FArkivskuff F
Livet før oss
Tidsbildet bak navnene: husmenn og tjenestefolk, utvandring, epidemier, skole, arv og hverdag i Norge før 1950.
Navn og årstall blir levende først når du forstår hvordan folk levde. Hva betydde det å være husmann, inderst eller tjenestejente? Hvorfor dro så mange til Amerika? Hva tok livet av barna, og hvordan foregikk skolegangen på 1800-tallet?
Denne skuffen gir deg tidsbildet bak kildene – nøkternt og med henvisning til historikere og statistikk. Start gjerne med hverdagslivet på 1800-tallet, og gå videre til temaene som dukker opp i din egen slekt.
F1Hverdag og arbeid
- Hverdagsliv på 1800-tallet: arbeid, mat og bolig for vanlige folk Norge var et bondesamfunn der de fleste levde av jorda og havet. Her er oversikten over hvordan forfedrene dine faktisk levde – arbeid, mat, bolig og sykdom. Begynn her →
- Husmenn og husmannsplasser: livet på plassen Husmannen leide en plass av gården og betalte med arbeid. Her er livet på plassen, kontrakten og hvordan du finner husmenn i kildene.
- Dreng og tjenestejente: livet som tjenestefolk på gården Tjenestefolk var en del av de fleste gårdsbruk før i tiden. Her er livet de levde – og hvordan du finner dem i kildene.
- Kår og føderåd: når de gamle overlot gården Før alderstrygden fantes, var kårkontrakten pensjonen på bygda. Slik finner du kårbrev og kårfolk i kildene.
F2Sykdom og død
- Svartedauden i Norge: hva skjedde i 1349, og hvordan endret den landet? I 1349 seilte et engelsk skip mot Norge – og få måneder senere var landet forandret. Slik rammet svartedauden Norge.
- Spanskesyken i Norge 1918–1920: bølgene, dødstallene og kirkebøkene Mellom 13 000 og 15 000 nordmenn døde av spanskesyken – dobbelt så mange som eldre oversikter antydet. Slik rammet epidemien, og slik ser du den i kirkebøkene.
- Tæring: tuberkulosen som preget Norge Rundt 1900 var det rundt 7000 tuberkulosedødsfall årlig i Norge. Slik preget tæringen slekta di, og slik står sykdommen i kirkebøkene.
- Barnedødelighet før i tiden: tall, årsaker og hva kirkebøkene viser Rundt 1900 døde omtrent hvert tiende barn før det fylte ett år. Her er tallene, årsakene og sporene du kan finne i kirkebøkene.
F3Samfunn og rettigheter
- Legd og fattigvesen: slik tok bygda seg av de fattige Før 1900 var det bygda som måtte ta seg av de fattige – gjerne på omgang mellom gårdene. Slik fungerte legden, og slik finner du legdslemmene i kildene.
- Odelsrett og åsetesrett: hvem arvet gården? Odelsretten har røtter tilbake til norrøn tid og avgjorde hvem som fikk gården. Slik har reglene endret seg – fra eldste sønn til likestilling.
- Omgangsskolen og allmueskolen: slik gikk barna på skole Før det fantes skolehus, kom læreren til barna. Slik fungerte omgangsskolen og allmueskolen – og slik finner du forfedrene dine i skoleprotokollene.
- Konfirmasjon før i tiden: fra påbud i 1736 til kirkebokas karakterer I 1736 ble konfirmasjon påbudt i Danmark-Norge, og i 176 år var den tvungen. Kirkebøkene forteller om alder, kunnskaper og atferd.
- Når fikk kvinner stemmerett i Norge? Tidslinjen 1884–1913 11. juni 1913 vedtok Stortinget enstemmig allmenn stemmerett for kvinner. Men veien dit gikk over nesten 30 år – skritt for skritt.
F4Utvandringen
F5Fritid og foreningsliv
- Fritid før i tiden: helg, ferie og underholdning i Norge 1850–1950 Før 1919 var fri tid et privilegium for få. Slik fikk vanlige folk helg, ferie og underholdning – og slik finner du spor av det i kildene.
- Kortspill i gamle dager: gnav, whist, kasino og vri åtter Fra gnavkort med gjøk og narr til whist-kvelder og Mossefirkort. Slik var kortspillene norske familier faktisk spilte.
- Basar, tombola og loddsalg: lotteriene i lokalsamfunnet Basaren har vært en viktig inntektskilde for frivillige organisasjoner i mange lokalsamfunn – og en fast tradisjon på bedehuset, i skolen og i idrettslaget. Her er historien, reglene og kildene.
- Bingo i Norge: fra foreningskveld til bingohall Bingo vokste fra italiensk lotterispill til å bli en stor pengespillform i Norge – og en viktig inntektskilde for lag og foreninger.
- Travsport og totalisator: hesten, travbanen og veddemålene Trav var folkelig underholdning lenge før Bjerke åpnet i 1928. Her er historien om hesten, banene og veddemålene – og hvordan du finner forfedrenes hester i kildene.
- Tippekupongen: historien om en norsk lørdagstradisjon I over 75 år har nordmenn krysset H, U og B på lørdager. Her er historien om tippekupongen, fra brakken på Smestad til mobiltelefonen.
- Pengespill i Norge gjennom tidene: lotterier, tipping og monopolet Lotterier, tipping og trav har fulgt nordmenn i tre hundre år. Her er historien om pengespillet i Norge – og om hvorfor staten tok enerett.
- Hasardspill i norsk lov: fra spilleforbud til enerett Norge har forbudt lykkespill i flere hundre år. Her er lovene som har regulert hasardspillet – og hvordan du finner saker om ulovlig spill i arkivene.