Husmenn og husmannsplasser: livet på plassen

En husmann var en person som leide en hustomt – med eller uten jord – av en gårdbruker, og som regel hadde egen husstand. Husmannsvesenet var en del av norsk bygdeliv fra rundt 1600 til begynnelsen av 1900-tallet, og nådde toppen i 1855 med nesten like mange husmenn (87 000) som gårdbrukere (91 000).

Hva var en husmann?

Husmannen leide et lite jordstykke med en tomte av en gårdbruker, bygde seg hus dersom det ikke fantes fra før, og drev et lite jordbruk på egen hånd. Husmannsplassen var ikke særskilt matrikulert og utgjorde ingen skyldsatt eiendom, men inngikk som en del av gården – husmannen var dermed eiendomsløs leietaker.

Husmannen hadde som regel selvstendig husstand med kone og barn. Med plassen fulgte ofte beiterett for dyrene og rett til å ta ut ved til brensel fra skogen. Husene husmannen bygde selv, var hans eiendom – men jorda var det ikke.

Plassen lå gjerne i utkanten av hovedbruket, på den dårligste jorda gården eide, med lite drivverdig jord. Husmennene hadde heller ikke anledning til å ha leieboere. Vil du forstå husmannens plass i det gamle bondesamfunnet, er det nyttig å lese om hverdagslivet på 1800-tallet for vanlige folk.

Husmenn med og uten jord

Kildene skiller mellom to typer husmenn, avhengig av om plassen hadde jordvei til åker og eng:

Husmann med jord

Hadde et lite jordstykke til åker og eng. Vanligst på Østlandet og i Trøndelag. I 1855 fantes det 65 000 husmenn med jord.

Husmann uten jord

Leide bare tomten med husene, og måtte livnære seg med arbeid – for gårdeieren eller andre. I 1855 fantes det 22 000 husmenn uten jord. I Nord-Norge ble slike ofte kalt strandsittere.

På Vestlandet og i Nord-Norge var fiske ofte attåtnæring eller hovedyrke, og husmannsvesenet utviklet seg derfor annerledes der. I Nord-Norge nådde vesenet også toppen noe senere enn på Østlandet.

Arbeidsplikten: slik betalte husmannen leien

Leien for plassen ble betalt på tre måter, ofte i kombinasjon: pliktarbeid for gårdeieren, kontanter, eller matvarer som korn og grønnsaker. Pliktarbeidet var kjernen i forholdet.

Arbeidsplikten besto oftest av dagsverk i vinnene – vårvinna, slåtten og kornskurden. De kontraktsfestede pliktdagene utgjorde ofte ikke mer enn 1–3 dager i hver vinne. I tillegg kom annet arbeid for gårdeieren utover de kontraktsfestede pliktdagene.

I perioden 1754–1854 hadde eiendomsløse dessuten plikt til å ta seg arbeid.

Husmannskontrakten

Kontraktene som ble skrevet, gjaldt som regel på livstid for husmannen og enken etter ham – men med vilkår om «akt og lydighet» mot husverten.

Husmannsloven av 24. september 1851 påbød skriftlig kontrakt mellom gårdbruker og husmann, opprettet av husbonden i overvær av to vitner, og husmannen skulle ha levert et eksemplar. Loven ga også husmannen rett til én fridag i uka fra arbeidsplikten hvis han hadde mottatt dyrket plass, og to dager ukentlig ved feste etter lovens § 2. Kontrakten kunne ikke pålegge husmannens kone arbeid hos husbonden.

Et viktig vern: ble kontrakt ikke opprettet innen ett år etter at husmannen tok plassen i bruk, anses plassen festet på husmannens og etterlevende hustrus levetid, så lenge hun forble enke. I praksis bodde likevel mange husmenn på oppsigelse, med faste flyttedager 14. april eller 14. oktober – lovens livstidsfeste ble ikke alltid fulgt.

Hvor mange husmenn var det?

Husmannsvesenet vokste kraftig fra 1600-tallet og utover. I matrikkelen fra 1665 er husmannsplasser omtrent ikke nevnt, mens det i 1801 var et betydelig antall. Utviklingen av antall husmenn i Norge ser slik ut:

I 1855 var det nesten like mange husmenn (87 000) som gårdbrukere (91 000). I tillegg fantes det 22 000 leilendinger, 29 000 dagarbeidere og 55 000 faste tjenestefolk. Husmenn med jord (65 000) var altså klart vanligst, mens 22 000 var uten jord.

Hvorfor forsvant husmannsvesenet?

Fra midten av 1800-tallet gikk husmannsvesenet tilbake, og etter 1855 falt tallene jevnt (i Nord-Norge noen årtier senere). Årsakene var flere:

• Nye utveier åpnet seg: industriarbeid, fiskerier, arbeid i byene og utvandringen til Amerika.
• Mekaniseringen av jordbruket gjorde husmannens arbeidskraft mindre nødvendig for gårdbrukerne.
• Flere fikk mulighet til å kjøpe plassen sin og bli småbrukere.

Etter jordloven av 1928 fikk husmennene rett til å løse inn sine plasser, og denne adgangen ble brukt i stor utstrekning. Nedgangen i husmannsplasser falt sammen med opprettelsen av småbruk. Rundt århundreskiftet ble enkelte plasser nær byene kjøpt fri – på Holmen i Aker ble Hagan og Besserud kjøpt og bygget om.

Slik finner du husmenn i kildene

Husmenn kan være krevende å følge i kildene: de registreres ofte bare med patronym (for eksempel «Ole Olsen») uten fast etternavn, og de flyttet mye omkring. Men med riktig fremgangsmåte finner du dem.

1. Folketellingene

Folketellingene er hovedkilden. I folketellingen 1801 er «Husmand med jord» og husmenn uten jord registrert som egne stillingsbetegnelser, og tellingen skiller mellom gårder og husstander innenfor gårder – en husmannsfamilie registreres på den gården plassen ligger under. Husmenn uten jord kan også gjemme seg under betegnelser som «lever af hænders arbejde» (dagarbeidere/leietakere).

Landsomfattende nominative folketellinger finnes for årene 1801, 1865, 1875, 1891, 1900 og 1910, og tellingene til og med 1910 er søkbare i Digitalarkivet. Den første norske folketellingen, fra 1769, var derimot numerisk – uten navn. Personopplysninger som er minst 100 år gamle, kan søkes i Digitalarkivet.

Når du har funnet en husmann i en telling, kan du bruke folketellingsfinneren til å spore ham videre fra telling til telling. Har du problemer med å tolke kolonnene og forkortelsene, hjelper guiden om å lese en folketelling.

2. Bygdebøker og lokal litteratur

Bygdebøker og lokalhistorisk litteratur kan ha opplysninger om husmannsplassene i området ditt. Slik finner du bygdeboka for slekta.

3. Andre arkiver

Verkseierarkiver og gårdskontoer kan inneholde egne hovedbøker registrert for husmenn – for Egelands Verk finnes for eksempel hovedbok for husmenn 1853–1857 og 1865–1867, skannet hos Nasjonalarkivet. Slike bøker viser hva hver husmann skyldte og betalte. Alt dette søkes i Digitalarkivet.

Husmannen i samfunnet

Husmannen og familien hans sto lavt på den sosiale stigen. Eiendomsløse som husmennene hadde ikke stemmerett, og allmenn stemmerett for menn var et hovedkrav i Thrane-bevegelsen (1848–1851). I 1855 fantes det 55 000 faste tjenestefolk, og mange unge fra husmannskår fant arbeid i tjeneste på gårdene.

Mange husmenn kjøpte etter hvert plassen sin – særlig etter jordloven av 1928 – eller dro til byene og Amerika. Les mer om utvandringen til Amerika hvis slekta di forsvinner fra plassen omkring århundreskiftet.

Ofte stilte spørsmål

Hva er forskjellen på husmann og leilending?

Husmannen leide en liten plass med eller uten jord under en gård, mens det i 1855 fantes 22 000 leilendinger i tillegg til 87 000 husmenn. Begge gruppene var eiendomsløse, men husmannen drev et lite jordbruk på en plass under gården og betalte ofte med arbeid for gårdeieren.

Fantes det husmenn i byene?

Husmannsvesenet gjaldt først og fremst bygdelivet, men rundt byene ble plasser i utkantstrøk brukt som husmannsplasser – på Holmen i Aker var det for eksempel 3 plasser i 1723 og 7 plasser på Vestre Holmen i 1875. Rundt århundreskiftet ble enkelte av disse plassene kjøpt fri og bygget om.

Hva betyr «husmann med jord» i folketellingen?

Det betyr at husmannen leide en plass med jordvei til åker og eng, slik at familien kunne drive et lite jordbruk. «Husmann uten jord» betyr at han bare leide tomten og måtte livnære seg ved arbeid. Skillet er registrert som egne kategorier i folketellingen 1801.

Kunne en husmann bli kastet ut av plassen?

Etter husmannsloven av 1851 skulle plassen festes på livstid hvis det ikke ble skrevet kontrakt innen ett år, og kontraktene gjaldt som regel på livstid for husmannen og enken hans. I praksis bodde likevel mange på oppsigelse med faste flyttedager 14. april og 14. oktober, og vilkåret om «akt og lydighet» gjorde stillingen skjør.

Hvor finner jeg gamle husmannskontrakter?

Bevarte kontrakter finnes i lokalhistorisk litteratur og i arkivmateriale hos Arkivverket. En kjent kontrakt fra gården Hval på Hadeland fra 1826 er gjengitt hos Norgeshistorie.no. Sjekk også bygdeboka og lokalhistoriske foreninger for området ditt.

Kilder

1. Folketellingen 1801, Oppland – Arkivverket / Digitalarkivet
2. Folketellinger – Digitalarkivet
3. Norske folketellinger – SSB
4. Husmann – Store norske leksikon
5. Husmannsplass – Store norske leksikon
6. Husmannsvesenet – Norgeshistorie.no (Universitetet i Tromsø)
7. Husmannskontrakt fra Hval 1826 – Norgeshistorie.no
8. Husmannsvesenet i lover og forordninger – lokalhistoriewiki.no

Endringslogg

1. 3. oktober 2026 Publisert og kontrollert mot kildene som står oppført.

Ser du noe som er feil eller utdatert? Meld feil i denne guiden – rettelser blir ført inn her.

Hentet fra https://tidsbildet.net/livet-for-oss/husmenn-og-husmannsplasser/ · Kilder kontrollert 3. oktober 2026