Folketelling 1875: alle som var til stede – slik bruker du tellingen
Folketellingen 1875 ble utført 3. januar 1876, med 31. desember 1875 som tellingsdag. Den er delvis søkbar i Digitalarkivet, og fordi hver familie står samlet med fødested og fødselsår, er den en av de beste kildene for å følge slekten din på 1800-tallet.
Kort svar
- Tellingsdag 31. desember 1875. Innsamlingen begynte 3. januar 1876, etter kongelig resolusjon av 23. oktober 1875.
- Innhold navn, yrke, posisjon i familien, ekteskapelig status, fødselsår, fødested, trossamfunn og statsborgerskap – og i relevante områder samisk eller kvensk opphav, utsæd og husdyrhold.
- Tilgang delvis søkbar og skannet i Digitalarkivets søk for folketellingen 1875. Originalene oppbevares i statsarkivene, skipslistene i Riksarkivet.
- Befolkning tellingen viste 1 813 424 hjemmehørende innbyggere i Norge, og omfattet rundt 99 % av befolkningen.
Hvorfor folketellingen 1875 er nyttig for slektsforskere
Folketellingen 1875 er en nominativ telling: hver familie står samlet, og du ser slektskapsforholdet mellom personene. Telleenheten var bosteder – våningshus på landet og bygårder i byene – og innenfor hvert bosted ble familiene ført for seg. Det gjør tellingen godt egnet til å identifisere familiegrupper.
I motsetning til tidligere tellinger, som registrerte den hjemmehørende folkemengden, omfattet tellingen 1875 alle faktisk tilstedeværende personer, med særskilt angivelse av midlertidig fraværende.
Fra og med 1865 inneholder de statlige folketellingene opplysninger om fødested. I 1875-tellingen har du derfor både fødselsår og fødested, noe som ofte peker deg direkte mot riktig kirkebok for videre forskning.
Hva ble registrert i spesiallistene?
Tellingsmaterialet består av hovedlister (oversikter over tellingskretser, uten personopplysninger) og spesiallister (med personopplysninger). På landet ble spesiallistene sendt ut på forhånd – blant annet ved hjelp av skolebarn – slik at opplysningene var klare når telleren kom fra hus til hus fra 3. januar 1876.
| Felt | Hva det forteller deg |
|---|---|
| Navn | Navn på alle som var til stede |
| Yrke | Ofte gammel yrkestitel – se ordlista over gamle yrker |
| Posisjon i familien | Personens rolle i husholdningen |
| Ekteskapelig status | Personens sivilstand |
| Fødselsår | Årstall, ikke full dato – sjekk kirkeboka for nøyaktig dato |
| Fødested | Peker deg mot riktig kirkebok |
| Trossamfunn | Trossamfunnet personen tilhørte |
| Funksjonshemninger | Fysiske og psykiske funksjonshemninger ble registrert |
| Statsborgerskap | Personens statsborgerskap |
| Samisk/kvensk opphav | Bare registrert i områder der det var relevant |
Utsæd, husdyr og sjøfolk
Der det var relevant, inneholdt tellingen også opplysninger om utsæd og husdyrhold. Et konkret eksempel fra tellingen er Hjelkremshavnen i Kristiansund prestegjeld, der brukeren Marie Hansdatter er oppført med poteter som utsæd og 2 kuer og 7 fe/sauer.
Opplysningene om kreaturhold og utsæd ble for hvert herred ekstrahert på egne arbeidsskjemaer. Dette arbeidet begynte i februar 1876 og ble avsluttet i november samme år, og resultatene inngikk i landbruksstatistikken som utkom i 1880.
Det finnes egne lister for sjøfolk, med skipet som telleenhet. Skipslistene oppbevares i Riksarkivet. Har du sjøfolk i slekta, kan du også sammenligne med sjømannsruller og mønstringsprotokoller.
Slik søker du i folketellingen 1875
- Start med ett navn: Du må i det minste vite navnet på én person du leter etter. Ved svært vanlige navn som Ole Olsen eller Anne Hansdatter trenger du også bopel og gjerne alder eller fødselsår.
- Bruk Digitalarkivets eget søk: Gå til søket for folketellingen 1875 i Digitalarkivet. Husk at stavemåtene kunne variere – prøv gjerne navnevarianter og søketriks.
- Smal av søket: Kombiner navn med fødselsår og sted. Fødestedsopplysningen gjør det enklere å skille personer med samme navn fra hverandre.
- Sjekk originalen: Tellingen er delvis søkbar og skannet. Ikke alt er transkribert ennå – det pågår arbeid med å gjøre resten søkbar. Kan du ikke finne noen, kan personen stå i en del som ennå ikke er søkbar, eller navnet kan være feilskrevet.
Særtrekk og fallgruver ved 1875-tellingen
I byene ble tellingen bestyrt av magistraten og utført av rodemestere ansatt ved fattigvesenet eller andre som magistraten fant skikket. I flere byer – blant annet Kristiania, Tønsberg, Skien, Kragerø og Arendal – ble det helt eller delvis brukt frivillige tellere.
Kristiania kjøpstad besto i 1875 av menighetene Vår frelser, Jakob, Trefoldighet, Johannes, Gamle Aker, Paulus, Grønland (med Oslo sokn) og Garnisonsmenigheten. Kjenner du til hvilken menighet familien hørte til, blir det enklere å avgrense søket.
Vær kildekritisk: Opplysningene kunne bli gitt til telleren av et hvilket som helst familiemedlem eller en nabo, og noe kan derfor ha vært feil. Les mer om dette i kildekritikk i slektsforskning.
Fra telling til telling
De landsomfattende nominative folketellingene i Norge er 1801, 1865, 1875, 1891, 1900 og 1910, i tillegg til bytellinger i 1870 og 1885. For å følge en familie over tid, bør du sjekke nabotellingene:
- Folketellingen 1865 – første telling med fødested, ti år tidligere
- Folketellingen 1891 – neste landsomfattende telling
Se oversikten over alle kildene på temaside om folketellinger.
Ofte stilte spørsmål
Hvorfor ble folketellingen 1875 utført i 1876?
Tellingsdagen var 31. desember 1875 – alle opplysninger gjelder for denne datoen. Innsamlingen av spesiallistene begynte imidlertid først mandag 3. januar 1876, da tellerne gikk fra hus til hus. Tellingen var bestemt ved kongelig resolusjon av 23. oktober 1875.
Er hele folketellingen 1875 søkbar i Digitalarkivet?
Nei, den er delvis tilgjengelig i søkbar og skannet form. Det pågår arbeid med å transkribere og gjøre søkbar den delen som ennå ikke er søkbar. Finnes ikke personen i søket, kan hen likevel stå i de skannede listene.
Hva er forskjellen på hovedlister og spesiallister?
Hovedlistene er oversikter over tellingskretsene og inneholder ingen personopplysninger. Spesiallistene er selve personlistene, med navn, yrke, fødselsår, fødested og de øvrige opplysningene.
Var alle med i tellingen?
Tellingen omfattet rundt 99 % av befolkningen. I motsetning til tidligere tellinger ble alle faktisk tilstedeværende personer talt, med særskilt angivelse av midlertidig fraværende – ikke bare den hjemmehørende folkemengden.
Hvor finner jeg folk som var til sjøs?
Sjøfolk ble registrert på egne skipslister, med skipet som telleenhet. Skipslistene oppbevares i Riksarkivet, mens resten av tellingen oppbevares i statsarkivene.
Kilder
- Søk i folketellingen 1875 – Digitalarkivet / Arkivverket
- Folketellinger – Digitalarkivet / Arkivverket
- Kristiania kjøpstad, folketelling 1875 – Nasjonalarkivet / Digitalarkivet
- Hjelkremshavnen i Kristiansund prestegjeld – Digitalarkivet
- Folketellingen 1875 – Registreringssentral for historiske data (RHD), UiT
- Folketellingen 1875 – Wikipedia (norsk)
- Norway Folketelling 1875 – FamilySearch
Endringslogg
- Publisert og kontrollert mot kildene som står oppført.
Ser du noe som er feil eller utdatert? Meld feil i denne guiden – rettelser blir ført inn her.