Folketelling 1801: den første tellingen med alle navn – slik søker du
Folketellingen 1801 er den første landsomfattende nominative folketellingen i Norge: Alle personer er oppgitt med navn, og for første gang er også alle kvinnene med. Tellingen er komplett i søkbar og skanna form i Digitalarkivet, og var den første folketellingen fra noe land som ble dataregistrert for allmenn bruk.
Kort svar
- Tellingsdato Søndag 1. februar 1801, i hele det dansk-norske riket.
- Innhold Navn, alder, sivilstand, stilling i husholdet og yrke – men ikke fødested.
- Antall personer 883 603 mennesker i Norge, hvorav rundt 10 prosent bodde i byene.
- Tilgang Hele tellingen er gratis og søkbar i Digitalarkivet, og originalene er skannet.
- Neste telling med navn Ikke før 1865.
Hva er folketellingen 1801?
Norge fikk sin første folketelling allerede i 1769, men den var summarisk: Den inneholdt bare talloppgaver for hvert sogn, ingen navn. Tellingen i 1801 var noe helt annet. Den ble avholdt i hele det dansk-norske riket og er en av de aller første riksdekkende, moderne folketellingene på individnivå.
I en nominativ telling listes personene opp med navn, alder, stilling i husstanden og yrke. Hver familie står samlet, slik at du kan se slektskapsforholdene mellom personene. Tellingen ble administrert via amtmennene, som formidlet kongens brev videre til sogneprestene på landet og «rodemeistrane» i byene. De førte listene etter et ferdigtrykt skjema, noe som ga nokså ensartet føring for hele landet.
Tellingen har en spesiell plass i forskningshistorien: Den var den første folketellingen fra noe land som ble dataregistrert for allmenn bruk, allerede tidlig på 1970-tallet. Originalene oppbevares i Riksarkivet.
Hva ble registrert – og hva mangler?
Skjemaet hadde faste rubrikker for gårds- eller gatenavn, personenes navn og posisjon i familien, alder, ekteskapelig status og yrke. Befolkningen ble delt inn i familier (husstander), som kunne omfatte både slektninger, tjenestefolk og leieboere.
| Felt | Hva det inneholder | Merk |
|---|---|---|
| Navn | Fornavn og etternavn (patronym og/eller gårdsnavn) | Kreativ skrivemåte – prøv varianter ved søk |
| Familiestilling | Husfar, kone, sønn, datter, foreldre, tjenestefolk, losjerende | Kombinert ofte med yrke i samme kolonne |
| Sivilstand | Ugift, gift, enkemann, enke – og antall ganger gift | Folk kunne være gift eller blitt enkefolk opp til fem ganger |
| Alder | Det løpende aldersåret, iberegnet | Jo høyere alder, jo mer usikker |
| Yrke/levevei | Samtidige betegnelser som «Jordemoder», «Læredreng» | Skrivemåten fra 1801 må brukes i søket |
| Bosted | Gård/gate, sogn, prestegjeld, amt | Fødested ble ikke registrert i 1801 |
Alderen stemmer ofte ikke
Alderen i 1801-tellingen ble oppgitt ut fra førstkommende fødselsdag. En person som nettopp hadde fylt 20 år, står altså oppført som 21 år gammel. Alle nyfødte står som ett år gamle.
I tillegg stemmer den oppgitte alderen ofte ikke: Jo høyere alder, jo mer usikker blir den gjerne. Bruk alderen som et søkeintervall på flere år, ikke som et eksakt fødselsår.
Hvem ble telt – og hvor?
Personene ble registrert der de hadde fast bopæl, ikke der de tilfeldigvis befant seg på telledagen. Sjøfolk og folk på reisefot er derfor tatt med der de var hjemmehørende. Alle tjenestepliktige soldater ble notert særskilt, med betegnelser som nationale soldater, dragoner, gevorbne og landværnsoldater.
På land skiller tellingen mellom gårder og husstander innenfor gårder. Det er felles ark for hele gårdsbruket med husmannsplasser – ikke eget ark for hver husstand. En husmannsfamilie registreres altså på gården plassen ligger under, og husstandsnummeret skifter når du kommer over i en ny familie.
Slik søker du i folketellingen 1801
Søket gjøres fra Digitalarkivets søkeside for tellingen 1801. Du må i det minste vite navnet på én eller flere av personene du leter etter. Ved vanlige navn som Ole Olsen eller Anne Hansdatter kan du få mange treff, og det er nyttig å også vite bosted og eventuelt alder eller fødselsår.
Søket kan avgrenses med søkebegrep som bosted, etternavn, fornavn, fødselsår, kjønn, familiestilling og merknader. Et eksempel fra tellingen: I Revierstrædet i Christiania bodde skomagermester Johannes Bakke (f. 1767) med datteren Ingeborg Maria, skomagersvend Christian Nielsen og en rekke tjenestefolk.
- Start med navn og sted Fyll inn fornavn og bosted (gård, by eller sogn). Ikke fyll inn alle feltene – det snevrer inn søket og kan gjøre at du går glipp av treff.
- Bruk jokertegn Stjernen (*) erstatter en eller flere bokstaver, spørsmålstegnet (?) erstatter én bokstav – og du må skrive minst to tegn i tillegg til jokertegnet. «Did*» fanger opp Didrik, Diderik, Diderich og Didrich.
- Prøv ulike skrivemåter Navnene er skrevet med nokså kreativ skrivemåte. «ann*» gir Anne, Anna, Anni og Annette; «*ristine» gir både Christine og Kristine.
- Sjekk originalen Når du har funnet et treff, se den skanna originalen for å kontrollere transkripsjonen – og for å se nabofamiliene.
Samtidige skrivemåter du må kjenne
Status-/stillingsfeltet i tellingen kombinerer sivilstand, stilling i husholdet og yrke, med samtidige skrivemåter. Du må søke på 1801-formene, ikke moderne ord:
- Ugivt / Givt
- Ugift / gift
- Tiienestefolk
- Tjenestefolk – jenter og karer i tjeneste på gården
- Logeer
- Losjerende – folk som leide husrom hos familien
- Jordemoder / Giordemoder
- Jordmor – samme yrket kan altså være skrevet på to måter
- Læredreng
- Lærling
Yrkestittelen «Jordemoder» gir 38 treff i fritekstsøk, mens «Giordemoder» gir 10 treff til. Søker du i stedet på yrkeskoden i forskningsfilene, får du totalt 78 treff – 30 flere enn fritekstsøket. Mange flere gamle yrkestitler finner du i oversikten over gamle yrkestitler.
Typiske feil og fallgruver
Det er feil på mange nivåer i tellingen: i den originale tellingen, i transkripsjonen og i kodingen. Digitalarkivet har dessuten brukt kunstig intelligens til deler av lesingen av gotisk skrift, og det er derfor en del skrivefeil i transkripsjonene. AI-lesingen kan gi helt umulige «ord» i transkripsjonen – sjekk alltid den skanna originalen når teksten virker feil.
Noen steder kan gårdsnavn mangle i eget felt. I Nittedal har Digitalarkivet hengt gårdsnavnet på etternavnet med understrek, f.eks. «Ole Torgersen_holm» – noe som gjør søk vanskelig hvis du ikke kjenner til dette. Husmenn kan også mangle gårdsnavn; familiene som kommer bak hovedfamilien uten tilføyd gårdsnavn, antas å tilhøre hovedgården.
Tellingen har også mangler i selve originalmaterialet: Hele Holt prestegjeld (sognene Holt, Dypvåg og Flosta) og gårdene i Maridalen i Aker mangler. Kvinner hadde som regel ikke samme etternavn som ektemann og barn, så ikke avgrens søket på etternavn når du leter etter en kvinne.
Mer om hvordan du tolker kolonner, forkortelser og feil finner du i guiden om å lese en folketelling, og om generell kildekritikk i slektsforskning.
Forskningsfilene: 42 variabler for den som vil grave dypere
For den som vil analysere tellingen i Excel, tilbyr Digitalarkivet forskningsfiler som semikolonseparerte csv-filer med én rad per person og 42 variabler – for hele landet samlet eller fylkesvis. Filene inneholder alder, kjønn, ekteskapelig stilling, stilling i husholdet, yrke og navn. Amtene i 1801 tilsvarer tilnærmet fylkesinndelingen før 2019.
Fem av variablene er maskingenerert av IPUMS ved University of Minnesota, i samarbeid med RHD ved Universitetet i Tromsø: personnummeret i husstanden (PERNUM), husstandsnummeret (HHOLD) og pekere til personens mor, far og ektefelle innenfor husstanden (MOMLOC, POPLOC og SPLOC). Vær oppmerksom på at 10 prosent eller flere av disse pekerne kan vise seg å være feil, særlig for komplekse husstander. Hver person har dessuten et unikt PFID-nummer, som kan brukes til å finne personen i Digitalarkivet, i den skannede originalen og i Norsk historisk befolkningsregister.
Vil du i stedet raskt finne hvilke tellinger en bestemt person finnes i, kan du bruke Folketellingsfinner.
Før og etter 1801
Før 1801 finnes den summariske tellingen fra 1769, med talloppgaver for hvert sogn. Etter 1801 var det et stort gap fram til neste bevarte landsomfattende telling i 1865 – den første med fødested. Se guiden om folketellingen 1865.
De neste landsomfattende tellingene er 1865, 1875, 1891, 1900 og 1910, i tillegg til bytellinger i 1870 og 1885. Alle er tilgjengelige i Digitalarkivet – se oversikten på temasiden om folketellinger.
Ofte stilte spørsmål
Når ble folketellingen 1801 avholdt?
Tellingen ble skrevet ned søndag 1. februar 1801, i hele det dansk-norske riket. Personene ble registrert der de hadde fast bopæl, ikke der de tilfeldigvis befant seg på telledagen.
Finnes fødested i folketellingen 1801?
Nei. Fødested ble ikke registrert i 1801 – de geografiske opplysningene gjelder bare bostedet. Fødested kom først med folketellingen 1865.
Hvorfor står en person som nettopp fylt 20 år oppført som 21?
Alderen ble oppgitt ut fra førstkommende fødselsdag, slik at det løpende aldersåret er iberegnet. Alle nyfødte står som ett år gamle.
Hvor mange mennesker bodde i Norge i 1801?
Folketallet regnes ut fra tellingen til 883 603 mennesker, hvorav omtrent 10 prosent bodde i byene.
Mangler noe av tellingen 1801?
Ja. Hele Holt prestegjeld (sognene Holt, Dypvåg og Flosta) og gårdene i Maridalen i Aker mangler i tellingen. Ellers er tellingen den første som er bevart for hele landet, skannet i sin helhet og komplett i søkbar form.
Kilder
- Folketeljinga 1801 – Digitalarkivet
- Folketellinger – Digitalarkivet
- Forskningsdata fra folketellingen 1801 – Digitalarkivet
- Variabler, kolonner og felt i folketellingen 1801 – Arkivverket
- Veiledning for samlefilene fra folketellingen 1801 – Arkivverket
- Folketellinga 1801 – lokalhistoriewiki.no
- Folketellinger – Slekt og Data
- Søk i Digitalarkivet – Slekt og Data
- Gårdsnavn i folketellingen 1801, Nittedal – Slekt og Data
Endringslogg
- Publisert og kontrollert mot kildene som står oppført.
Ser du noe som er feil eller utdatert? Meld feil i denne guiden – rettelser blir ført inn her.