Kildekritikk i slektsforskning: når kildene ikke stemmer
Kildekritikk betyr at du vurderer hvor opplysningene kommer fra, hvem som ga dem, og hvor nær i tid de ble nedtegnet – før du tar dem til deg. I slektsforskning er dette forskjellen mellom et pålitelig slektstre og et som ser imponerende ut, men sprek ved første etterprøving.
Kort svar
- En primærkilde ligger nærmest hendelsen i tid og rom; en sekundærkilde gjengir og tolker primærkilder, som en bygdebok eller et slektstre på nett.
- Ingen kilde er feilfri – heller ikke kirkebøkene. Presten kunne glemme innføringer, og folketellinger kan inneholde feil på flere nivåer – i original, transkripsjon og koding.
- Ved motstrid: finn flest mulig uavhengige kilder, se på originalen – ikke bare avskriften – og vektlegg etter nærhet i tid til hendelsen.
- Aldri kopier andres slektstrær ukritisk. En kilde som utelukkende bygger på en eldre kilde, er ikke uavhengig og har ikke selvstendig vitneverdi.
- Dokumenter alltid hvilke kilder du har brukt, og merk usikker opplysning som usikker.
Primærkilde eller sekundærkilde – hva er forskjellen?
En primærkilde er kilden som ligger nærmest i tid og rom til det som skjedde, blant de kildene vi har til rådighet. Dåpsinnførselen i kirkeboka, skrevet av presten kort tid etter dåpen, er en typisk primærkilde til dåpen.
En sekundærkilde gjengir opplysninger fra en eller flere primærkilder og tolker dem. En bygdebok, for eksempel Bygdebok for Skjåk bind 3, er et klassisk eksempel: forfatteren har satt sammen opplysninger fra kirkebøker, tingbøker og andre kilder til en fortelling. Begrepet brukes også om direkte avskrifter av vanskelig tilgjengelige primærkilder.
Det finnes også en nyansering som slektsforskere ofte bruker: man skiller egentlig mellom primær- og sekundærinformasjon, ikke primær- og sekundærkilder. Informasjon er primær hvis den ble gitt av noen med førstehåndskunnskap – et øyenvitne eller en deltaker – og nedtegnet raskt mens hukommelsen var fersk. Én og samme kilde kan inneholde begge deler: en dødsattest viser primærinformasjon om selve døden, men opplysningene om fødsel og foreldre er annenhånds, gitt av pårørende som kan ha misforstått eller husket feil.
Kirkebok, bygdebok og netttre – hvordan rangere dem?
Kirkebøkene fungerte som folkeregistre i gamle dager, og er i dag viktige kilder for slektsgranskere. Presten skulle føre inn kirkelige handlinger jevnlig og så snart som mulig etter at de skjedde – men i realiteten kunne innføringer ta tid, noe som åpnet for uteglemmelser og feil. Det finnes et betydelig antall skrivefeil i navn og datoer, og personer kan bli blandet sammen.
Bygdeboka ligger et hakk lavere. Den bygger på primærkildene, men forfatteren har valgt, tolket og kan ha tatt feil. Og en kilde som utelukkende bygger på en eldre kilde, er ikke uavhengig av denne – den har derfor ikke selvstendig vitneverdi. En sekundærkilde basert på tendensiøst materiale kan dessuten forsterke skjevhetene i fremstillingen.
Nederst på stigen står andres slekttrær på tjenester som Geni eller FamilySearch. De kan være nyttige ledetråder, men du vet ikke hvilke kilder som ligger bak – eller om noen har kontrollert dem i det hele tatt. Behandle dem som hypoteser du skal etterprøve, ikke som fakta. Også ved andre nettsøk er kritisk vurdering av nettoppslag nyttig for å kontrollere avsenderen og kilden bak opplysningene.
Hvorfor spriker alderen i folketellingene?
Det hender ofte at samme person oppgis med ulik alder i ulike tellinger. Det er flere gode grunner.
For det første er datoer, årstall og beløp blant det vanskeligste å kvalitetssikre, spesielt hvis bare én primærkilde oppgir tallene. Jo lenger det er mellom hendelsen og nedtegningen, desto mer utsatt er hukommelsen for feil.
For det andre var informantens motivasjon med på å spille. Militære ruller kan inneholde feilaktige fødselsdatoer gitt av frivillige som var for unge til å melde seg – og pensjonister kunne «justere» ekteskapsdato eller tjenestetid for å kvalifisere seg.
For det tredje kan feilen ligge i selve tellingen, i transkripsjonen eller i kodingen. Arkivverket er tydelig på at det finnes feil på mange nivåer i folketellingsdata, og at opplysninger ikke bør tas for god fisk uten etterkontroll. I 1801-tellingens datafiler finnes det tilsynelatende to mannlige jordmødre – den ene var enkemann etter en jordmor, den andre en ren feilkoding.
Husk også at en folketelling bare er et øyeblikksbilde av husholdningen på telletidspunktet. Barn født etter en telling og døde før neste blir aldri registrert, og inn- og utflyttinger angis ikke. Og i 1920-tellingen er Regine Væhle registrert på Hjelmelandsgaten 35, mens det utfylte skjemaet viser at hun bare var på besøk, med fast adresse Grua stasjon på Gjøvikbanen. Personen sto der – men bodde ikke der.
Vil du kontrollere en alder mot originalen, kan du slå opp i Digitalarkivet, der skannede originaler er tilgjengelige. Hver person i de transkriberte folketellingene har et unikt PFID-nummer (personforekomstidentitet), som du kan bruke til å finne personen i husstandskontekst, i den skannede originalen og i Norsk historisk befolkningsregister.
Vil du ha mer hjelp med tolkingen, har vi en egen guide om hvordan du leser en folketelling, og egne sider for de enkelte tellingene, som folketellingen 1865 og folketellingen 1900.
Slik vekter du motstridende opplysninger
Når to kilder sier ulike ting om samme hendelse, finnes det en tenkelig rekkefølge å gå frem i:
- Finn flest mulig kilder. Ved mistanke om feil er det viktigste du kan gjøre å samle flere kilder. Motstrid mellom kilder kan avsløre at én av dem er feilaktig – eller til og med forfalsket.
- Se på originalen. Slå opp i Digitalarkivet, der skannede originaler er tilgjengelige. En transkripsjon eller indeks kan være feil, og gammel håndskrift kan være vanskelig å lese – det er originalen du skal stole mest på, den indekserte informasjonen kan være feil. Har du problemer med skriften, hjelper guiden om gotisk skrift.
- Vektlegg etter nærhet i tid. Informasjon nedtegnet raskt av noen med førstehåndskunnskap trumfer informasjon gitt lenge etterpå. Nøyaktigheten avtar med tiden, uansett om informasjonen regnes som primær eller sekundær.
- Vurder informantens motivasjon og kjennskap. Visste informanten det han eller hun oppgav? Hadde han noe å vinne på å lyve eller runde av?
- Sjekk om andre har sett det samme. Se om andre som har arbeidet med materialet, for eksempel bygdebokforfattere, har funnet uregelmessigheter.
Ved motstrid mellom ministerialbok og klokkerbok, uten andre uavhengige kilder, er det vanlig å anta at ministerialboka er mest korrekt – klokkerboka var i utgangspunktet et duplikat av denne. Les mer om forskjellen i artikkelen om ministerialbok og klokkerbok.
Tegn på at to opplysninger ikke gjelder samme person
Noen ganger er ikke problemet at kildene spriker – men at du egentlig ser på to ulike personer. Typiske varselsignaler er livshendelser som ikke gir mening (et barn døpt før det ble født), to folketellinger for samme år, eller to gravkilder for ulike år. Sjekk om navnene er like, men datoer og steder vidt forskjellige: to kvinner med samme navn, gift med menn med samme navn i samme by, kan godt være to personer.
Som tommelfingerregel kan fødselsdatoer inntil 5 år fra hverandre fortsatt potensielt tilhøre samme person, mens et stort avvik – for eksempel født i 1863 mot 1845 – tyder på at det dreier seg om to. Dette gjelder særlig ved vanlige etternavn, der uriktige flettinger skjer oftere.
Faren med å kopiere andres slektstrær
Det er fristende å importere en ferdig slektsgren fra et netttre og spare timer med arbeid. Men du vet ikke hva som ligger bak. Har vedkommende sett originalkildene, eller kopiert fra noen som kopierte fra noen – der feilene forplantes videre?
Regelen er enkel: siter bare kilder du selv har sett. Mottar du informasjon annenhånds, skal du identifisere hvem som leverte opplysningen. Uten kildedokumentasjon er informasjonen ubevist.
I samarbeidstre som FamilySearch skjer det dessuten feilaktige flettinger av personer. Finner du en fletting som ser feil ut, kan den angres via endringsloggen: klikk på «Fletteanalyse», deretter «Angre fletting», og fyll ut begrunnelsen. Finner du klargjørende informasjon som ikke finnes i kildene, legg igjen et notat på Samarbeid-fanen i personens profil, så andre unngår samme feilen.
Slik dokumenterer du usikkerhet
Poenget er at usikkerheten skal være synlig, både for deg selv og for andre.
- Én kildehenvisning per hendelse, minimum. Hver hendelse i en familiegruppeopptegnelse bør ha minst én kildehenvisning – og alle kilder du har funnet, skal dokumenteres, også de som spriker.
- Forklar avvik. Ved avvik mellom kilder skal du i kommentarfeltet forklare hva du tror er årsaken til forskjellen.
- Bevisprosessen er en kjede. Fra kildene finner du informasjon, fra informasjonen velger du bevis, fra bevisene trekker du konklusjoner – og konklusjonene skal inneholde kildehenvisninger som peker tilbake til kildene.
- Merk avledede kilder riktig. Når primærinformasjon kopieres fra et originaldokument, forblir informasjonen primær – selv om den nye kilden er avledet. Men du skal fortsatt oppgi hvor du fant den.
Bruker du et slektsprogram, gjør dette jobben enklere. Se oversikten over slektsprogram og verktøy. Og skal du skrive slektshistorie, er dokumenterte kilder hele forskjellen mellom gjetninger og historie – les mer i guiden om å skrive slektshistorie.
Sjekkliste: vurder kilden steg for steg
- Hvem skrev ned opplysningen, og hvor nær i tid skjedde det?
- Hadde informanten førstehåndskunnskap – eller gjentok han noe han hadde hørt?
- Hadde informanten noe å vinne på å vri opplysningen?
- Har du sett originalen, eller bare en avskrift, transkripsjon eller indeks?
- Er kilden uavhengig, eller bygger den på en annen kilde du kan gå til direkte?
- Stemmer opplysningen med andre kilder – og hvis ikke, hva forklarer avviket?
- Er du sikker på at det gjelder samme person, og ikke to med like navn?
- Har du oppgitt kilden, og markert usikker opplysning som usikker?
Er du ny i slektsforskning, er kildekritikk kanskje det viktigste du lærer etter selve søketeknikken. Start gjerne med hovedguiden om slektsforskning for nybegynnere, eller se oversikten over kirkebøker på nett og bygdebøker.
Ofte stilte spørsmål
Er kirkebøker alltid mer pålitelige enn folketellinger?
Ikke alltid, men de ligger ofte nærmere hendelsen i tid. En dåpsinnførsel skrevet av presten kort etter dåpen, veier tyngre enn en alder oppgitt i en folketelling ti år senere. Men kirkebøkene har også feil – presten kunne glemme innføringer, blande sammen personer og skrive feil navn og datoer. Vektlegg alltid etter nærhet i tid og informantens kjennskap til saken.
Hva gjør jeg når to folketellinger viser ulik alder på samme person?
Nøyaktigheten i informasjon avtar med tiden, så en alder oppgitt lenge etter fødselen er mer utsatt for feil. Se etter en kilde som ligger nærmere fødselen, som en dåps- eller fødselsinnførsel i kirkeboka. Er avviket mindre enn cirka 5 år, kan det fortsatt dreie seg om samme person. Er avviket stort, bør du vurdere om det faktisk er to ulike personer.
Kan jeg stole på bygdeboka?
Bygdeboka er en sekundærkilde – en gjenfortelling og tolkning av primærkildene. Bruk den gjerne som veiviser til hvor du skal lete, men etterprøv de viktige opplysningene i kirkebøker og andre primærkilder. Bygdebokforfattere har også gjort en jobb du kan dra nytte av: de kan ha funnet uregelmessigheter i materialet.
Hvordan merker jeg usikre opplysninger i slektstreet mitt?
Oppgi kilden for hver hendelse, og bruk kommentarfeltet til å forklare avvik mellom kilder. Skriv for eksempel «født ca. 1843 ifølge folketellingen 1865, kirkeboka oppgir 1845 – usikkert». Slik ser både du og andre at opplysningen ikke er endelig avklart.
Hvordan kontrollerer jeg en opplysning mot originalen?
Slå opp i Digitalarkivet, der skannede originaler er tilgjengelige. Hver person i de transkriberte folketellingene har et unikt PFID-nummer (personforekomstidentitet), som kan brukes til å finne personen i husstandskontekst, i den skannede originalen og i Norsk historisk befolkningsregister.
Kilder
- Slektsgranskning – Arkivverket / Digitalarkivet
- Kildetips: migrasjon – Arkivverket
- Veiledning til 1801-folketellingens datafiler – Arkivverket
- Kildekritikk – lokalhistoriewiki.no
- Slektshistoriske kilder – lokalhistoriewiki.no
- Kirkeboken – lokalhistoriewiki.no
- Hjelp: Feilkilder – lokalhistoriewiki.no
- Information Baby Steps – FamilySearch Wiki
- Feilaktige flettinger i FamilySearch-slektstreet – FamilySearch Blog
- Transfer the Information – FamilySearch Wiki
Endringslogg
- Publisert og kontrollert mot kildene som står oppført.
Ser du noe som er feil eller utdatert? Meld feil i denne guiden – rettelser blir ført inn her.