Lage slektstre: oppsett, gratis mal og verktøy som fungerer
Et slektstre er en grafisk oversikt over slekta di – men det finnes i flere varianter, og feil valg i starten skaper mye ekstra arbeid. Her får du forklart forskjellen på anetavle og etterslektstavle, hva som bør stå om hver person, og om papirmal, slektsprogram eller nettjeneste passer best for deg.
Kort svar
- «Slektstre» er et fellesbegrep: en anetavle viser forfedrene dine, en etterslektstavle viser etterkommerne til en person.
- Per person bør du som minimum notere navn samt tid og sted for fødsel og død – og en kildehenvisning.
- Kombinasjonen av navn, fødselsdato og dødsdato fungerer som en slags «personnummer» i slektsforskning.
- Papirmal egner seg for de fire nærmeste generasjonene, mens slektsprogram eller nettjeneste er bedre når treet vokser.
- Du kan laste ned og fylle ut en gratis anetavle her på Tidsbildet.
Anetavle, etterslektstavle eller slektstre – hva er forskjellen?
Slektstavle er fellesbegrepet for grafiske oversikter over slekter, og det finnes to hovedtyper: anetavler som viser forfedre, og etterslektstavler som viser etterkommere. Begge omtales også som slektstrær.
En anetavle er i utgangspunktet enkel å bygge opp, fordi hvert individ har to foreldre: deg selv øverst eller nederst, så to foreldre, fire besteforeldre, åtte oldeforeldre og så videre. Ved anesammenfall – altså at foreldrene dine er i slekt med hverandre – vil samme person måtte oppgis flere steder i tavla.
Etterslektstavler kan derimot være langt mer kompliserte. Antall individer per generasjon er ikke gitt på forhånd, og siden hver person bare skal stå én gang, kan linjene krysse hverandre. Det er derfor lurt å starte med en anetavle og eventuelt skrive etterslekten som løpende tekst eller i et program.
Hva skal med om hver person?
I et klassisk slektstre begrenses opplysningene per person til navn samt tid og sted for fødsel og tid og sted for død. Et tenkt eksempel: «Ole Jacob Haug. Født 1.12.1895 i Arendal. Død 17.7.1947 i Arendal.»
Kombinasjonen av navn, fødselsdato og dødsdato fungerer som en slags «personnummer» i slektsforskning. Flere personer samme sted kunne dele navn, men neppe også fødsels- og dødsdato.
Skriv datoer i formatet dd.mm.aaaa, med dag, måned og år. Mangler dag og måned, registrerer du bare årstallet.
Praktiske navneregler
Får du flere personer med samme navn i treet, bruk suffiksene «d.e.»/«d.y.» eller «sr.»/«jr.», og romertall hvis det er mange. Legg også til alle navnevarianter personen er kjent under – for eksempel jentenavn fra før ekteskapet og navn etter ekteskapet.
Merk også at eldre kilder ofte har andre skrivemåter. I personsøket på Digitalarkivet kan du bruke søketegnene * og ? for å treffe varianter, noe vi går grundigere gjennom i guiden om å søke etter forfedre.
Slik setter du opp slektstreet, steg for steg
- Velg utgangspunkt Bestem om treet skal vise forfedre (anetavle) eller etterkommere (etterslektstavle). Et godt utgangspunkt er å starte med deg selv og jobbe bakover.
- Start med det du vet Fyll inn deg selv, foreldre og besteforeldre fra det du og slektningene husker. Spørsmål til eldre slektninger finner du i vår spørsmålsguide.
- Finn kilder Bekreft opplysningene i kirkebøker og folketellinger på Digitalarkivet. Kirkebøkene fungerte som gamle dagers folkeregistre og er viktige kilder for slektsgranskere.
- Noter kilde for hver opplysning En god kildehenvisning inneholder minst navn på kilden, hvilken type hendelse det gjelder (for eksempel dåp), dato, sidetall og postnummer – og gjerne lenke eller ID ved digitale kilder.
- Utvikle treet gradvis Bekreft én generasjon om gangen i kildene før du går videre, og noter kilde for hver opplysning etter hvert som du legger den inn.
Papirmal, slektsprogram eller nettjeneste?
Svaret avhenger av hvor langt du har kommet og hva du vil bruke treet til.
| Løsning | Passer for | Begrensninger |
|---|---|---|
| Papirmal / utskrift | De fire nærmeste generasjonene, oversikt | Blir uoversiktlig når treet vokser; kilder må noteres for hånd |
| Lokalt slektsprogram | Store trær, full kontroll over dataene på egen maskin | Krever litt innlæring; deling krever eksport |
| Nettbasert tjeneste | Deling og samarbeid med andre slektsforskere | Dataene lagres på nettet; andres feil kan spre seg |
Papirmal: best i starten
En papirmal er oversiktlig og gratis, og den tvinger deg til å tenke gjennom oppsettet. Slekt og Data tilbyr et gratis slektstre til nedlasting som dekker foreldre, besteforeldre, oldeforeldre og tippoldeforeldre – altså de fire generasjonene nærmest deg. Du kan også bruke vår anetavle-generator til å skrive ut en ferdig mal du fyller ut selv.
Slektsprogram: for store trær
Slektsprogrammer finnes i to lagringstyper: lokale programmer der alt lagres på egen datamaskin, og nettbaserte tjenester der informasjonen lagres på nettet og kan deles med andre brukere. Eksempler på programmer for Windows er Brothers Keeper, Disgen, Legacy, Embla Familie og Slekt, Family Historian, Gramps, Heredis og RootsMagic.
Alle seriøse slektsprogram støtter filformatet Gedcom (GEnealogical Data COMmunications), som brukes til å overføre slektsinformasjon mellom programmer. Men vær obs: formatet får ikke med seg all informasjon, for eksempel ikke alle bilder. Se guiden vår om slektsprogram for PC og Mac for mer.
Nettjenester: bra til deling – med fallgruver
Nettbaserte tjenester som FamilySearch, MyHeritage, Geni og Ancestry lagrer treet ditt på nettet og gjør det enkelt å samarbeide. Men tjenester som MyHeritage og Geni har fått kritikk fordi brukere ukritisk deler uverifisert informasjon. Når en feil slektning deles flere ganger, skaper det rot i mange slektstrær – og det kan være umulig å få fjernet informasjon andre har lastet ned.
Slik viser du kilder i slektstreet
Et slektstre uten kilder er bare en påstand. Skillet mellom primærkilder og sekundærkilder er viktig: en primærkilde er en original kilde som gir direkte informasjon om en hendelse – for eksempel en kirkebok eller en folketelling. Bare selve dokumentet eller et bilde (skanning) av det teller som primærkilde.
Sekundærkilder er bearbeidet informasjon, som avskrifter av kirkebøker, bygdebøker, slektsbøker, aviser og opplysninger funnet på nettet. Disse bør dobbeltsjekkes mot primærkilden. Slekt og Data anbefaler å finne to uavhengige kilder til alle viktige opplysninger, siden alle kilder kan inneholde feil.
Gir to kilder motstridende informasjon, bør du vurdere hvilken som er mest pålitelig, eventuelt bruke formuleringen «født cirka 1803» og forklare valget i en merknad. Les mer om dette i guiden om kirkebøker på nett.
Tips når treet blir stort
Etter hvert som du kommer lenger bakover, vokser treet raskt. Da hjelper nummerering.
Blant de vanligste nummereringssystemene for anetavler er Von Stradonitz’ system, Hagers system og Lorenz’ system. I Hagers system angis slektskap med romertall for generasjon og arabertall for individ: far blir I-1 og mor I-2, og i besteforeldregenerasjonen blir farfar II-1, farmor II-2, morfar II-3 og mormor II-4. For å finne foreldrene til et individ dobler du tallet for å finne mor i generasjonen over, og trekker fra 1 for å finne far – foreldrene til III-4 er dermed IV-7 og IV-8.
Med et slikt system kan du alltid finne veien tilbake gjennom treet, selv i et program som viser alt grafisk. Og skal du til slutt formidle funnene dine i tekst, har vi en guide om å skrive slektshistorie eller slektsbok.
Ofte stilte spørsmål
Finnes det gratis mal for slektstre?
Ja. Slekt og Data tilbyr et gratis slektstre til nedlasting som dekker foreldre, besteforeldre, oldeforeldre og tippoldeforeldre, og du kan skrive ut en gratis anetavle i vår anetavle-generator.
Skal jeg lage anetavle eller etterslektstavle?
Start med anetavle – den er enklere å bygge opp fordi hvert individ har to foreldre. Etterslektstavler blir fort mer kompliserte, siden antall individer per generasjon ikke er gitt på forhånd, og linjene kan krysse hverandre.
Hvor mange generasjoner bør et slektstre dekke?
Det er helt opp til deg. Mange starter med de fire generasjonene de kan fylle ut fra egen hukommelse og slektninger, og utvider etter hvert som de finner kilder i kirkebøker og folketellinger.
Kan jeg flytte slektstreet mitt mellom programmer?
Ja, via filformatet Gedcom, som alle seriøse slektsprogram støtter. Vær klar over at formatet ikke får med seg all informasjon, for eksempel ikke alle bilder.
Kilder
- Start slektsforskning – Digitalarkivet
- Anetavle – lokalhistoriewiki.no
- Hagers system – lokalhistoriewiki.no
- Hva er en kilde? – Slekt og Data
- Kildehenvisning og registrering av slektsdata – Slekt og Data
- Hvilket slektsprogram skal jeg velge? – Slekt og Data
Endringslogg
- Publisert og kontrollert mot kildene som står oppført.
Ser du noe som er feil eller utdatert? Meld feil i denne guiden – rettelser blir ført inn her.