Digitalarkivet: slik søker du – og finner det søket ikke viser

Digitalarkivet er Arkivverkets gratistjeneste med skannede og transkriberte kilder fra 1500-tallet og frem mot i dag – og et av de viktigste verktøyene for alle som driver slektsforskning i Norge. Men å få treff krever litt teknikk: du må vite forskjellen på personsøk og kildesøk, og forstå at ikke alt er søkbart. Denne guiden går gjennom søkene steg for steg.

Hva er Digitalarkivet?

Digitalarkivet er Arkivverkets digitale publiseringskanal, med materiale fra Riksarkivet, de åtte statsarkivene, Samisk arkiv og Helsearkivet. Tjenesten startet i 1998 som et samarbeid mellom Statsarkivet i Bergen og Historisk institutt ved Universitetet i Bergen, og ble åpnet 23. januar 1998.

I dag finner du kilder fra 1500-tallet og fremover: kirkebøker, folketellinger, emigrantlister, sjøfartsregister, skatt, auksjoner og skifte, og materiale fra andre verdenskrig. Ved 20-årsjubileet i 2018 hadde tjenesten over 32 millioner søkbare poster med personopplysninger og 33 millioner skannede sider.

Alt er gratis og åpent for alle. For å lage pdf-hefter av skannede sider må du logge inn. Trenger du hjelp med dokumenthåndtering eller innlogging, har Nordperspektiv guider om dokumenter og innlogging.

Søkbart eller skannet? Den viktigste forskjellen

Digitalarkivet inneholder to hovedtyper materiale, og forskjellen avgjør hvordan du må søke:

• Søkbare kilder er transkriberte – noen har skrevet av innholdet slik det står i originalen, også kjente feil. Disse kan du søke i med navn.
• Skannede kilder er bilder av originalsidene. Her må du bla deg frem til riktig sted og lese håndskriften selv.

Mange kilder finnes i begge varianter. I trefflister og i Finn kilde ser du hva som gjelder: du kan filtrere på form – alle formater, skannet, søkbar, fulltekst, lyd og video. Det er også verdt å vite at folketellingen 1910 er søkbar i sin helhet, men ikke skannet.

Personsøket: slik finner du en bestemt person

Personsøket er der du søker på navn. Grunnoppskriften er enkel:

1. Åpne personsøket på digitalarkivet.no og skriv inn fornavn og etternavn.
2. Legg eventuelt til ca. periode personen levde – for eksempel fødselsår.
3. Trykk Søk og se gjennom trefflisten.
4. Sorter og filtrer i sidefeltet hvis trefflisten blir lang – men med omhu (se nedenfor).

Fyll ikke inn alle feltene. Hvert ekstra felt innsnevrer søket, og én liten feil – et galt årstall, et galt sted – kan gjøre at du går glipp av personen du faktisk leter etter. Start bredt og snevr inn gradvis.

Jokertegn og varianter

Navn ble skrevet på mange måter før i tiden. I personsøket kan du bruke * som jokertegn for null, ett eller flere tegn – bak, foran eller inni et ord. Søker du på Otili*, får du både Otilia og Otilie. Du kan også bruke | for eller-søk.

Variantsøk er automatisk slått på, så du får treff på nærbeslektede stavemåter uten å gjøre noe. Vil du søke på én bestemt stavemåte, kan du skru det av med en avkrysningsboks. Mer om navnevarianter i guiden om å søke etter forfedre.

Avansert personsøk

I personsøket kan du avgrense på:

• periode (årstall)
• kildekategori
• geografi, ned til kommunenivå
• personalia og hendelsesinformasjon
• relatert person

Den geografiske inndelingen er basert på kommunestrukturen slik den var i 1947 – ikke dagens. Grenser og navn har endret seg mange ganger, så det du finner i dagens kart stemmer ikke alltid med hva som står i kildene.

Et nyttig triks: du kan søke på to personer samtidig hvis begge er oppført på samme hendelse – for eksempel bruden og brudgommen i en vielse, eller foreldre og barn i en dåpsnotis.

Transkripsjonsfeil du bør kjenne til

En del av de transkriberte kildene er laget med kunstig intelligens som leser gotisk skrift, og det gir en del skrivefeil. Står det «AMF – Ancestry, MyHeritage og FamilySearch» i høyre kolonne ved en rar skrivemåte, er det mest sannsynlig en feil i avskriften. Da bør du sjekke det skannede originalbildet – det er alltid avskriften som kan ta feil, aldri originalen. Trenger du hjelp til selve håndskriften, se guiden om gotisk skrift.

Finn kilde: når du skal finne riktig kirkebok eller telling

Finn kilde brukes til å finne selve kildene – ikke personer. Her kan du ikke søke på personnavn, med mindre navnet tilfeldigvis er en del av kildeinformasjonen. Oppskriften for folketellinger er:

1. Åpne Finn kilde og velg område under Geografi.
2. Velg Folketellinger som kategori.
3. Klikk Søk – og du får alle tellinger for området, merket med om de er skannet, søkbare eller begge deler.

De landsdekkende nominative folketellingene som er tilgjengelige og søkbare, er 1801, 1865, 1875, 1891, 1900, 1910 og 1920. I tillegg finnes nyere kommunale tellinger, som Moss 1914, Hamar 1920, Bergen 1922 og Trondheim 1925. Statlige tellinger er sperret i 100 år, kommunale i 60 år.

Har du behov for detaljene i én bestemt telling, har vi egne guider, for eksempel om folketellingen 1865 og folketellingen 1910.

Slik finner du alle kirkebøker i et prestegjeld

Kirkebøkene er lagt ut fra alle prestegjeld i Norge, men den nyeste informasjonen er stengt på grunn av personvernlovgivningen. For å finne dem:

1. Åpne søkeskjemaet for skanna kirkebøker i Digitalarkivet.
2. Fyll ut feltet for prestegjeld – ingen andre felt behøves.
3. Trykk Søk, og du får alle kirkebøkene for prestegjeldet.

Kirkebøkene var gamle dagers folkeregistre, og de søkbare gir opplysninger om personer «fra vugge til grav». Men merk deg forskjellen på ministerialbok og klokkerbok – begge bør sjekkes, for de kan inneholde ulike opplysninger.

Detaljsøk på kilder og kildeid

Har du allerede funnet en interessant kilde, kan du søke den opp direkte. I kildesøket kan du søke på Asta-sti, kildens tittel og kildeid. Kildeid er kildens sekssifrede løpenummer i databasen – søket må innledes med kid: etterfulgt av nummeret, eller en kommaseparert liste om du vil ha flere kilder.

Ett forbehold: kilder uten registrert start- eller sluttår ekskluderes fra kildesøk når du angir årstall i søket. Finner du ikke en kilde du vet finnes, kan årsaken være at den mangler årstallsregistrering – prøv uten årstall.

Når treffene uteblir: sjekkliste

1. Ta vekk felt – søk med bare navn, uten sted og årstall.
2. Prøv jokertegn – for eksempel Hansen* eller til og med bare fornavnet med * bak.
3. Sjekk om kilden er skannet uten transkripsjon – i så fall må du bla i bildene.
4. Sjekk geografien – personens bosted kan ha ligget i et annet prestegjeld eller en annen kommune enn du tror. Husk kommunestrukturen fra 1947.
5. Sjekk skrivemåten – står AMF i høyre kolonne, kan avskriften ta feil. Se på originalbildet.
6. Prøv to personer – søk på brudepar eller foreldre og barn samtidig.

Hvis du fortsatt står fast, kan kildekritikken hjelpe deg med å vurdere om opplysningene du bygger på, faktisk stemmer.

Fra treff til funn: lenker, HBR og nedlasting

Permalenker og person-id

Hvert treff i personsøket har en fast adresse du kan bokmerke eller dele med andre. ID-en finner du rett under personens navn eller sist i adressefeltet i nettleseren. Den begynner gjerne med p for person, fulgt av en bokstav for kildetype – pf for person i folketelling, pd for person ved dåp – og fjorten siffer, for eksempel pf01063298029994.

HBR-knappen

I personsøket kan du sjekke om HBR-knappen er klikbar. HBR står for Historisk befolkningsregister, og gir en samlet informasjonsliste om personen – på tvers av kilder. Når HBR-lenken i øvre høyre hjørne er aktiv, finnes det flere kilder om personen du er inne på. Søk i HBR gir dessuten treff på alternative skrivemåter, og inkluderer også aviskilder som dødsannonser.

Nedlasting

Folketellingsdata kan lastes ned som semikolonseparerte csv-filer, hele landet samlet eller fylkesvis. Slik gjør du det:

1. Høyreklikk på lenken til filen og velg «Lagre linken som» eller «Lagre mål som».
2. Åpne tekstfilen (vanligvis .txt) i et regneark.
3. Filtrer og søk med tekstfiltre som «begynner med» eller «inneholder».

Hver person har et unikt PFID-nummer som kan brukes til å finne personen igjen i Digitalarkivet, i den skannede originalen og i Norsk historisk befolkningsregister. Csv-filene for folketellingen 1801 inneholder 42 variabler, deriblant fornavn, patronymikon, slektsnavn, familiestilling, sivilstand, levevei og bostedsnavn.

Skal du skrive ut skannede sider, er det verdt å vite at mange kilder er skannet på oppslag – to sider per bilde. For å få hver side på hvert sitt A4-ark må du logge inn og lage et pdf-hefte, og kan da velge å splitte bildet i to.

Godt å vite før du setter i gang

Tre detaljer som ofte avgjør om du finner frem:

• Brukerforumet i Digitalarkivet har over 1 million besvarte spørsmål. Har du et konkret problem, er sjansen stor for at noen har spurt om det før.
• Folketellingen 1910 inneholder full fødselsdato for alle personer, og tilleggsopplysninger om hjemvendte norsk-amerikanere – utflyttingsår, hjemflyttingsår, bosted før utflyttingen og siste bosted og stilling i Amerika.
• Folketellingen 1865 er inndelt i prestegjeld, og det var stort sett samsvar mellom prestegjeld og kommuner det året – prøv prestegjeldet med samme navn som kommunen.
• Databasen «Døde 1951–2017» er midlertidig tatt ned på grunn av vedlikehold.

Er du helt fersk i slektsforskning, er nybegynnerguiden det naturlige utgangspunktet – og temasiden om kilder og arkiv gir deg oversikten over alt annet som finnes.

Ofte stilte spørsmål

Er Digitalarkivet gratis?

Ja, Digitalarkivet er en gratistjeneste fra Arkivverket, åpen for alle. For enkelte funksjoner, som å lage pdf-hefter av skannede sider, må du logge inn.

Hvorfor finner jeg ikke bestefar i personsøket?

Vanligste årsaker: navnet er skrevet annerledes i kilden, kilden er ikke transkribert (bare skannet), eller du har fylt inn for mange felt som innsnevrer søket. Ta vekk felt, bruk jokertegn, og sjekk om kilden må bla i manuelt.

Hva er forskjellen på personsøk og Finn kilde?

Personsøket søker på navn i transkriberte kilder. Finn kilde søker på kildene selv – du kan ikke søke på personnavn der, bare finne riktig kirkebok, telling eller annen kilde for et område.

Hvordan finner jeg kirkebøkene for et bestemt prestegjeld?

Åpne søkeskjemaet for skanna kirkebøker, fyll ut feltet for prestegjeld og trykk Søk. Ingen andre felt behøves. Husk at prestegjeld og sokn har endret seg over tid – Arkivverkets oversikt over prestegjeld- og sognhistorikk hjelper deg.

Kan jeg laste ned folketellinger?

Ja, folketellingsdata kan lastes ned som semikolonseparerte csv-filer, for hele landet eller fylkesvis. Høyreklikk på lenken og velg «Lagre linken som» – filen lagres som tekstfil og kan åpnes og filtreres i et regneark. Hver person har et unikt PFID-nummer som kan brukes på tvers av tjenester.

Kilder

1. Avansert personsøk – Digitalarkivet / Arkivverket
2. Finn kilde – Digitalarkivet / Arkivverket
3. Spørsmål om skannede kilder – Digitalarkivet / Arkivverket
4. Spørsmål om søkbart materiale – Digitalarkivet / Arkivverket
5. Slik bruker du metadataredigering – Digitalarkivet / Arkivverket
6. Digitalarkivet 20 år – Arkivverket
7. Slektsgranskning – Arkivverket
8. Veiledning for samlefiler for folketellinger – Arkivverket
9. Variabler/kolonner/felt i folketellingen 1801 – Arkivverket
10. Søk i Digitalarkivet – Slekt og Data
11. Folketellinger – Slekt og Data
12. Digitalarkivet – lokalhistoriewiki.no
13. Hjelp: Historisk befolkningsregister – lokalhistoriewiki.no

Endringslogg

1. 3. oktober 2026 Publisert og kontrollert mot kildene som står oppført.

Ser du noe som er feil eller utdatert? Meld feil i denne guiden – rettelser blir ført inn her.

Hentet fra https://tidsbildet.net/kilder-og-arkiv/digitalarkivet/ · Kilder kontrollert 3. oktober 2026