Folketelling 1891: innhold, feilkilder og søk i Digitalarkivet
Folketellingen 1891 ble avholdt med tellingsdato 1. januar 1891, og det ble talt 2 000 917 personer i Norge. Tellingen er i sin helhet tilgjengelig i skanna form i Digitalarkivet, og nesten hele den er også søkbar. Her er hva den inneholder, hvilke mangler du bør kjenne til, og hvordan du finner forfedrene dine i den.
Kort svar
- Tellingsdato 1. januar 1891.
- Omfang 2 000 917 personer ble talt, i 561 herreder.
- Innhold Hovedlister, huslister, personsedler, skipslister og jordbruksskjemaer – med mer detaljerte yrkesopplysninger enn tidligere.
- Tilgang Hele tellingen er skanna i Digitalarkivet; store deler er også søkbare. Noen herreder mangler fortsatt transkripsjon.
- Nyvinning Hver person ble ført opp på en egen personseddel med referanse til husholdningen.
Hva var nytt i folketellingen 1891?
Den største nyvinningen i 1891 var personsedlene. Hver enkelt person ble ført opp på en egen seddel, med referanse til husholdningen. Dette var en endring fra tidligere tellinger, der alle i husholdningen sto oppført på samme liste.
Tellingen ble ført på syv ulike skjemaer, til dels ulike for byer og landdistrikter: hovedlister, huslister og personsedler, et jordbruksskjema for hver husstand, egne skipslister med personsedler for mannskapet, og hovedsammendrag for hver tellekrets.
Opplysningene om yrker var mer omfattende enn i tidligere tellinger. Myndighetene hadde også stor interesse for befolkningens etnisitet, spesielt rettet mot samer og kvener.
Som ved folketellingen 1875 skulle alle være med, også sjøfolk i utlandet og i norske farvann. På landet gikk tellerne fra dør til dør, mens man i byene forventet at husstanden selv fylte ut skjemaene.
Hvordan ble tellingen gjennomført?
Tellingen ble utført med herredene og byene som hovedenheter. Materialet er organisert geografisk, med tellingskretser innenfor hvert herred. Et eksempel: Tysfjord herred i Nordland består av hovedsammendrag, hovedlister for fem tellingskretser, huslister og personsedler per krets, samt skipslister med personsedler.
Det offisielle statistiske verket fra tellingen ble utgitt av Det statistiske Centralbureau i Kristiania, med en innledende oversikt fremlagt 6. april 1898.
Hva står det i tellingen?
Personsedlene inneholder opplysninger om hver enkelt person. Husk at navnet på bostedet ikke står på personseddelen – det står på hovedlisten. Personseddelen viser kretsnummer og huslistenummer som du må finne igjen på hovedlisten.
| Opplysning | Hva du finner |
|---|---|
| Navn | Fornavn, patronym og/eller slektsnavn – bruken av patronym var under avvikling, så du kan ikke forutsi hvilken form som er brukt |
| Fødselsår | Oppgitt fødselsår stemmer ikke alltid – jo lenger tilbake i tid, jo større er muligheten for feil |
| Yrke | Mer detaljerte yrkesopplysninger enn i tidligere tellinger |
| Etnisitet | Stor interesse for etnisitet, særlig rettet mot samer og kvener |
| Bosted | Står på hovedlisten, kobles til personseddelen via kretsnummer og huslistenummer |
| Jordbruk | Eget skjema per husstand – men disse er bare unntaksvis bevart |
Hvordan søker du i folketellingen 1891?
Digitalarkivet har et eget søkeskjema for folketellingen 1891. Du kan fylle ut ett eller flere søkebegrep og slå av og på variantsøk. Tellingen er merket som «ufullstendig» fordi det fortsatt er noen kommuner som ikke er søkbare.
- Start med navn Du kan ikke forutsi om personene er oppført med patronym eller fast slektsnavn – bruk variantsøk.
- Bruk fødselsår med slingringsmonn Oppgitt fødselsår stemmer ikke alltid – jo lenger tilbake i tid, jo større er muligheten for feil.
- Sjekk bostedet på hovedlisten Personseddelen viser kretsnummer og huslistenummer – finn hovedlisten for kretsen for å se navnet på bostedet.
- Se etter personen flere steder Personer som var fraværende fra hjemmet, kan være telt også et annet sted.
- Fall tilbake på de skanna sidene Er området ditt ikke transkribert, kan du bla i de skanna sidene side for side.
Vil du finne en person på tvers av flere tellinger, kan du bruke Folketellingsfinner, som søker i flere tellinger samtidig. Har du ikke brukt folketellinger før, er slik leser du en folketelling et godt sted å starte.
Hvorfor er ikke alt søkbart?
Nesten hele 1891-tellingen ble lagt ut i søkbar form i Digitalarkivet i desember 2018, basert på avskrifter som Ancestry, MyHeritage og FamilySearch (AMF) hadde gjort, og som Arkivverket har rettighetene til.
Tellingen dekker totalt 561 herreder. Av disse var 155 fra før søkbare, og 40 var reservert – det vil si at Arkivverket ventet med å legge ut AMF-avskrifter fordi frivillige arbeidet med egne transkripsjoner som antas å holde høyere kvalitet. Bidraget fra AMF ble dermed 366 herreder.
Fylkene Buskerud og Nord-Trøndelag var ferdig transkribert av frivillige, og Sør-Trøndelag nesten ferdig. AMF-avskriftene fra disse områdene ble derfor ikke lagt ut i Digitalarkivet.
Feil og mangler du bør kjenne til
Undersøkelser av AMF-avskriftene viser omlag 0,5 prosent feil i avskriftene av personsedlene, og omlag 4 prosent feil i bostednavn fra hovedlistene. Det betyr at de fleste personopplysningene er pålitelige, mens bostednavn bør dobbeltsjekkes mot de skanna sidene.
AMF avskrev personsedler og hovedlister hver for seg, og Arkivverket bruker et dataprogram for å sette dem sammen. Når en personseddel viser til en tellingskrets som ikke finnes i hovedlisten – for eksempel krets 10 når det bare finnes 10a og 10b – kobles den ikke til riktig hovedliste. Personene mangler da navn på kretsen og bosted i det søkbare materialet.
Jordbruksskjemaene fra 1891-tellingen er bare unntaksvis bevart. Tellingen oppbevares i Riksarkivet, i arkivet «Statistisk sentralbyrå, Sosioøkonomiske emner, Folketellinger, boliger og boforhold».
Oppdager du feil i en avskrift, kan du rapportere det via rapportfunksjonen i Digitalarkivet. Planlegger du å rette opp en telling for et helt herred eller lage en ny avskrift, bør du kontakte Arkivverket på forhånd, slik at permanente lenker bevares.
1891-tellingen i sammenheng med de andre tellingene
De landsomfattende nominative folketellingene i Norge er 1801, 1865, 1875, 1891, 1900 og 1910, i tillegg til bytellingene 1870 og 1885. Nye folketellinger ble holdt i 1891, 1900 og deretter hvert tiår, og alle har personnavn.
Forrige tiårstelling var folketellingen 1875 med 1 813 424 personer, og den neste var folketellingen 1900 med 2 240 032 personer. Folketellingsfinner søker på tvers av flere tellinger samtidig.
Folketellingen 1891 er også tilgjengelig gjennom Historisk befolkningsregister, i tillegg til Digitalarkivet. Du finner en oversikt over alle tellinger på temasiden om folketellinger.
Ofte stilte spørsmål
Når ble folketellingen 1891 avholdt?
Tellingsdatoen var 1. januar 1891.
Er hele folketellingen 1891 søkbar i Digitalarkivet?
Nei, ikke helt. Hele tellingen er tilgjengelig i skanna form, men noen kommuner mangler fortsatt transkripsjon. Derfor er tellingen merket som «ufullstendig» i Digitalarkivet. Kommunene som er transkribert, er fullstendige for sin del.
Hvorfor mangler personen jeg søker på bostedsnavn?
Navnet på bostedet står på hovedlisten, ikke på personseddelen. Hvis koblingen mellom personseddel og hovedliste feilet – for eksempel ved kretsnumre som ikke stemmer overens – mangler personens krets og bosted i det søkbare materialet. Sjekk den skanna hovedlisten for området.
Hvor nøyaktige er avskriftene fra 1891-tellingen?
Undersøkelser viser omlag 0,5 prosent feil i avskriftene av personsedlene og omlag 4 prosent feil i bostednavn fra hovedlistene. Personopplysningene er stort sett pålitelige, mens bostednavn bør kontrolleres mot originalen.
Kan jeg rette feil jeg finner i tellingen?
Ja. Digitalarkivet har en rapportfunksjon der du kan melde fra om feil. Skal du rette opp en telling for et helt herred eller lage en ny avskrift, må du kontakte Arkivverket før du begynner, slik at ID-er og permanente lenker bevares.
Kilder
- Folketellingen 1891 – Statistisk sentralbyrå
- Om 1891-tellingen fra Ancestry, MyHeritage og FamilySearch – Digitalarkivet / Arkivverket
- Søk i folketellingen 1891 – Digitalarkivet
- Folketellinger – Digitalarkivet / Arkivverket
- Folketelling 1891 – arkivbeskrivelse – Nasjonalarkivet (Riksarkivet)
- Folketelling 1891, Tysfjord – innholdsoversikt – Digitalarkivet / Nasjonalarkivet
- Folketeljinga i 1891 – lokalhistoriewiki.no
- Folketellingen 1891 – Wikipedia (norsk)
Endringslogg
- Publisert og kontrollert mot kildene som står oppført.
Ser du noe som er feil eller utdatert? Meld feil i denne guiden – rettelser blir ført inn her.