Hopp til innholdet
TidsbildetSlekt, kilder og livet før oss
BFolketellinger

Slik leser du en folketelling: kolonner, forkortelser og typiske feil

En folketelling er en liste over alle som bodde på et sted på tellingstidspunktet, med navn, alder, yrke og familieforhold. Men kolonnene er fulle av korte forkortelser som «hf», «ug» og «mt», og opplysningene er ikke alltid riktige. Når du forstår hva forkortelsene betyr og hvor feilene kommer fra, får du langt mer ut av tellingene.

Kort svar

  • Kolonnene viser typisk navn, familiestilling, sivilstand, yrke, fødsel og fødested – og fra tellingen 1900 også bustatus.
  • De vanligste forkortelsene: hf = husfar, hm = husmor, s = sønn, d = datter, tj = tjenesteytende, ug = ugift, g = gift, e = enke/enkemann.
  • Bustatus i 1900: b = bosatt, mt = midlertidig til stede, f = fraværende.
  • Alder og fødselsår i tellingene er ofte unøyaktige – samme person kan ha ulike årstall fra telling til telling.
  • Kirkebøkene er som hovedregel den beste kilden til fødselsdato; bruk tellingen som støtte, ikke som sannhet.

Hvilke kolonner finner du i en folketelling?

De nominative tellingene – altså tellingene der personene er oppført med navn – ble stadig mer detaljerte utover 1800-tallet. Den første tellingen med navn var folketellingen 1801, med navn, alder, ekteskapelig status, stilling i husholdet og yrke. Fra 1865 kom også spørsmål om fødested, og kolonneutvalget ble utvidet.

I folketellingen 1900 var personkolonnene faste: personnummer, navn, kjønn, sivilstand, bustatus, stilling i familien, yrke, fødselsdato, fødested, statsborgerskap og trossamfunn. Under personlinjene kunne telleren dessuten føre merknader om arbeidsledighet, sykdom, etnisitet og språk.

I folketellingen 1910 skulle full fødselsdato oppgis for alle – første gang i en norsk telling. I tellingen 1900 gjaldt dette bare de aller yngste.

Typiske kolonner i tellingene 1801–1910
Kolonne Hva den viser
Navn Fornavn og etternavn – men stavemåten kunne variere fra telling til telling
Stilling i familien Hvem som er husfar, husmor, barn, tjenestefolk eller losjerende
Sivilstand Gift, ugift, enke/enkemann, separert eller fraskilt
Bustatus Om personen var bosatt, midlertidig til stede eller fraværende
Yrke Levevei eller livsstilling, ofte med gamle titler
Fødselsår eller dato Alder i de tidligste tellingene, full dato fra 1910
Fødested Kolonnen finnes fra og med 1865
Trossamfunn Registrert som kolonne i tellingen 1900 og som merknad under personlinjene

Forkortelsene for stilling i familien

Familiestillingen viser hvordan telleren oppfattet personene i husholdningen. I de søkbare tellingene i Digitalarkivet brukes faste forkortelser:

Forkortelser for stilling i familien
Forkortelse Betydning
hf Husfar
hm Husmor
s Sønn
d Datter
tj Tjenesteytende – tjenestefolk i husholdningen
fl Losjerende som hører til familien – ikke nødvendigvis en slektning
el Enslig losjerende med eget hushold
b Besøkende

Sivilstand: ug, g, e, s og f

Sivilstanden har fem faste forkortelser:

Forkortelser for sivilstand
Forkortelse Betydning
ug Ugift
g Gift
e Enke eller enkemann
s Separert
f Fraskilt

Merk at «s» og «f» betyr noe helt annet i sivilstandskolonnen enn i familiestillingen. Konteksten avgjør: står forkortelsen i sivilstandskolonnen, er «s» separert – står den i familiekolonnen, er det sønn.

Bustatus: hvem var hjemme på telledagen?

I tellingen 1900 ble hver person merket med hvor vedkommende faktisk befant seg på tellingstidspunktet. Tellingen ble gjennomført natta mellom 2. og 3. desember 1900, og det skilte mellom tre situasjoner:

Forkortelser for bustatus
Forkortelse Betydning
b Bosatt på stedet – fast beboer som var hjemme
mt Midlertidig til stede – på besøk eller i arbeid et annet sted
f Fraværende – fast beboer som ikke var hjemme

I teorien skulle en person som var borte hjemmefra føres to steder: som «f» på hjemstedet og som «mt» på oppholdsstedet. I praksis ble mange bare oppført ett sted. Finner du ikke noen i tellingen der du forventet det, kan det lønne seg å lete der personen eventuelt var på besøk eller i arbeid.

Etnisitet, språk og andre merknader

I tellingen 1900 ble det også ført forkortelser for etnisitet og språk under personlinjene. For etnisitet ble det brukt: n = norsk, l = lappisk, lf = lappisk fastboende, ln = lappisk nomadiserende, k = kvensk (finsk) og b = blandet. For språk sto n = norsk, l = lappisk og f = finsk (kvensk).

Sykdom ble også notert med forkortelser: b = blind, d = døvstum, s = sinnssyk og aa = åndssvak.

Hvorfor stemmer ikke alderen?

Alder og fødselsår er de opplysningene slektsforskere oftest bruker til å identifisere personer – og samtidig blant de minst pålitelige. Det er flere grunner til det.

Blant allmuen var det tidligere ikke noe stort behov for å huske nøyaktig fødselsår. Først da alder begynte å spille en rolle for obligatorisk skolegang, ble fokuset på fødselsåret mye sterkere. Samme person kan derfor opptre med ulike fødselsår i ulike kilder, og alderen kan endre seg fra telling til telling.

I tellingen 1801 ble alderen dessuten oppgitt ut fra førstkommende fødselsdag: en person som nettopp hadde fylt 20 år, ble ført som 21 år gammel. Det gir et systematisk avvik på opptil ett år fra det vi regner som alder i dag.

Beregnede fødselsår i tellingen 1910

I tellingen 1910 skulle alle oppgi full fødselsdato, men mange ble bare oppført med fødselsår eller alder, ofte omtrentlig angitt med «ca.». Ved registreringen i Digitalarkivet er alderen systematisk kopiert til et eget aldersfelt, og fødselsårsfeltet er fylt ut med et beregnet årstall. Et tenkt eksempel: «ca. 40 aar gml.» gir aldersfelt «40 ca» og fødselsår «1870 ca».

Digitalarkivet opplyser at det er mange feil i fødselsdatoene slik de er registrert i de originale tellingsskjemaene, og at det ofte ikke er samsvar med dåpsoppføringer i kirkebøkene. Som generell regel er datoen mindre sikker jo eldre personen er. Det fremgår alltid av datavisningen i Digitalarkivet dersom et fødselsår er beregnet.

Hva med fødestedet?

Også fødestedsopplysningene kan være upålitelige. Det er ofte ikke samsvar mellom det som står i tellingen og det du finner i kirkebøkene, og opplysningene kan variere fra telling til telling. Registreringssentralen for historiske data (RHD) har kodet fødested og andre variabler i tellingen 1910 som del av tilretteleggingen for forskningsbruk, men kodingen bygger på det telleren eller personen selv oppga – og det var ikke alltid riktig.

Andre typiske feil du bør se opp for

Før navneloven av 1923 var det ikke regel at navn skrives på én bestemt måte, og mange var ikke bevisste på navneskrivning før omkring 1925. Samme person kan derfor opptre med ulike stavemåter i ulike tellinger. Patronym og slektsnavn kunne også gå om hverandre, særlig i tellingene fra 1900 og 1910 – gir ikke et slektsnavn treff, bør du prøve patronymet. Se også slik søker du etter forfedre for flere søketriks.

Personer som er ført flere steder

Noen personer er oppført to ganger i samme telling – som oftest som «b» (bosatt) på hjemstedet og «mt» (midlertidig til stede) eller «f» (fraværende) et annet sted. Men det finnes unntak, så dobbeltoppføringer betyr ikke alltid at noen har flyttet.

Feil i selve kilden og i registreringen

Tellingsarbeidet ble som regel utført av skolelærere som gikk fra gård til gård, og i tellingene 1910 og 1920 var det vanlig at folk selv fylte ut skjemaene – oftest en person for hele husstanden. Feilene ble altså ofte skrevet ned på stedet, ikke i ettertid. I tillegg kan det forekomme transkriberingsfeil i Digitalarkivet; slike kan rapporteres med rapportfunksjonen hvis du er innlogget.

Ved registrering skal ordrett det som står i kilden skrives inn, uten å normalisere navn. Registratoren kunne tidligere markere med «!!» at en opplysning opplagt måtte være feil, og med stjerne at det var lagt til informasjon som ikke sto i kilden – en praksis Arkivverket nå vil unngå.

Slik kommer du i gang med å lese en telling

  1. Finn riktig telling – velg tellingen for det året og stedet personen bodde, og bruk gjerne Folketellingsfinner til å lete på tvers av flere tellinger.
  2. Les hele husholdningen – ikke bare personlinjen din leter etter. Familiestillingen gir mening først når du ser hvem som står over og under.
  3. Tolk forkortelsene – bruk tabellene over til å oversette hf, ug, mt og de andre kodene.
  4. Sjekk mot kirkebøkene – bekreft fødsel, vigsel og død i kirkebøkene før du legger dataene inn i slektstreet ditt.
  5. Sammenlign tellinger – følg personen gjennom flere tellinger for å se flytting, ekteskap og endringer i alder.

Er du ny i slektsforskning, gir guiden slektsforskning for nybegynnere en helhetlig innføring, og temaside folketellinger samler alle tellingene med egne guider per år.

Ofte stilte spørsmål

Hva betyr «tj» i en folketelling?

«tj» står for tjenesteytende – altså tjenestefolk i husholdningen. De var ikke en del av familien, men bodde på gården. Les mer om livet deres i artikkelen om tjenestefolk.

Hva er forskjellen på «fl» og «el»?

«fl» er en losjerende som hører til familien, men ikke nødvendigvis er slektning. «el» er en enslig losjerende med eget hushold.

Hvorfor står samme person oppført to ganger i samme telling?

Personer som var borte hjemmefra på telledagen skulle i teorien føres som «f» (fraværende) hjemme og «mt» (midlertidig til stede) der de oppholdt seg. I praksis ble mange bare ført ett sted, men dobbeltoppføringer forekommer.

Hvorfor mangler kolonnen for fødested i gamle tellinger?

Spørsmålet om fødested ble først stilt fra tellingen i 1865. I tidligere tellinger, som 1801-tellingen, finnes bare navn, alder, sivilstand, stilling i husholdet og yrke.

Kan jeg stole på yrkesangivelsen i tellingen?

Yrker er oppgitt med eldre titler som kan være vanskelige å tolke i dag. Artikkelen om gamle yrkestitler forklarer hva inderst, strandsitter og kårmann egentlig betyr.

Kilder

  1. Forkortingar i søkbare folketeljingar – Digitalarkivet (Arkivverket)
  2. Folketellingen 1910 – Digitalarkivet (Arkivverket)
  3. Registreringsveiledning – Digitalarkivet (Arkivverket)
  4. Folketelling 1900, hefte for Fagerborg – Arkivverket / Riksarkivet
  5. Folketelling 1900, hefte fra Vestfold – Arkivverket / Riksarkivet
  6. Folketelling – Store norske leksikon
  7. Folketeljinga 1910 – lokalhistoriewiki.no
  8. Hjelp:Feilkilder – lokalhistoriewiki.no
  9. Folketellinga 1801 – lokalhistoriewiki.no

Endringslogg

  1. Publisert og kontrollert mot kildene som står oppført.

Ser du noe som er feil eller utdatert? Meld feil i denne guiden – rettelser blir ført inn her.

Hentet fra https://tidsbildet.net/folketellinger/lese-en-folketelling/ · Kilder kontrollert 3. oktober 2026