Folketellingene 1815–1855: tellingene uten navn – og hva du kan bruke dem til
Folketellingene fra 1815, 1825, 1835, 1845 og 1855 inneholder ikke navn på forfedrene dine – innbyggerne ble bare talt og sortert i kategorier. Men det finnes unntak: for enkelte prestegjeld er det bevart navnelister, og de kan være gull verdt om de treffer akkurat der slekta di bodde.
Kort svar
- Tellingene 1815, 1825, 1835, 1845 og 1855 var numeriske: folk ble talt og fordelt etter alder, yrke og lignende – uten navn.
- For enkelte prestegjeld er det likevel bevart navnelister, trolig kladder som lå til grunn for statistikken. Mange er skannet, og mange er søkbare i Digitalarkivet.
- For slektsforskere er kirkebøkene hovedkilden i perioden mellom de nominative tellingene i 1801 og 1865.
- De statistiske tellingene kan likevel brukes til å kontrollere folketall, alder og lokalmiljø – og til å forstå bygda forfedrene levde i.
Hvorfor har ikke tellingene 1815–1855 noen navn?
Mellom 1815 og 1855 ble det gjennomført folketelling i Norge hvert tiende år. Men i motsetning til tellingen i 1801, der alle personer er oppgitt ved navn, var disse fem tellingene numeriske. Det vil si at innbyggerne ikke ble registrert med navn – de ble kun talt og fordelt i kategorier etter alder, yrke og lignende.
Bakgrunnen var myndighetenes behov for statistikk, ikke personregistrering. Resultatet ble tabeller, ikke lister over enkeltmennesker.
Det samme gjaldt for øvrig Norges første fullstendige folketelling i 1769 – også den var numerisk, med antall personer per husstand, men uten navn. Den første landsomfattende tellingen med navn kom altså i 1801, og det skjedde ikke igjen før i 1865.
Hva betyr dette for søket ditt mellom 1801 og 1865?
For slektsforskningen er konsekvensen enkel: i den lange perioden mellom de to navnerike tellingene i 1801 og 1865 må du i hovedsak holde deg til kirkebøkene. Mens folketellingene gir et situasjonsbilde av alle som bodde i Norge på én bestemt dato, forteller kirkebøkene om begivenheter over tid – dåp, vielse og gravferd.
Kirkebøkene er derfor hovedkilden i hele perioden 1801–1865. De aller fleste kirkebøker før 1920 er skannet og transkribert i Digitalarkivet, så du kan søke deg gjennom dåps-, vielses- og gravferdsoppføringer for å følge familien fra begivenhet til begivenhet.
Har du funnet familien i folketellingen 1801, men mister sporet? Da er det kirkebøkene du skal grave i – gjerne supplert med både ministerialbok og klokkerbok, siden de kan inneholde ulike opplysninger. Og når du kommer frem til 1865, er det folketellingen 1865 som igjen viser hele husholdninger samlet – med slektskapsforhold. Fra og med 1865 inneholder de statlige folketellingene også opplysninger om fødested.
Unntaket: navnelister fra enkelte prestegjeld
Selv om de offisielle tellingene 1815–1855 var numeriske, finnes det for enkelte prestegjeld bevart navnelister. Disse har trolig tjent som kladd eller grunnlag for de statistiske dataene som skulle sendes inn til myndighetene. I stedet for å telle folk direkte, skrev noen altså først opp alle personene med navn – og regnet så ut tallene.
Noen av disse kladdene overlevde. Det statistiske materialet fra tellingene 1815–1855 i Statistisk sentralbyrås arkiver er skannet i sin helhet, og de fleste kjente navnelistene er også skannet. Mange av dem er dessuten søkbare i Digitalarkivet.
Digitalarkivet har til og med et eget søk for personer i folketellingen fra 1815 – men dette søket er eksplisitt merket som ufullstendig, siden det bare bygger på de bevarte navnelistene, ikke en fullstendig telling.
Folketallet i tellingene 1815–1855
Selve statistikken fra tellingene kan fortelle deg noe om tiden forfedrene levde i – for eksempel hvor raskt befolkningen vokste i perioden din slekt bodde der.
| Tellingsår | Folketall |
|---|---|
| 1815 | 885 431 |
| 1825 | 1 051 318 |
| 1835 | 1 194 827 |
| 1845 | 1 328 471 |
| 1855 | 1 490 047 |
På førti år økte folketallet med over 600 000 mennesker. Tallene viser hvor raskt befolkningen vokste i perioden slekta di bodde i Norge.
Hva kan du egentlig bruke de numeriske tellingene til?
For slektsforskere har de numeriske tellingene begrenset verdi – du finner ikke bestemor der. Men de er ikke verdiløse:
- Lokalhistorie: Tallene viser folketall, aldersfordeling og næringsliv i akkurat det distriktet forfedrene bodde i. Det gir kontekst til det du finner i kirkebøkene.
- Kontroll: Stemmer antall personer i en aldersgruppe omtrent med det du har kartlagt i kirkebøkene? Da er du trolig på rett spor.
- Tidfesting: Vet du at en person var i live i 1845 men ikke i 1855, kan aldersfordelingen i distriktet si noe om forventet levealder – uten at tellingen navngir noen.
Vil du gå dypere inn i selve tallene, har SSB publisert tabellverk fra perioden, blant annet «Tabeller vedkommende Folketællingerne i Aarene 1801 og 1825» og tabeller over folkemengden i 1835, 1845 og 1855.
Dugnaden som gjør navnelistene søkbare
Arkivverket har startet en dugnad der frivillige kan transkribere teljingslister med navngitte personer fra 1815–1855 til søkbare data i Digitalarkivet. Målet er at brukere skal kunne søke etter opplysninger som navn og fødselsår, slik vi allerede kan i tellingene fra 1801 og 1865.
Dette betyr to ting for deg: For det første blir stadig flere navnelister søkbare etter hvert som dugnaden skrider frem. For det andre kan du selv bidre – transkriberer du en liste fra bygda di, hjelper du både deg selv og alle andre som har slekt der.
Det oppdages fortsatt ukjente navnelister fra tellingene 1815–1855 i arkivene, og ikke alle er digitalisert ennå. Finner du ikke noe i dag, kan det altså ligge der om noen år. Et tips er derfor å sjekke igjen med jevne mellomrom – eller spørre ved statsarkivet om de kjenner til materiale fra distriktet ditt.
En praktisk framgangsmåte for perioden 1801–1865
- Start med tellingen 1801. Finn familien med navn, alder og bosted – den er komplett og søkbar.
- Gå systematisk gjennom kirkebøkene. Følg dåp, vielser og gravferder i prestegjeldet der familien bodde, år for år.
- Sjekk etter navnelister. Se om det finnes en bevart navneliste fra 1815, 1825, 1835, 1845 eller 1855 for akkurat ditt prestegjeld i Digitalarkivet.
- Suppler med sjeleregister. Et sjeleregister – et slags folkeregister over menigheten i hvert prestegjeld – kan bære deg over hullene i kirkebøkene.
- Avslutt med tellingen 1865. Der ser du hele husholdningen samlet, med slektskapsforhold og fødested.
Ord du møter i tellingene 1815–1855
- Numerisk telling
- Folketelling der innbyggerne kun er talt og fordelt i kategorier, uten navn.
- Nominativ telling
- Folketelling der personene er listet opp med navn, alder, stilling i husstanden og yrke, med hver familie samlet.
- Sjeleregister
- Et slags folkeregister over menigheten i hvert prestegjeld – et nyttig supplement til kirkebøkene.
- Prestegjeld
- Et administrativt område bestående av ett eller flere sogn, ledet av en prest.
Ofte stilte spørsmål
Finnes det noen fullstendig navneliste fra folketellingen 1835?
Nei. Tellingen 1835 var numerisk, som alle tellingene i perioden 1815–1855. Det som finnes, er bevarte navnelister fra enkelte prestegjeld – trolig kladder som lå til grunn for statistikken. Disse dekker bare enkelte prestegjeld, men mange er skannet og mange er søkbare i Digitalarkivet.
Hvorfor kan jeg søke i folketellingen 1815 i Digitalarkivet, hvis den ikke hadde navn?
Søket bygger på de bevarte navnelistene fra enkelte prestegjeld, ikke på en fullstendig telling. Digitalarkivet merker derfor dette søket som ufullstendig. Finner du ikke forfedrene der, skyldes det oftest at det rett og slett ikke finnes noen navneliste fra deres distrikt.
Hvorfor finner jeg ikke distriktet mitt i tellingen 1855?
Det kan mangle tellingslister for enkelte distrikter i folketellingene. Sjekk om distriktet ditt er dekket i det skannede materialet, og se om det finnes en bevart navneliste i stedet.
Hva er den beste kilden for slektsforskning mellom 1801 og 1865?
Kirkebøkene. De forteller om begivenheter over tid – dåp, vielse og gravferd – og dekker hele perioden der de nominative tellingene mangler. De fleste kirkebøker før 1920 er skannet og transkribert i Digitalarkivet.
Kan de numeriske tellingene likevel hjelpe meg videre?
Indirekte, ja. Tallene gir deg folketall, aldersfordeling og næringsstruktur i distriktet forfedrene bodde i. Det gir kontekst til det du finner i kirkebøkene, og kan hjelpe deg å vurdere om bildet du har kartlagt av familien og bygda er rimelig.
Blir det publisert flere navnelister fra 1815–1855 etter hvert?
Ja, det er grunn til å tro det. Det oppdages fortsatt ukjente navnelister i arkivene, og Arkivverket har en pågående dugnad der frivillige transkriberer listene til søkbare data. Sjekk igjen med jevne mellomrom om noe nytt har kommet for distriktet ditt.
Kilder
- Folketellingene 1815–1855 – Digitalarkivet
- Folketeljingane 1815–1855 (dugnad) – Digitalarkivet
- Søk i folketellingen 1815 – Digitalarkivet
- Folketellinger – Digitalarkivet
- Norske folketellinger – SSB
- Folketelling – lokalhistoriewiki.no
- Kilder til historisk befolkningsregister – Historisk befolkningsregister (HBR)
Endringslogg
- Publisert og kontrollert mot kildene som står oppført.
Ser du noe som er feil eller utdatert? Meld feil i denne guiden – rettelser blir ført inn her.