Arkivverket og statsarkivene: hva finnes hvor, og hvordan bestiller du?

Arkivverket er statens arkivmyndighet og bevaringsinstitusjon, organisert som én etat med Riksarkivet og statsarkivene som enheter. Bare en liten del av de analoge arkivene er digitalisert, så før eller senere trenger du som slektsforsker å bestille materiale til en lesesal – og det gjøres via Arkivportalen.

Hvordan er Arkivverket organisert?

Arkivverket er et forvaltningsorgan underlagt Kultur- og likestillingsdepartementet, og er både direktorat, faglig myndighet og bevaringsinstitusjon. Etaten ledes av riksarkivar Inga Bolstad, og ved utgangen av 2025 hadde Arkivverket 335 ansatte fordelt på elleve tjenestesteder.

Arkivverket har tre roller som er nyttige å kjenne:

• Bevaringsinstitusjon: langtidsbevaring, tilgjengeliggjøring og formidling av statlige arkiver og prioriterte privatarkiver.
• Direktorat og faglig myndighet: standarder, tilsyn og veiledning for offentlige organers arkivarbeid.
• Utviklingsaktør: digitalisering og utvikling av arkivsektoren, blant annet gjennom Digitalarkivet.

Hva er forskjellen på Riksarkivet og statsarkivene?

Arkivverket er én etat, men med en todelt struktur:

For slektsforskere er det ofte statsarkivene som er mest aktuelle, fordi det er der arkivene fra lokale og regionale statlige virksomheter havner. Har du ikke lest om skifteprotokollene ennå, bør du starte der: skifteprotokollene kan avsløre hele familien.

I tillegg kommer to spesialenheter: Norsk helsearkiv på Tynset og Samisk arkiv (Sámi arkiiva) i Guovdageaidnu–Kautokeino.

Hvor ligger statsarkivene – og hvilken lesesal skal du bruke?

Arkivverket er landsdekkende med elleve tjenestesteder. Lesesaler finnes blant annet i Oslo, Bergen, Kristiansand, Tromsø og Kongsberg. Regelen du må kjenne, er enkel: fysisk materiale må bestilles til lesesalen som er tilknyttet stedet der materialet oppbevares. Ligger materialet i Bergen, bestiller du det til lesesalen i Bergen.

Hvor mye finnes egentlig på nett?

Mindre enn du kanskje tror. I Norge finnes om lag 150 bevaringsinstitusjoner som til sammen tar vare på 686 713 hyllemeter analoge arkiver. Nesten 165 millioner sider er digitalisert – men det utgjør bare 2,4 prosent av den totale analoge bestanden.

Skannede arkiver fra Riksarkivet, statsarkivene, Samisk arkiv og et bredt utvalg av interkommunale og kommunale arkiv, museum og bibliotek kan du bla i på media.digitalarkivet.no. Men når materialet du leter etter ikke finnes der, må du på lesesal. Typisk materiale som ikke er digitalisert, er:

• Jordskiftemapper
• Forliksprotokoller
• Avskriftssamlinger
• Store deler av kartsamlingene

Vil du først friske opp søketeknikken i det som faktisk ligger på nett, kan du lese mer om hvordan du søker i Digitalarkivet.

Slik bestiller du materiale til en lesesal

Bestillingen skjer i hovedsak via Arkivportalen, og prosessen er grei når du kjenner reglene:

1. Søk i Arkivportalen. Gå til arkivportalen.no og søk på navn, sted eller arkivskaper. Her finner du arkivinnførsler fra 95 bevaringsinstitusjoner (2023-tall).
2. Sjekk oppbevaringsstedet. Fysisk materiale må bestilles til lesesalen der det oppbevares – materiale som ligger i Bergen, bestilles til lesesalen i Bergen.
3. Bestill i god tid. Hos IKA Rogaland bør arkivmateriale forhåndsbestilles innen kl. 14 dagen før du kommer. Sjekk tilsvarende frister for den lesesalen du skal besøke.
4. Møt opp på lesesalen. Lesesalen til IKA Rogaland i Arkivenes Hus i Stavanger er for eksempel åpen hverdager kl. 09.00–15.00. Sjekk åpningstidene for ditt arkiv før du reiser.
5. Ikke registrert i Arkivportalen? Da bruker du eget skjema på Nasjonalarkivets nettsider for å bestille materialet.

Arkivportalen er en nasjonal søke- og bestillingstjeneste som utvikles og driftes av stiftelsen Asta. I 2023 hadde portalen 10,4 millioner arkivinnførsler fordelt på 90 165 arkiver, hvorav 34 619 privatarkiver.

Hva kan du få innsyn i – og hva er stengt?

Arkiver som er avleverte til Nasjonalarkivet eller overført til fylkeskommunale eller kommunale bevaringsinstitusjoner, skal i utgangspunktet være offentlig tilgjengelige. Men det finnes unntak:

• Taushetsplikt etter forvaltningsloven gjelder også etter at råderetten over arkivet går over til Nasjonalarkivet. Hos IKA Rogaland bortfaller taushetsplikten normalt etter 60 år, og etter 100 år for barnevern- og adopsjonssaker.
• Privatarkiv kan ha avgrensninger som arkiveieren har fastsatt på saklig grunnlag, i opptil 100 år.
• Partsinnsyn og innsyn etter offentleglova gjelder fortsatt etter avlevering – du kan altså ha rett til innsyn i saker som gjelder deg selv, selv om arkivet ellers er stengt.

Hos IKA Hordaland kan arkiver for eksempel bare publiseres fritt på nett når de er eldre enn 100 år. Er materialet «hengelåst» i Digitalarkivet, kan du likevel be om innsyn.

Privatarkiv: hva er det, og hvem har det?

Offentlig sektor er pålagt å bevare arkivene sine etter arkivloven. Arkiver skapt av private aktører er vanligvis ikke omfattet av loven – bedriftsarkiver, organisasjonsarkiver, institusjonsarkiver, personarkiver, gårdsarkiver og samlinger regnes alle som privatarkiv.

Arkivverket fører register over privatarkiver i offentlige og private institusjoner, og dette lovkravet dekkes gjennom publisering i Arkivportalen. Av den nasjonale arkivbestanden er bare 22 prosent privatarkiv, men for slektsforskere kan nettopp disse arkivene være gull verdt: et gårdsarkiv kan inneholde dagbøker, regnskap og brev som viser hverdagslivet på gården på en helt annen måte enn kirkebøkene gjør.

Ved overføring av privat arkiv til Arkivverket inngås en avleveringsavtale som fastsetter premisser for eiendomsretten, fremtidig bruk og andre rettigheter og plikter. Særlig bevaringsverdige privatarkiv skal heller ikke deles opp, føres ut av landet, skades eller kasseres uten at Nasjonalarkivet har samtykket.

Lokalarkiv og IKA: der kommunearkivene ligger

Statsarkivene mottar arkiv fra statlige virksomheter – kommunale arkiv havner dermed et annet sted. Eldre og avsluttede kommunearkiv ligger ofte hos interkommunale arkiv (IKA) eller andre lokale bevaringsinstitusjoner, og dette er blant de viktigste kildene for slektsforskning i nyere tid.

Et par eksempler på hvordan det fungerer:

• IKA Rogaland oppbevarer eldre og avsluttede arkiv for fylkeskommunen og 25 kommuner i Rogaland. Arkiv overføres fra kommunene når det er om lag 25–30 år gammelt. Alt materialet er registrert i Arkivportalen, og lesesalen i Arkivenes Hus i Stavanger er åpen hverdager kl. 09.00–15.00.
• IKA Hordaland ivaretar arkivkilder etter alle kommunale sektorer fra alle kommunene i Hordaland unntatt Bergen, for perioden 1837 til 2019. Katalogene publiseres til Arkivportalen.

Flere IKA-er har også fått avtale om langtidsbevaringsløsningen. Etter at Arkiv i Nordland, IKA Rogaland, Arkivsenter Sør, Arkiv Troms og Bærum kommune signerte slike avtaler i 2023, fikk totalt 157 kommuner tilgang til Digitalarkivet som langtidsbevaringsløsning.

Trenger du dokumentasjon om egen oppvekst, skolegang eller helse – såkalt rettighetsdokumentasjon – kan du hos IKA Rogaland for eksempel få dette tilsendt elektronisk til din postkasse i Altinn.

Hva med tinglyste dokumenter og kart?

Noe materiale ligger utenfor Arkivverket. Dokumenter tinglyst fra 1951 og fremover må bestilles fra Kartverket, som er tinglysingsmyndighet for hele landet. Eldre tinglyste dokumenter finner du derimot i Arkivverkets arkiver – og dagboknummeret fra gammel grunnbok kan brukes for direkteoppslag i Digitalarkivet. Vi har en egen guide om grunnbok og pantebøker.

Kartsamlingene er delvis digitalisert, men langt fra fullstendig. Ved statsarkivene i Tromsø, Kongsberg og Oslo finnes det ikke egne kartsamlinger, men kart inngår som del av øvrige arkiver. I Bergen og Kristiansand finnes lokale kartregistre som kan etterspørres på lesesalen. Se også vår guide om historiske kart og flyfoto.

Er dokumentene du finner på lesesalen skrevet i gotisk håndskrift, kan det lønne seg å øve seg først: gotisk skrift – alfabet og lesetips. Og for å forstå hva du faktisk leser, er kildekritikk alltid verdt å ha i bakhodet. Trenger du en samlet oversikt, start med guiden for nybegynnere.

Ofte stilte spørsmål

Må jeg oppgi hvorfor jeg vil se arkivmaterialet?

Nei, ikke vanligvis. Avleverte offentlige arkiver skal være tilgjengelige for alle, med mindre annen lovgivning eller tredjepersoners rettigheter er til hinder for det. For materiale med taushetsplikt gjelder derimot at partsinnsyn og innsyn etter offentleglova fortsatt kan gi deg rett til innsyn i saker som gjelder deg selv.

Kan jeg få materiale sendt i stedet for å reise til lesesalen?

For fysisk materiale er det innsyn på lesesal som gjelder, og bestillingen skal skje via Arkivportalen til lesesalen der materialet oppbevares. Rettighetsdokumentasjon om egen oppvekst, skolegang eller helse kan hos noen institusjoner, som IKA Rogaland, fås tilsendt elektronisk til postkassen din i Altinn.

Hvor gammelt må et arkiv være før det er fritt tilgjengelig?

Det varierer. Hos IKA Rogaland bortfaller taushetsplikten normalt etter 60 år, og etter 100 år for barnevern- og adopsjonssaker. Privatarkiv kan ha avgrensninger fastsatt av arkiveieren i opptil 100 år, og IKA Hordaland publiserer arkiv fritt på nett først når de er eldre enn 100 år.

Hvis jeg ikke fant det jeg søkte på i Arkivportalen – finnes materialet da?

Kanskje. Bare halvparten av bevaringsinstitusjonene publiserer arkivinformasjon på Arkivportalen, og rundt en fjerdedel av de analoge arkivene er fortsatt uordnet. Er materialet ikke registrert, bruk bestillingsskjemaet på Nasjonalarkivets nettsider, eller ring veiledningstelefonen på 480 55 666.

Ligger kommunearkivene hos Arkivverket?

Som hovedregel nei. Statsarkivene mottar arkiv fra statlige virksomheter, mens eldre og avsluttede kommunale arkiv ofte ligger hos interkommunale arkiv (IKA) eller egne lokalarkiv. Sjekk hvilket IKA som dekker kommunen din, og søk i Arkivportalen, der mange av dem har registrert katalogene sine.

Kilder

1. Innstilling om Arkivverket – organisering og oppgaver – Stortinget
2. Arkivverkets årsrapport 2023 med riksrevisjonens beretning – Regjeringen.no
3. Lov om dokumentasjon og arkiv – Lovdata
4. Kom i gang: finn tinglyste dokumenter – Digitalarkivet
5. Kom i gang med kart – Arkivverket
6. Arkivverkets årsrapport 2025 – Nasjonalarkivet
7. Faktaark om arkivstatistikk – Nasjonalarkivet
8. For bestilling av materiale til lesesal – Nasjonalarkivet
9. Utforsk arkivene – IKA Rogaland
10. Sjå skanna arkiv – IKA Hordaland

Endringslogg

1. 3. oktober 2026 Publisert og kontrollert mot kildene som står oppført.

Ser du noe som er feil eller utdatert? Meld feil i denne guiden – rettelser blir ført inn her.

Hentet fra https://tidsbildet.net/kilder-og-arkiv/arkivverket-og-statsarkivene/ · Kilder kontrollert 3. oktober 2026