Gamle aviser: slik søker du i Nasjonalbibliotekets avisarkiv
Nasjonalbiblioteket har digitalisert nesten hele sin avissamling – rundt 50 000 bind med både riksaviser og lokalaviser, så godt som komplett fra 1763 og fram til i dag. På nb.no kan du søke fritt i millioner av avisutgaver hjemmefra, gratis. For en slektsforsker er dette en av de mest givende kildene du har: avisa nevner folk i situasjoner kirkebøkene og folketellingene sjelden fanger.
Kort svar
- Avisarkivet søkes via Nettbiblioteket på nb.no – søket er gratis og gjøres hjemmefra.
- Sett navn i hermetegn («Ole Hansen») for å søke på hele navnet i riktig rekkefølge.
- Aviser eldre enn 90 år er som regel åpent tilgjengelige; nyere aviser er opphavsrettsbelagte.
- OCR-teksten kan gjengi navnet feil, slik at søket ikke treffer – prøv fuzzy-søk og varianter.
- Du kan finne dødsannonser, rettssaker, auksjoner, kunngjøringer og emigrasjonsstoff om forfedrene dine.
Hva finnes i Nasjonalbibliotekets avisarkiv?
Samlingen omfatter både riksdekkende aviser og små lokalaviser. Det betyr at uansett hvor i landet forfedrene dine bodde, finnes det sannsynligvis en avis som dekket bygda eller byen deres.
Tidligere måtte man bla i papirutgaver eller snurre mikrofilm for å lete i gamle aviser – svært tidkrevende arbeid. I dag har de fleste utgavene fått en OCR-tekst (optisk gjenkjent tekst), som gjør det mulig å søke fritekst direkte i avissidene.
Velger du å supplere med andre kilder, kan avisfunnene settes inn i en større sammenstilling. Kombiner gjerne med kirkebøkene og folketellingen 1910 for å bygge et helhetlig bilde av familien.
Hvem får lov til å lese hva?
Ikke alt ligger åpent ute, og reglene kan virke litt forvirrende. Grovt kan det deles slik:
- Aviser eldre enn 90 år: ikke lenger opphavsrettsbelagte, og ligger som regel åpent på nett.
- Aviser nyere enn 90 år: opphavsrettsbelagte, og ligger normalt ikke åpent – med mindre Nasjonalbiblioteket har en egen avtale med utgiver.
- Norsk IP-adresse: gir tilgang til opphavsrettslig vernet materiale der Nasjonalbiblioteket har avtaler med rettighetshaverne. Sitter du i utlandet, får du ikke denne tilgangen.
I tillegg har Nasjonalbiblioteket inngått en avtale med Amedia som gir åpen tilgang til avisarkivene til 73 lokalaviser og deres 48 historiske forløpere, publisert før 2005 – over 500 000 digitaliserte aviser. Blant avisene som er blitt åpent tilgjengelige, finner du Drammens Tidende, Rana Blad, Nordlys, Moss Avis, Bergensavisen og Lofotposten. Avtalen er dynamisk: utgaver blir åpent tilgjengelige 15 år etter utgivelsesdatoen, mens aviser fra de siste 15 årene kun er tilgjengelige i norske bibliotek.
Åpne aviser versus bibliotektilgang
I søket vises det hvor enkeltutgaver er tilgjengelige:
- «Tilgang for alle»: kan lastes ned som pdf hjemmefra.
- «Tilgang i norske bibliotek»: kan kun åpnes i et lokalt bibliotek eller i veiledningen hos Nasjonalbiblioteket i Oslo.
For å bruke avistjenesten i et norsk bibliotek trenger du brukernavn og passord fra bibliotekpersonalet. Passordet er nytt hver dag og fås kun ved oppmøte i biblioteket. Når du først er inne, har du tilgang til hele avisarkivet for aviser omfattet av avistjenesten – bortsett fra utgaver fra de siste 14 dagene.
Digitalisert pliktavlevert materiale er for øvrig ikke automatisk åpent for alle, men kan også brukes hjemmefra: du kan logge inn med BankID eller Feide og få tilgang begrenset til 8 timer av gangen.
Slik søker du effektivt i avisene
- Sett navnet i hermetegn – «Ole Hansen» gir kun treff der ordene står i denne rekkefølgen. Uten hermetegn får du treff på alle «Ole» og alle «Hansen» hver for seg.
- Prøv invertert form – søk også på «Hansen, Ole». Navn i registre, lister og kunngjøringer står ofte på denne måten.
- Bruk filtermenyen – på venstre side kan du avgrense til bestemt avisnavn, by eller fylke, eller til en bestemt dato, år eller tidsperiode. Filtrene kan kombineres.
- Trunker med jokertegn – stjernen (*) fanger ordendinger. «Barn*» gir treff på barnehage og barneskole. Jokertegn i starten av et ord støttes ikke.
- Prøv nærhetssøk – «Michelet Solstad»~5 gir treff der ordene står inntil fem ord fra hverandre. Nyttig når navnet kan være skrevet med mellomnavn, tittel eller sted imellom.
OCR-feil og gotisk skrift: hvorfor treffene mangler
OCR-teksten er laget maskinelt, og spesielt eldre aviser gir mange feil. Gotisk og frakturskrift er spesielt vanskelig for tekstgjenkjenningen, og OCR-teksten kan gjengi navnet feil, slik at søket ikke treffer.
Fuzzy-søk med operatoren ~1 er redningen her. Søket «Larsen~1» fanger opp ulike skrivemåter og skrivefeil, og gir også treff på Larson, Larssen og Lassen.
Det hjelper også å kunne lese gotisk skrift selv – se guiden vår om gotisk skrift og det gamle alfabetet. Det samme gjelder når du skal vurdere om et treff faktisk handler om riktig person.
Har du teknisk interesse, kan du forresten kjøre egen tekstgjenkjenning på eldre materiale: Nasjonalbiblioteket anbefaler OCR-modellen NorPrint for trykk etter ca. 1800 og NorFraktur for gotisk/frakturskrift fra 1600-tallet.
Hva kan du finne om slekta i gamle aviser?
Avisene fyller ut livet mellom fødsel, ekteskap og død som kirkebøkene dokumenterer. Her er det vanligste du kan støte på:
Dødsannonser
Dødsannonser i norske aviser er digitalisert tilbake til 1800-tallet. Vil du ikke bla manuelt, kan du i stedet søke i Digitalarkivet og Historisk befolkningsregister (HBR), som gir treff fra aviskilder, blant annet dødsannonser. Søket i HBR fungerer på samme måte som i Digitalarkivet, med treff på alternative skrivemåter av navnet.
Rettssaker og kriminalitet
Aviser kan gi misvisende delinformasjon om rettssaker: en person kan fremstå som siktet og tiltalt i en sak, mens frikjennelsen i rettssaken kan mangle – fordi den aktuelle avisa ennå ikke er digitalisert, eller fordi du søker på feil måte. Sjekk alltid kilden kritisk før du konkluderer – se guiden vår om kildekritikk i slektsforskning.
Auksjoner, salg og kunngjøringer
Kunngjøringer og auksjoner var vanlig stoff i avisene. Skiftekunngjøringer kan peke deg videre til skifteprotokollene.
Emigrasjon og avreiser
Emigrasjonsstoff kan finnes i avisene – både rundt avreiser og tilbakemeldinger fra dem som hadde reist. Se også guiden vår om emigrantkilder for protokoller og passasjerlister.
Alt det andre
Bryllup, konfirmasjoner, foreningsliv, sportsresultater, ulykker og jubileer. I små lokalaviser kunne nesten enhver begivenhet i bygda bli omtalt i avisa. Slikt stoff er gull når du skal skrive slektshistorie.
Hvis du ikke finner utgaven på nett
Nesten hele samlingen er digitalisert, men det finnes fortsatt hull. Da kan du bestille avismateriale fra Nasjonalbiblioteket på fire måter: tilgang i bibliotek, papirutskrift, digital fil fra scannet materiale, eller avfotografering av originalavisen.
Søk i avistjenesten og tilgang i norske bibliotek er gratis, og det samme er digital fil i lesbar kvalitet. Papirutskrift koster 75 kr i ekspedisjonsgebyr pluss 12,50 kr per side (inkl. mva.), og digital fil i fotokvalitet koster 435 kr (inkl. mva.). For aviser nyere enn 90 år må du innhente tillatelse fra rettighetshaver – altså avisa – på forhånd.
Avisene som kilde: historien bak
De eldste norske avisene er eldre enn du kanskke tror, men de var lenge ikke nyhetsaviser. Før 1807 var det forbudt å produsere aviser med nyheter utenfor København – norske aviser var kun «annonseaviser» med lokale kunngjøringer, som Christiania Intelligentssedler. Norges første nyhetsavis kom ut i august 1807, utgitt av Niels Wulfsberg, og trykkefriheten ble fastslått i Grunnloven av 1814.
Etter hvert vokste avismangfoldet kraftig. Ved utbruddet av andre verdenskrig, 9. april 1940, utkom det rundt 260 aviser i Norge – i en befolkning på under tre millioner. Under okkupasjonen kom om lag 300 illegale aviser i hemmelighet, og avisene fra denne tida kan være særlig givende om du har krigshistorie i slekta.
Ofte stilte spørsmål
Er det gratis å søke i gamle aviser på nb.no?
Ja, søket i avistjenesten er gratis, og det samme er tilgang i norske bibliotek og digital fil i lesbar kvalitet. Papirutskrift koster 75 kr i ekspedisjonsgebyr pluss 12,50 kr per side inkl. mva., og digital fil i fotokvalitet koster 435 kr inkl. mva.
Hvorfor finner jeg ikke navnet jeg søker på?
Sannsynligvis på grunn av OCR-feil. Eldre aviser gir ofte feil i den optisk gjenkjente teksten, og gotisk skrift er spesielt vanskelig. Prøv fuzzy-søk (f.eks. «Larsen~1»), søk på varianter av navnet, eller bla manuelt i utgavene fra en bestemt uke.
Kan jeg lese avisene fra utlandet?
Aviser som ikke er opphavsrettsbelagte – som regel de eldre enn 90 år – er åpne for alle. Brukere med norske IP-adresser får i tilgang til opphavsrettslig vernet materiale der Nasjonalbiblioteket har avtaler med rettighetshaverne.
Hvor langt tilbake går samlingen?
Samlingen er så godt som komplett fra 1763 og fram til i dag. Merk at de eldste avisårene i praksis var «annonseaviser» med lokale kunngjøringer, ikke nyhetsaviser – nyhetsaviser kom først fra 1807.
Kilder
- Aviser – Nasjonalbiblioteket – Nasjonalbiblioteket
- Søkeveiledning for aviser – Nasjonalbiblioteket – Nasjonalbiblioteket
- Tilgang i bibliotek – Nasjonalbiblioteket – Nasjonalbiblioteket
- Søketips for Nettbiblioteket – Nasjonalbiblioteket – Nasjonalbiblioteket
- Ny avtale gir åpen tilgang til 500 000 aviser på nett – Nasjonalbiblioteket – Nasjonalbiblioteket
- Digital tekst og OCR – Nasjonalbiblioteket – Nasjonalbiblioteket
- Aviser som kilde – Lokalhistoriewiki – lokalhistoriewiki.no
- Nettbiblioteket – Lokalhistoriewiki – lokalhistoriewiki.no
- Hjelp: Historisk befolkningsregister – Lokalhistoriewiki – lokalhistoriewiki.no
- Da Københavns nyhetsmonopol forsvant i bomber – Norgeshistorie – Norgeshistorie.no
Endringslogg
- Publisert og kontrollert mot kildene som står oppført.
Ser du noe som er feil eller utdatert? Meld feil i denne guiden – rettelser blir ført inn her.