Andre verdenskrig i slekta: fanger, flyktninger og landssvik i arkivene

Har du en ane som satt på Grini, flyktet til Sverige eller ble felt for landssvik? Krigen etterlot spor i en rekke arkiver, og mye er tilgjengelig på nett. Her er oversikten over de viktigste kildene og hvordan du søker i dem.

Hvor mange nordmenn var egentlig berørt av krigen?

44 000 norske menn og kvinner satt i fangenskap under deler av andre verdenskrig. 9 000 av dem ble sendt ut av landet til fengsler og leirer i Tyskland og tyskokkuperte områder, og av disse døde 1 400. Over halvparten av nordmenn som døde i fangenskap var jøder.

I tillegg var Sverige vertsland for 60 000 norske flyktninger i kortere eller lengre periode. Ved krigens slutt oppholdt 43 000 norske flyktninger seg i nabolandet. Mange norske familier har derfor krigsår i slektshistorien.

Fanger.no: start her

Registeret Fanger.no er utviklet av Falstadsenteret og ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter, og inneholder ca. 44 000 navn over norske fanger under krigen. Det bygger på dokumentasjonsarbeidet som Kristian Ottosen ledet, og som resulterte i boka «Nordmenn i fangenskap 1940–1945» – et register med om lag 40 000 navn i 1995, oppdatert til 44 000 navn i 2004.

I registeret kan du søke på navn og få oversikt over hvilke fangeleirer personen satt i, samt tidspunkt for arrestasjon og løslatelse. Du kan også søke på fangeleirer for å se alle registrerte fanger i den enkelte leiren, eller søke på hjemsted. Kilder som fangekort, personlige dokumenter, minner og intervjuer kan være knyttet til personene.

Hvilke fangeleirer fantes i Norge?

Fangeleirene i Norge var ikke konsentrasjonsleirer, men fangeleirer (tysk Polizeihäftlingslager) underlagt sjefen for Sipo/SD i Norge. De viktigste var:

På Grini var det på det meste omkring 5 400 fanger, hvorav omkring 600 kvinner. De siste fangene ankom leiren 5. mai 1945, og det siste fangenummeret tatt i bruk var nr. 19788.

Fengselet Hamburg-Fuhlsbüttel var stedet der flest norske fanger satt utenlands. Tre konsentrasjonsleirer skiller seg ut med mange norske fanger: Sachsenhausen, Natzweiler-Struthof og Auschwitz. I Auschwitz overlevde bare 25 av 772 nordmenn; i Natzweiler-Struthof ble halvparten av de 504 nordmennene drept.

Falstadarkivet og fangekortene

SS-Strafgefangenenlager Falstad ble etablert høsten 1941 av det tyske sikkerhetspolitiet, i murbygningen til Falstad skolehjem på Ekne. Mer enn 4 200 fanger fra over 15 nasjoner satt her under krigen – den største gruppen var nordmenn mistenkte eller dømt for politisk motstand. 215 kvinner satt fengslet i leiren i perioden 1942–1945.

Falstadsenteret har digitale kopier av fangekort fra SS Strafgefangenenlager Falstad og Vollan fengsel i Trondheim, knyttet til over 6 000 personer. Fangekort finnes for ca. 3 300 av ca. 4 200 falstadfanger. De originale kortene oppbevares i Riksarkivet i Oslo.

Falstadarkivet består ellers av dokumenter, gjenstander, fotografier og film- og lydopptak knyttet til Falstad som fangeleir. Senteret framskaffer informasjon om tidligere fanger for forskere, studenter og familie, og tar imot donasjoner til samlingene. Spørsmål rettes til arkiv@falstadsenteret.no.

Fangeregistre i Nasjonalarkivet: Bredtveit og Statspolitiet

Nasjonalarkivet oppbevarer Statspolitiet – Hovedkontoret/Osloavdelingens fangekartotek fra Bredtveit fengsel. Arkivet er strukturert med serie C (journaler og registre), underserie Ck (diverse registerkort) og Cke (fangekartotek Bredtveit fengsel), under arkivserien RA-S-1329.

Fangeregisteret for Bredtveit dekker perioden 1941–1945 og er organisert i stykker etter etternavn – for eksempel stykke L0004, som dekker etternavn fra L til R. Har du et etternavn, vet du hvilket stykke du bør etterspørre. Registeret er merket med emner som «Personopplysninger», «Fanger», «2. verdenskrig» og «Holocaust».

Merk at det ikke finnes noen samlet oversikt over eldre straffesaker eller dommer i Norge – hver enkelt sak må ettersøkes i papirarkivene. På Digitalarkivet finnes blant annet domprotokoller og fangeprotokoller for enkelte soningsanstalter, men straffesaksdokumenter i fogd- og politiarkiver er ikke skannet. Fangeprotokollene opplyser om når innsatte ble satt inn og slapp ut, og kan inneholde signalement samt opplysninger om fangenes oppførsel og arbeidsoppgaver.

Landssvikarkivet: saken mot dem som samarbeidet

Landssvikarkivet inneholder sakene fra rettsoppgjøret etter krigen, og er skannet og tilgjengelig som egen kildekategori i Arkivverkets tjeneste for skanna arkiver.

Du kan søke i Landssvikarkivet per fylke, kommune og sogn – for eksempel «Berg prgj, Asak sokn». Det gjør det mulig å systematisk gå gjennom saker fra det området slekta di kommer fra, selv om du ikke vet navnet på den aktuelle personen.

Tilgangsregler: hva kan du få se?

Krigsarkivene inneholder ofte personsensitiv informasjon, og da gjelder klausulering etter forvaltningsloven: opplysninger om noens personlige forhold er unntatt offentlighet i 60 år. For særlig sensitive opplysninger som helse og seksualitet gjelder 80 års unntak, og i særlige tilfeller som adopsjon 100 år.

Straffesaker yngre enn 100 år krever søknad om innsyn hos Arkivverket; er saken nyere enn 25–30 år må du søke politiet. For innsyn i taushetsbelagte saker finnes egne skjemaer for henholdsvis personlige og faglige formål (for eksempel forsker, biograf eller journalist). Riksarkivaren kan i enkelte tilfeller godkjenne søknad om forskerinnsyn eller partsinnsyn i klausulert materiale.

Merk også at Arkivverket av personverngrunner ikke kan vise personnummer i skannede dokumenter – slike opplysninger må sladdes gjennom en manuell prosess før dokumentene sendes til brukerne. Arkivverket tester nå maskinlæring for å automatisere denne sladdingen.

Flyktningene til Sverige

Sverige var under krigen vertsland for 60 000 norske flyktninger i kortere eller lengre periode. De første 10 000–15 000 dro over grensen under kampene i 1940, men vendte snart tilbake. Deretter ble det registrert 50 000 flyktninger i løpet av de neste fem årene. Høsten og vinteren 1942/43 flyktet omkring 1 100 jøder fra Norge til Sverige for å slippe å bli arrestert og deportert – den største enkelttransporten var Carl Fredriksens transport, som fra slutten av november 1942 til midten av januar 1943 reddet rundt 1 000 personer, hvorav 358 jøder.

Flyktningstrømmen var størst fra og med august 1944 og ut krigen – i den perioden ankom det aldri mindre enn to tusen flyktninger hver måned. Innenfor motstandsbevegelsen vokste det frem egne organisasjoner med eksport av flyktninger som hovedoppgave, med Oslo som sentrum: sivile motstandsorganisasjonen, Milorg, XU og kommunistene hadde hver sitt eksportapparat.

Den første norske mottakersentralen for flyktninger i Sverige ble anlagt ved Öreryd i Småland, avløst av Kjesäter i Södermanland i juni 1942. Fra 1943 ble mannlige flyktninger i vernepliktig alder innkalt til tjeneste i «polititroppene», som talte 14 000 mann på slutten av krigen, forlagt i 16 norske militærforlegninger. Den norske legasjonen i Stockholm var eksilsentrumet og vokste fra fire ansatte før krigen til omkring 1 200 personer mot slutten.

Flukten hadde en pris: totalt omkom 180 personer i forbindelse med flukten til Sverige – 96 flyktninger døde eller ble henrettet, 29 flyktningloser falt i tjenesten, og 55 hjelpere ble henrettet, døde i fangenskap eller ble drept ved arrestasjon.

Krigspensjon og krigsseilere

Tilleggsloven av 1968 ga krigsseilere rett til krigspensjon ved krigsseilas i mer enn seks måneder, uten krav til påviselig årsakssammenheng mellom påkjenningen og invalidiserende tilstand. I 1966 mottok bare 377 krigsseilere krigspensjon – noen få år senere var antallet mange tusen.

Har du slekt som seilte i handelsflåten under krigen, har vi en egen guide om krigsseilere og hvordan du finner dem. Om lag 15 prosent av den norske handelsflåten befant seg i tyskkontrollerte farvann da kampene sluttet i juni 1940 – denne «heimeflåten» omfattet 833 fartøy, og fra våren 1941 måtte alle norske fartøy ha særskilt løyve til å seile. Noen av skipene fraktet krigsfanger og straffedømte.

Slik går du frem: steg for steg

1. Søk i Fanger.no Start med navnesøk på personen du mistenker satt i fangenskap. Noter leirer og datoer.
2. Sjekk fangekortene Er Falstad eller Vollan relevant, kontakt Falstadsenteret. Fangekortene er knyttet til over 6 000 personer, og kilder som fangekort, dokumenter og intervjuer kan knyttes til både personer og leirer.
3. Søk i Nasjonalarkivet Etterspør fangekartoteket fra Bredtveit (Statspolitiet, RA-S-1329) og andre fangeregistre. Kan du ikke reise til lesesalen, tilbyr Arkivverket digitalisering av en mindre mengde arkiv.
4. Undersøk Landssvikarkivet Søk per fylke og kommune i Arkivverkets skanna arkiver, både for å finne domssaker og for å utelukke dem.
5. Sjekk flyktning- og militærarkiver Var personen i Sverige? Søk i svenske arkiver og i materialet etter den norske legasjonen og polititroppene.
6. Kryssjekk mot andre kilder Bruk kirkebøker og gamle aviser for å bekrefte flytting, dødsfall og hendelser rundt krigen.

Minnesider og formidling

Fanger.no er det tredje arkivet over navn fra krigen etablert av de syv menneskerettighetssentrene som Kunnskapsdepartementet har opprettet og finansiert for å lære elever om krigen, menneskerettigheter og demokrati. Falstadsenteret og ARKIVET freds- og menneskerettighetssenter er to av disse sentrene.

Utover selve registrene finnes formidlingstjenester med bilder og dokumenter: Deler av Falstadarkivet er tilgjengelig på Digitalt museum, og deler av fotosamlingen på Flickr. Senteret framskaffer også informasjon om tidligere fanger for forskere, studenter, familie og andre.

Skal du skrive ned det du finner, har vi råd om å skrive slektshistorie – krigshistorier fortjener ofte mer enn bare datoer i et slektstre.

Ofte stilte spørsmål

Hvordan finner jeg ut om noen i slekta mi satt på Grini?

Søk navnet i Fanger.no, som dekker ca. 44 000 norske krigsfanger og viser hvilke fangeleirer personen satt i. Du kan også søke direkte på leiren Grini for å se alle registrerte fanger der.

Er Landssvikarkivet tilgjengelig på nett?

Ja. Landssvikarkivet er skannet og tilgjengelig som egen kildekategori i Arkivverkets tjeneste for skanna arkiver, der du kan søke per fylke, kommune og sogn.

Hvor finner jeg fangekort fra Falstad?

Falstadsenteret har digitale kopier av fangekort fra SS Strafgefangenenlager Falstad og Vollan fengsel, knyttet til over 6 000 personer. De originale kortene oppbevares i Riksarkivet i Oslo. Kontakt senteret på arkiv@falstadsenteret.no.

Hvordan finner jeg norske flyktninger som var i Sverige under krigen?

Flyktningene kom gjennom mottakersentralene Öreryd og Kjesäter, og mange menn i vernepliktig alder ble innkalt til polititroppene. Søk i Riksarkivet i Sverige og i norske arkiver etter den norske legasjonen i Stockholm.

Kan jeg få innsyn i krigsdommer som er under 100 år gamle?

Ja, men straffesaker yngre enn 100 år krever søknad om innsyn hos Arkivverket, og saker nyere enn 25–30 år må søkes gjennom politiet. For taushetsbelagte saker finnes egne skjemaer for personlige og faglige formål.

Kilder

1. Fangekartotek Bredtveit fengsel (RA-S-1329) – Nasjonalarkivet / Arkivverket
2. Kom i gang med straffesaker – Arkivverket
3. Heimeflåten – Arkivverket
4. Norsk digitalt fangearkiv – Falstadsenteret
5. Aldri mer og aldri glemme – Falstadsenteret
6. Falstadarkivet – Falstadsenteret
7. Falstad fangeleir – Falstadsenteret
8. Nordmenn i fangenskap 1940–1945 – Norgeshistorie.no
9. Flukten til Sverige – Norgeshistorie.no
10. Nordmenn i Sverige under andre verdenskrig – Norgeshistorie.no

Endringslogg

1. 3. oktober 2026 Publisert og kontrollert mot kildene som står oppført.

Ser du noe som er feil eller utdatert? Meld feil i denne guiden – rettelser blir ført inn her.

Hentet fra https://tidsbildet.net/kilder-og-arkiv/andre-verdenskrig-i-slekta/ · Kilder kontrollert 3. oktober 2026