Sjøfolk i slekta: sjømannsruller og mønstringsprotokoller
Har du en ane som var til sjøs, finnes det egne kilder som forteller mye mer om ham enn kirkebøkene gjør. Sjømannsrullene og mønstringsprotokollene viser hvilke skip han seilte på, skipenes destinasjoner, og hvilken stilling han hadde ombord. Mye av materialet fra perioden 1860–1948 er skannet på Digitalarkivet – men ikke alt.
Kort svar
- Fra 1860 ble alle sjøfolk i utenriksfart ført inn i sjøfartsruller, med opplysninger om skip, av- og påmønstring og stilling ombord.
- Før 1948 trenger du navn, mønstringskrets (nærmeste by eller ladested) og omtrent når vedkommende var til sjøs. Etter 1948 trenger du navn og fødselsdato.
- For de fleste mønstringskretser må du bla i skanna protokoller på Digitalarkivet, men noen registre er søkbare på navn.
- Ruller som er avsluttet før 1930, er fritt tilgjengelige på Digitalarkivet.
Hva er en sjømannsrulle?
En sjømannsrulle er en protokoll der myndighetene førte oversikt over sjøfolk og tjenesten deres. Fra 1860 ble alle som seilte i utenriksfart innført i sjøfartsrullene, som ble ført av innrullerings- og mønstringskontorene i kystbyene.
Rullene inneholder opplysninger om hvilke skip sjømannen seilte med, når han mønstret av og på, og hvilken stilling han hadde ombord – for eksempel som fyrbøter, maskinist, styrmann eller skipper. For en slektsforsker er dette gull: Du får en år-for-år-oversikt over hvor anen din faktisk var i verden, ikke bare hvor han var hjemme.
Ungdom som skulle til sjøs for første gang, ble først innført i annotasjonsrullen. Etter 12 måneder i utenriksfart etter fylte 15 år ble de overført til hovedrullen som «halvbefarne». Finner du en ane i annotasjonsrullen, vet du at det var hans første år til sjøs.
Røttene lenger tilbake: innrulleringsmanntallet
Ordningen med ruller over sjøfolk er mye eldre enn 1860. Fra 1703 ble det ført ruller over den mannlige delen av befolkningen som var tilgjengelig for militær tjeneste til sjøs – sjøinnrulleringen. Innrulleringsmanntallet oppgir fødeår og fødested, og kan derfor være nyttig også for dem som ikke seilte.
De eldste bevarte rullene går tilbake til 1700-tallet. Sjøinnrulleringen i Trondhjemske distrikt førte for eksempel ruller over sjøfolk i Trondhjem by og distrikt i perioden 1704–1710, inndelt i hovedrulle og ungt mannskap etter fogderier.
Er du ute etter forfedre i de eldre militære rullene, har vi en egen guide om militære ruller, lægdsruller og ekstraktruller.
Hva finner du i mønstringsarkivene?
Mønstringsarkivene kan gi opplysninger om hvilke skip sjømannen seilte på, skipenes destinasjoner, sjømannens stilling ombord, og beregninger av fartstid. Fartstidsberegningene gjør det mulig å skille mellom flere sjøfolk med samme navn, siden de neppe kan ha seilt på samme skip samtidig.
Detaljerte opplysninger om destinasjoner gjør også kilden nyttig for å forstå en families historie: En ane som stadig mønstrer på skip mot Amerika, knytter seg til den store utvandringen til Amerika, selv om han selv aldri slo seg ned der.
Hvor finner du sjømannsrullene?
Sjømannsrullene fra ca. 1860–1948 er arkivert etter innrulleringskontorene, innrulleringskretsene, mønstringskontorene, mønstringskretsene og mønstringsdistriktene. Det betyr i praksis at rullene er ordnet etter mønstringskrets – nærmeste by eller ladested der sjømannen hørte til.
Skanna sjømannsruller finnes på Digitalarkivet for Østfold, Akershus, Oslo, Buskerud, Vestfold, Telemark, Agder-fylkene, Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane, samt til dels for Møre og Romsdal og Trøndelags-fylkene. Mønstringsprotokollene fra fylkene Trøndelag, Nordland og Troms og Finnmark er ennå ikke digitalisert.
Ruller som er avsluttet før 1930, er fritt tilgjengelige på Digitalarkivet. Ruller som ikke finnes der, kan du se på lesesalene i Nasjonalarkivet – les mer om hvordan i guiden om Arkivverket og statsarkivene.
Slik søker du steg for steg
- Finn riktig mønstringskrets For sjøfolk aktive før 1948 trenger du navn, mønstringskrets og omtrent når vedkommende var til sjøs. Mønstringskretsen var nærmeste by eller ladested.
- Sjekk navneregistret For perioden 1860–1948 bruker du de alfabetiske navneregistrene for å finne frem i rullene. For Bergen og Florø mønstringskretser er registrene søkbare på navn i Digitalarkivet.
- Bla i protokollen For de fleste kretsene må du bla i de skanna protokollene selv. Har du problemer med skriften, hjelper guiden om gotisk håndskrift.
- Les av fartshistorikken Noter skip, datoer for på- og avmønstring, stilling og destinasjoner. Sammenlign gjerne med kirkebøkene – var anen din borte fra hjemmet i lange perioder, kan rullen forklare hvor han var.
Hva med sjøfolk etter 1948?
Etter 1948 ble systemet endret. Sjømannskontorene ble opprettet i 16 norske havnebyer og erstattet mønstringskontorene, og rulleopplysningene ble ført på registerkort i arkivet Direktoratet for sjømenn. Hovedkortene er ordnet etter stigende fødselsdato, og dekker perioden 1870–1978.
For å finne en sjømann som var aktiv etter 1948, trenger du navn og fødselsdato. Hovedkort for sjøfolk født for mer enn 100 år siden er fritt tilgjengelige, men hovedkort for sjøfolk født etter 1920 kan inneholde taushetsbelagt informasjon og er sperret for innsyn på Digitalarkivet av hensyn til personvernet.
Sentralregisteret for sjømenn sorterte fra 1962 under Direktoratet for sjømenn, og arkivet etter dette finnes i dag på Riksarkivet i Oslo. Sjømannskontorene ble i nyere tid erstattet av Aetat og senere omorganisert til Nav, mens det administrative maritime arbeidet er flyttet til Sjøfartsdirektoratet.
Sjømenn som rømte – og andre spor
Ikke alle sjømenn fulgte kontraktene sine. Mellom 1871 og 1915 rømte omkring 41 500 mann fra norske skip i havner i USA. Spor etter sjømenn på rømmen kan finnes i protokollene over på- og avmønstrede sjøfolk – en forsvunnet ane i Amerika kan altså ha rømt fra skipet, ikke utvandret med det.
Det finnes også tilleggskilder: I tollvesenets arkiver fra 1700- og 1800-tallet, som utseilingsbøker og tollbøker, finner du lister over skip, skipsførere, mannskaper og passasjerer. Og i Digitalarkivet finnes opplysninger om norske sjøfolk i utlandet, som begravde fra Den Norske Sjømannskirken i Antwerpen 1887–1913.
Seilte anen din under andre verdenskrig, bør du i stedet starte med vår guide om krigsseilere.
Ord du møter i rullene
- Mønstringskrets
- Distriktet rundt en by eller et ladested der sjøfolkene hørte til og mønstret.
- Annotasjonsrulle
- Rull der førstereisgutter ble innført før de ble overført til hovedrullen.
- Hovedrulle
- Rullen over sjøfolk som hadde seilt i utenriksfart i minst 12 måneder etter fylte 15 år.
- Halvbefaren
- Betegnelse på en sjømann som nettopp var overført fra annotasjonsrullen til hovedrullen.
- Mønstringsjournal
- Journal ført av sjømannskontorene over på- og avmønstrede sjøfolk.
- Hyreagent
- Agent ved sjømannskontoret som rekrutterte og forhyrte sjøfolk.
Ofte stilte spørsmål
Finnes sjøfolk fra innlandet i rullene?
Sjøfolk kunne bo hvor som helst, men de ble rullført i mønstringskretsen de hørte til – nærmeste by eller ladested. En gutt fra en innlandsbygd som dro til sjøs, finner du derfor ofte i rullene for en kystby som Kristiansand eller Bergen.
Hvorfor finner jeg ikke rullene for Nord-Norge på nettet?
Mønstringsprotokollene fra fylkene Trøndelag, Nordland og Troms og Finnmark er ennå ikke digitalisert. De kan ses på lesesalene i Nasjonalarkivet.
Hvordan skiller jeg mellom to sjøfolk med samme navn?
Bruk fartstidsberegningene i mønstringsarkivene: Siden to sjøfolk neppe kan ha seilt på samme skip samtidig, gjør beregningene det mulig å skille dem fra hverandre. Kombiner også med fødeår og fødested fra innrulleringsmanntallet eller kirkebøkene.
Kan jeg få innsyn i hovedkort for sjøfolk født etter 1920?
Hovedkort for sjøfolk født etter 1920 kan inneholde taushetsbelagt informasjon og er sperret for innsyn på Digitalarkivet av hensyn til personvernet. Hovedkort for sjøfolk født for mer enn 100 år siden er derimot fritt tilgjengelige.
Hva er forskjellen på innrulleringskontor og sjømannskontor?
Innrullerings- og mønstringskontorene førte rullene fra 1860 til 1948. I 1948 ble de erstattet av sjømannskontorene, som blant annet formidlet arbeid mellom rederier og sjøfolk og dokumenterte fartstid og hyreavtaler.
Kilder
- Finn en sjømann – Arkivverket
- Sjøfolk – Digitalarkivet
- Kilder om sjøfolk – Digitalarkivet
- Detaljert personsøk – Digitalarkivet
- Sjømannskontor – Store norske leksikon
- Utskrivningsvesen – lokalhistoriewiki.no
Endringslogg
- Publisert og kontrollert mot kildene som står oppført.
Ser du noe som er feil eller utdatert? Meld feil i denne guiden – rettelser blir ført inn her.