Militære ruller: finn forfedre i legdsruller, kompaniruller og ekstraruller

Militære ruller er blant de eldne oversiktene over norske menn i vernepliktig alder – de eldste nevnte oversiktene er fra 1658/–60. I legdsruller og kompaniruller fra 1600- og 1700-tallet kan du finne navn, alder, høyde og bosted for en ane som ellers er vanskelig å spore i kildene. Her finner du hva rullene inneholder, hvilken periode de dekker og hvor du søker.

Hva er militære ruller?

Den norske hæren ble opprettet i 1628, og fra 1640-årene og fram til 1814 gjorde en stor mengde norske menn tjeneste i styrken. Utskrivingen av soldater til infanteriet var fra 1628 basert på soldatlegder – gårder eller grupper av gårder som hadde plikt til å utruste og underholde en soldat. I 1663 kom et tilsvarende system for kavaleriet med «utrederkvarter» som skulle stille en rytter med hest og utrustning.

De fleste soldatene var nasjonale soldater som tjenestegjorde i det «lokale» kompaniet – noe som gjør det enklere å avgjøre hvilket kompani du bør lete i. Legdene ble fritatt fra soldathold i 1799, men rulleføringen fortsatte blant annet gjennom mannskapsrullene 1806–1837.

Hvilke typer ruller finnes?

Norske ruller for de nasjonale avdelingene kan skilles mellom to hovedtyper: ruller som først og fremst gir opplysninger om legdene soldatene ble skrevet ut fra, og ruller som gir opplysninger om soldatene selv.

Hovedruller og legdsruller

Hovedruller eller legdsruller gir først og fremst informasjon om legdene og legdsmennene. I hovedlegdsrullen for Eidsvollske kompani fra 1796 finnes navn og alder på legdsmennene, opplysninger om militærtjeneste og om de er tjenestedyktige.

Rullene omfattet også unge menn og husmenn i legda i alderen 16–36 år som ikke var satt opp som soldat. For disse finner du navn, alder, høyde, sivilstand og oppholdssted. Det gjør legdsrullene til en kilde også for menn som aldri ble soldater.

Kompaniruller

Kompaniruller er den sentrale kilden til opplysninger om selve soldatene. De kan bestå av flere lister. Den viktigste kalles «prima plana» og gir oversikt over offiserer, underoffiserer og soldater med navn, alder, høyde, innrulleringstidspunkt, tjenestetid, sivilstand, barn og om de bruker gård eller plass.

I tillegg kan kompanirullene inneholde lister over landevernssoldater (eldre soldater i en særskilt reserveenhet), ungt mannskap tatt ut ved sesjonen – for eksempel i 1792 – til artillerikusker og regimentskusker, samt sivilombudsmenn som postryttere, skyss-skaffere og lensmansdrenger.

Hvilken periode dekker rullene?

De norske hovedsamlingene dekker i hovedsak perioden ca. 1720–1815. Eldre oversikter finnes også: militære ruller 1658/–60, mannskapsrullen 1700/–01, sjømilitært manntall 1706, soldatmanntall 1727 og innrulleringer 1750, 1762 og 1769. Etter 1769 ble det tatt opp få eller ingen militære ruller frem til mannskapsrullene 1806–1837.

For ruller fra 1600-tallet og tidlig 1700-tall finnes Riksarkivets katalog 1109/51, et register til soldatlister og ruller med over 2 700 registreringer – de fleste fra perioden før 1680 og særlig mange fra krigsårene 1644–1645 og 1657–1660. Registeret skal publiseres på Digitalarkivet.

Mannskapsrullene 1806–1837, også kalt innrulleringslister, ble ført av de lokale lensmennene og inneholdt langt flere opplysninger enn tidligere lister. De ble tatt opp flere ganger i perioden, noe som gjør det mulig å spore flytting og ekteskap og å korrigere feilaktige opplysninger. Mannskapsrullene omfattet omtrent alle gutter mellom 17 og 40 år.

Merk at alminnelig verneplikt ikke ble innført i Nord-Norge før i 1897. Før dette ble det ikke foretatt ordinær rulleføring av menn i vernepliktig alder der, så du finner sjelden forfedre fra nord i de ordinære rullene.

Hvor finner du rullene?

Rullene ligger i to hovedsamlinger i Nasjonalarkivet. Ruller fra ca. 1720 til 1767 ligger hovedsakelig i arkivet etter Kommanderende general med Det norske Krigsdirektorium (EA-5419, serie Ea), mens rullene fra 1767 til 1815 ligger i arkivet etter Generalitets- og kommissariatskollegiet/Det kgl. norske kommissariatskollegium (EA-5420, serie Eh). Begge samlingene inneholder også enkelte eldre ruller.

Rullene er ordnet etter regiment og deretter kronologisk innen hvert regiment, og hver rulle omfatter et enkelt kompani eller deler av et kompani. Samlingene omfatter i hovedsak bare de nasjonale kompaniene – det finnes få ruller fra vervede avdelinger.

Ruller fra Generalitets- og kommissariatskollegiet er skannet og tilgjengelige via Arkivportalen. I Digitalarkivets detaljerte personsøk kan du dessuten søke i flere typer militære ruller, blant annet hovedrulle, militærrulle, legdsruller, utskrivingsrulle, ungdomsrulle og ekstrarulle. Der kan du avgrense søket etter periode, geografi og fødselsår. Ruller som ikke er skannet, kan ses på lesesalen i Nasjonalarkivet – se mer om dette i artikkelen om Arkivverket og statsarkivene.

For sjøfolk finnes det egne kilder: Fra 1703 ble det ført ruller over den mannlige delen av befolkningen som var tilgjengelig for militær tjeneste til sjøs. Innrulleringsmanntallet oppgir fødeår og fødested, og deler av materialet er skannet og lagt ut på Digitalarkivet. Se mer om dette i artikkelen om sjøfolk i slekta.

Slik søker du steg for steg

1. Finn riktig kompani. De fleste soldater tjenestegjorde i det «lokale» kompaniet. Undersøk hvilke kompanier som er mest sannsynlige for bygda anen din bodde i – for eksempel i Ovenstads plansjer.
2. Søk i Digitalarkivet først. Søk i det detaljerte personsøket med navn og avgrensning på periode og geografi. Prøv også navnevarianter, slik jeg beskriver i guiden om å søke etter forfedre.
3. Søk i Arkivportalen. Er rullen ikke registrert i personsøket, kan du bla deg fram i de skannede rullene via Arkivportalen, regiment for regiment.
4. Krysskontroller med kirkebøkene. Når du har funnet en kandidat, kontroller fødsel, vigsel og barn i kirkebøkene for å bekrefte at det er riktig person.

Hvor pålitelige er opplysningene?

Opplysningene i rullene er ofte ikke særlig presise. Aldersangivelser kan være unøyaktige, spørsmål om ekteskap og barn kunne besvares med ja eller nei, og fødested var ofte ikke fylt ut eller kun besvart med at soldaten var norsk.

Det er også viktig å vite at soldaten i den enkelte legden ikke behøvde være født i legden eller være bosatt der da han ble soldat eller da rullen ble skrevet. Du kan altså ikke automatisk regne med at en soldat i et kompani kom fra samme distrikt som kompaniet lå i.

Danske lægdsruller – nyttig også for norske slektsforskere

Har du aner med tilknytning til Danmark, er danske lægdsruller en kilde med mange opplysninger. Rigsarkivet i Danmark har lægdsruller fra 1701, da landmilitsen ble opprettet med soldater utskrevet blant menn av bondestanden bosatt på jord eid av et gods – én soldat per lægd på 20 tønder hartkorn bøndergods, senere per 60 og 40 tønder.

Hvem som ble registrert, varierte over tid: I perioden 1788–1848 hadde menn av bondestanden verneplikt og ble registrert i lægdsrullene, mens kjøpstædenes befolkning og de høyere klasser på landet var fritatt. Fra 1849 til 1860 skulle alle menn registreres.

Danske lægdsruller er delt i hovedruller, som inneholder alle vernepliktige og ble ført hvert 3. eller 4. år, og tilgangsruller, som ble ført de øvrige årene med nytilkomne – nyfødte gutter og tilflyttere til legden. Rullene inneholder navn, alder, fødested, oppholdssted og flytninger i vernepliktig alder, høyde, sesjonsvurdering med eventuell fritagelses- eller kassasjonsgrunn, tjenestested i militæret, straffer og farens navn – morens navn ved fødsel utenfor ekteskap.

Fra 1789 kan du i de danske lægdsrullene følge menns flytninger over hele landet så lenge de var vernepliktige, og se hvilken militær enhet de var knyttet til ved innkallelse. Danske lægdsruller 1789–1864 er skannet og tilgjengelige på Arkivalieronline. Rullene har en tilgjengelighetsfrist på 75 år, men er først alminnelig tilgjengelige etter 90 år, fordi en soldat kan stå i rullen i mange år.

Ord du møter i rullene

Legd

Gård eller gruppe av gårder som hadde plikt til å utruste og underholde en soldat.

Hovedrulle/legdsrulle

Rulle over legdene og legdsmennene, inkludert unge menn og husmenn som ikke var satt opp som soldat.

Kompanirulle

Rulle over soldatene i et kompani, med «prima plana» som den viktigste listen.

Prima plana

Listen over offiserer, underoffiserer og soldater i en kompanirulle.

Landevernssoldat

Eldre soldat knyttet til en særskilt reserveenhet.

Ekstrarulle

Type militær rulle du kan søke i i Digitalarkivets detaljerte personsøk.

Mannskapsrulle

Innrulleringsliste ført av de lokale lensmennene 1806–1837, med omtrent alle gutter mellom 17 og 40 år.

Ofte stilte spørsmål

Hva er forskjellen på en legdsrulle og en kompanirulle?

En legdsrulle (hovedrulle) handler først og fremst om legdene og legdsmennene – inkludert unge menn og husmenn i legda som ikke var satt opp som soldat. En kompanirulle handler om soldatene i kompaniet, med opplysninger som navn, alder, høyde, innrulleringstidspunkt, sivilstand, barn og gårdsbruk.

Finner jeg menn som aldri ble soldater i rullene?

Ja. Legdsrullene omfattet også unge menn og husmenn i legda i alderen 16–36 år som ikke var satt opp som soldat, og mannskapsrullene 1806–1837 omfattet omtrent alle gutter mellom 17 og 40 år.

Finnes det militære ruller fra Nord-Norge?

Alminnelig verneplikt ble ikke innført i Nord-Norge før i 1897, og før dette ble det ikke foretatt ordinær rulleføring av menn i vernepliktig alder der. Det finnes derimot enkelte eldre oversikter, som militære ruller 1658/–60 og mannskapsrullen 1700/–01.

Er rullene skannet og tilgjengelige på nett?

Ruller fra Generalitets- og kommissariatskollegiet (1767–1815) er skannet og tilgjengelige via Arkivportalen. I Digitalarkivets detaljerte personsøk kan du søke i flere typer militære ruller. Ruller som ikke er skannet, kan ses på lesesalen i Nasjonalarkivet.

Kan jeg stole på alderen som står i rullen?

Ikke helt. Aldersangivelser i militære ruller er ofte unøyaktige. Bruk alderen som ledetråd og bekreft fødselsåret i kirkebøkene.

Kilder

1. Arkivbeskrivelse, Generalitets- og kommissariatskollegiet – Nasjonalarkivet / Digitalarkivet
2. Detaljert personsøk – Digitalarkivet
3. Avansert personsøk – hjelpeside – Digitalarkivet
4. Sjøinnrulleringsmanntallet – Digitalarkivet
5. Soldater i kongens tjeneste – Nasjonalarkivet
6. Sjøinnrullering – Nasjonalarkivet
7. Om mannskapsrullene 1806–1937 – Slekt og Data
8. Lægdsruller – kom godt i gang – Rigsarkivet (Danmark)

Endringslogg

1. 3. oktober 2026 Publisert og kontrollert mot kildene som står oppført.

Ser du noe som er feil eller utdatert? Meld feil i denne guiden – rettelser blir ført inn her.

Hentet fra https://tidsbildet.net/kilder-og-arkiv/militaere-ruller/ · Kilder kontrollert 3. oktober 2026