Hopp til innholdet
TidsbildetSlekt, kilder og livet før oss
BFolketellinger

Folketelling 1910: full fødselsdato og amerikafarere – slik søker du

Folketellingen 1910 ble avholdt natten mellom 1. og 2. desember, og hele tellingen er søkbar i Digitalarkivet. Det er den første norske tellingen med full fødselsdato for alle personer, og den første som tok med hjemvendte norsk-amerikanere med egne spørsmål.

Kort svar

  • Tellingsdato 1. desember 1910 (tellingen ble avholdt natten mellom 1. og 2. desember).
  • Nyheter Full fødselsdato for alle, statsborgerskap for første gang, spørsmål om arbeidsledighet og egne felt for hjemvendte amerikafarere.
  • Tilgang Søkbar i Digitalarkivet siden 1. desember 2010, da taushetsplikten på 100 år opphørte.
  • Befolkning Den hjemmehørende befolkningen ble talt opp til 2 391 782 personer.
  • Søk Du trenger minst et navn; ved vanlige navn bør du også vite bopel og fødselsår.

Søk i folketellingen 1910 direkte

Åpnes hos Digitalarkivet i en ny fane. Ingen treff? Prøv færre felt og andre stavemåter – se søketriksene.

Hva er folketellingen 1910?

Folketellingen 1910 er en landsomfattende nominell folketelling, kunngjort ved kongelig resolusjon 23. september 1910, med tellingsdato 1. desember 1910. Originalmaterialet oppbevares i Riksarkivet. På landet ledet ordføreren i hvert hered tellingen, med teljere – oftest skolelærere – som gikk fra hus til hus fra 1. desember. I byene var det selvtelling i regi av magistraten: huseiere og leietakere fylte ut listene selv, og teljerne kontrollerte og samlet inn. At mange fylte ut skjemaene selv, gir stor variasjon i utfyllingen – noe du må regne med når du søker.

Landet besto den gang av 61 bykommuner og 596 hereder, med 41 kjøpstader og 22 ladesteder. Det ble ikke gjennomført noen jordbrukstelling i 1910, men i stedet en separat håndverkstelling.

2 391 782hjemmehørende personer i Norge 1. desember 1910, ifølge Det statistiske Centralbureau
19 323hjemvendte norsk-amerikanere registrert i tellingen
Illustrasjon: Folketelling 1910: hva den inneholder og hvordan du søker
Moderne illustrasjon – ikke et historisk bilde

Hva sto spørsmålene om?

1910-tellingen skilte seg fra tidligere tellinger på flere måter. For første gang skulle full fødselsdato oppgis for alle personer – i tellingen fra 1900 gjaldt dette bare barn under to år. Det var også den første tellingen der folk ble bedt om å oppgi statsborgerskap.

En egen nyhet var de særskilte spørsmålene til hjemvendte norsk-amerikanere. De skulle oppgi utflyttingsår, hjemflyttingsår, bosted før utflyttingen og siste bosted og stilling i Amerika. Totalt ble 19 323 hjemvendte amerikafarere registrert, med størst grupper i Lister og Mandals amt og Stavanger amt. For slektsforskere med utvandret slekt er dette en svært verdifull kilde – se også emigrantprotokoller og amerikanske kilder.

Tellingen inneholdt også spørsmål om arbeidsledighet.

Felt i folketellingen 1910
Felt Hva det viser
Navn Fulle navn; patronym var på hell, men navnene skrives fortsatt på ulike måter
Fødselsdato Nyhet i 1910: full fødselsdato for alle personer
Fødested Fødested for hver person
Sivilstand og familiestilling Sivilstand og stilling i familien
Yrke Yrke eller næring
Arbeidsledig Nyhet: om personen var arbeidsledig
Statsborgerskap Nyhet: første telling med dette spørsmålet
Trossamfunn Medlem av hvilket trossamfunn
Bostatus Bosatt (b), midlertidig til stede (mt) eller fraværende (f)
Amerikafelt Utflyttingsår, tilbakeflyttingsår, bosted i Norge før utflytting, bosted og stilling i Amerika

Slik søker du i folketellingen 1910

Søket gjøres i personsøket for 1910-tellingen i Digitalarkivet. Du kan søke på fornavn, etternavn, kjønn, familiestilling, sivilstand, yrke, fødselsdato, fødested, alder, bostatus, statsborgerskap, trossamfunn, arbeidsledig, etnisitet, språk – og de egne feltene for amerikafarere.

  1. Start med navnet: Du trenger minst navnet på én person du leter etter. Ved vanlige navn som Ole Olsen eller Anne Hansdatter får du mange treff.
  2. Begrens med bopel: Legg til adresse eller bopel – gjerne hered eller by – for å skille ut riktig person.
  3. Legg til fødselsår: Vet du omtrentlig alder eller fødselsår, snevres søket kraftig inn. Men husk at alder i tellingene ofte er unøyaktig.
  4. Les hele husholdningen: Når du har funnet personen, ser du hvem som bodde sammen – familie, tjenestefolk og losjerende, og hver persons stilling i familien.

Vil du sjekke flere tellinger på én gang, kan du bruke Folketellingsfinner, som leter på tvers av de søkbare tellingene.

Hvorfor mangler noen opplysninger?

Mange personer i tellingen er oppgitt bare med fødselsår eller alder – ofte omtrentlig, med «ca.». Ved registreringen er alderen systematisk kopiert til et eget aldersfelt, og fødselsårsfeltet utfylt med et beregnet år. «Ca. 40 aar gml.» gir altså alder «40 ca» og fødselsår «1870 ca». Søker du på et eksakt fødselsår, kan du derfor gå glipp av personer som bare er oppgitt omtrentlig.

Det finnes også kjente mangler i selve originalmaterialet: tellingskrets nr. 3 Sund i Gjerstad i Aust-Agder (omtrent 125 huslister med rundt 4 850 personer) mangler, og én av tre familielister for slottet i Drammensveien 1 i Kristiania. I tillegg er skipslistene fra tellingen gått tapt – skipsmannskap ble bare oppført for skip i norske havner og farvann. Har du sjøfolk i slekten, kan sjømannsruller og mønstringsprotokoller være et bedre spor.

Fra papir til søkbar database

Det digitale registreringsarbeidet ble utført i perioden 2001–2009, ved Digitalarkivets registreringsenheter i Stavanger og Voss (82,8 prosent) og ved Registreringssentral for historiske data (RHD), avd. Målselv (17,2 prosent).

Tellingen ble første gang lagt ut i Digitalarkivet på 100-årsdagen 1. desember 2010, da taushetsplikten opphørte. Versjon 2 kom 29. mars 2011 med korreksjoner i 488 av de 659 kommunene (74 prosent), og versjon 3 kom 6. november 2013 med korreksjoner i 445 kommuner. Fra og med versjon 2 er alle IDer i tellingen permanente – ID-en pf01036372009611 er for eksempel knyttet til personposten til skuespilleren Hauk Aabel. Alle opplysningene i kildene på Digitalarkivet er også tilgjengelige gjennom Historisk befolkningsregister (HBR), og der kan du søke videre ved hjelp av personens unike ID.

Statlige folketellinger er sperret i 100 år etter statistikkloven. Derfor var 1910-tellingen lenge den yngste som var fritt tilgjengelig – helt til folketellingen 1920 ble lagt ut 1. desember 2020. Neste telling som blir tilgjengelig, er folketellingen for 1930, i 2030.

God hjelp videre

1910-tellingen egner seg godt til å koble sammen med andre kilder. Fødselsdatoene – tross feilene – kan føre deg videre til kirkebøkene, og opplysningene om yrke og bosted kan sammenlignes med folketellingen 1900 for å se hvordan familien flyttet og endret seg i løpet av et tiår.

Er du ny i slektsforskning, er guiden for nybegynnere et godt sted å starte. For mer om kolonner, forkortelser og typiske feil i tellingene, se slik leser du en folketelling.

Ofte stilte spørsmål

Når ble folketellingen 1910 søkbar?

Tellingen ble lagt ut i Digitalarkivet 1. desember 2010, på 100-årsdagen, da taushetsplikten på 100 år opphørte. Siden kom det to reviderte versjoner: 29. mars 2011 og 6. november 2013.

Hvorfor finner jeg ikke forfaren min i 1910-tellingen?

Vanlige årsaker er navnevarianter, unøyaktig alder eller fødselsår, eller at personen var fraværende og bare ført ett annet sted. Det finnes også kjente mangler i originalmaterialet, blant annet en tellingskrets i Gjerstad. Prøv bredere søk med færre felter fylt ut.

Fantes det en jordbrukstelling i 1910?

Nei. I 1910 ble det i stedet holdt en separat håndverkstelling.

Kan jeg finne sjøfolk i tellingen?

Bare delvis. Skipsmannskap ble kun oppført for skip i norske havner og farvann, og skipslistene fra tellingen er dessverre gått tapt. For sjøfolk i slekten er sjømannsruller og mønstringsprotokoller ofte bedre kilder.

Hva betyr «mt» og «f» i tellingen?

«mt» betyr at personen var midlertidig til stede på stedet der vedkommende er ført opp, mens «f» betyr at en fast beboer var fraværende. Noen personer er derfor ført to steder, men mange fraværende finnes bare ett sted.

Kilder

  1. Folketellingen 1910 – Digitalarkivet
  2. Søk i folketellingen 1910 – Digitalarkivet
  3. Folketellinger – Digitalarkivet
  4. Folketellingshefte 1910, Vest-Agder – Arkivverket / Digitalarkivet
  5. Folketellinga 1910 – lokalhistoriewiki.no
  6. Folketelling – lokalhistoriewiki.no
  7. Historisk befolkningsregister – lokalhistoriewiki.no

Endringslogg

  1. Publisert og kontrollert mot kildene som står oppført.

Ser du noe som er feil eller utdatert? Meld feil i denne guiden – rettelser blir ført inn her.

Hentet fra https://tidsbildet.net/folketellinger/folketelling-1910/ · Kilder kontrollert 3. oktober 2026