Finn slekt som utvandret: emigrantprotokoller og amerikanske kilder
Mellom 1825 og 1920 utvandret rundt 800 000 nordmenn til Nord-Amerika. Har du slekt som dro over dammen, finnes de ofte i flere kilder: norske emigrantprotokoller, utflyttingsopplysninger i kirkebøkene og amerikanske passasjerlister. Her får du en oppskrift på hvordan du sporer dem fra Norge til Amerika.
Kort svar
- Emigrantprotokollene starter i 1867, da politimesterne fikk pålegg om å føre kontroll med utvandringen. For Oslo finnes en sammenhengende serie fra 1867 til 1966.
- Protokoller frem til 1930 har lenge vært søkbare i Digitalarkivet, og fra 2025 også 1930–1965 – totalt 129 protokoller.
- Protokollene inneholder navn, alder, hjemsted, reisemål, skipets navn og hvem som betalte billetten.
- I USA finnes passasjerlister fra 1820. Castle Garden dekker New York fram til 1891, Ellis Island 1892–1924.
- Utflyttede er også ført i kirkebøkene, men oppføringene er langt fra komplette.
Hva er en emigrantprotokoll?
En provisorisk anordning av 1867 og senere «Lov om befordring av Udvandrere til fremmede Verdensdele» (1869) påla politimesterne å føre kontroll med utvandringen. Emigrantene måtte vise reisekontrakten sin til politiet, som førte protokoll over de som reiste. Protokollene ble altså ført hos politiet eller havnemyndighetene i utvandrerhavnen.
Opplysningene er gull verdt for slektsforskere: navn, alder, hjemsted, reisemål, skipets navn, hvem som betalte billetten, hvor mye penger de hadde med seg, og til dels yrke. Særlig hjemstedet gjør det mulig å koble en utvandrer tilbake til riktig bygd og kirkebok.
For Kristiania/Oslo finnes en sammenhengende serie fra 1867 til 1966, ført kronologisk. Emigrantprotokollene inneholder til sammen ca. 1,014 millioner personer i 148 202 reisegrupper – inkludert 43 000 personer med oppgitt hjemsted i Europa utenfor Norge og 42 000 med bosted i Amerika. De sistnevnte kan være personer på besøk i Norge, så ikke bli overrasket over «amerikanere» i protokollene.
Slik søker du i emigrantprotokollene i Digitalarkivet
- Finn kildesamlingen – Gå til Digitalarkivet og søk i kilder med «emigranter» i tittelen. Protokollene er ordnet protokollvis, byvis og kronologisk.
- Søk med flest mulig varianter – Bruk gjerne bare etternavn og et omtrentlig år. Mange navn er skrevet med gamle stavemåter; les mer om dette i guiden om navnevarianter og søketriks.
- Sammenlign med kirkeboken – Når du har et treff, sjekk at alder og hjemsted stemmer med personen du leter etter i kirkebøkene hjemme.
- Noter skip og dato – Skipets navn og avreisedato er nøkkelen videre til de amerikanske passasjerlistene.
Hvilke byer har emigrantprotokoller?
Protokollene frem til 1930 har lenge vært søkbare i Digitalarkivet, blant annet for Oslo, Kristiansand, Bergen og Trondheim. I anledning migrasjonsåret 2025 er i tillegg 35 nye årganger (1930–1965) digitalisert og gjort søkbare for åtte byer: Oslo, Larvik, Arendal, Kristiansand, Stavanger, Bergen, Kristiansund og Trondheim.
Det søkbare materialet dekker dermed totalt 129 emigrantprotokoller for hele perioden 1867–1965. Av personvernhensyn publiseres protokollene først når de er 60 år gamle, så 1966-årgangene kommer først året etter 2025.
Stavanger er en særskilt utfordring: protokollene for 1867–1928 gikk tapt i en brann i 1929. Det finnes en rekonstruert database over emigranter fra Stavanger 1825–1970 med 121 806 navn, men den har store mangler og usikkert kildegrunnlag.
Utflyttede i kirkebøkene
Etter en befaling av 1. desember 1812 skulle flytting til og fra prestegjeldet føres i kirkebøkene, med egne kolonner for inn- og utflyttede – også til utlandet. Utflyttingsopplysningene kan derfor finnes langt tilbake, før emigrantprotokollene overhodet fantes.
Men oppføringene er langt fra komplette, særlig etter at passplikten ble opphevet i 1860. Fra 1901 tok politiet, og senere folkeregisteret, over registreringen av flytting. Sjekk likevel kirkeboken for hjemstedet: der kan du finne både dato, «til Amerika» og noen ganger navnet på følgesvennene familien reiste sammen med.
Passprotokoller og enkelte originalpass finnes også i politi- og fogdearkiver fra tidlig på 1800-tallet, men etter 1860 er disse registreringene bare sporadiske. Pass for emigrasjon til Amerika utstedt i Bergen 1842–1860 er lagt ut på Digitalarkivet.
Passasjerlister og Ellis Island
Når emigranten forlot Norge, ble neste stopp oftest en havn i Storbritannia eller direkte over Atlanteren. Storbritannia har publisert søkbare databaser bygd på 164 000 originale passasjerlister med 24 millioner passasjerer fra 35 havner, fra 1890 til 1960 – søkbare på navn, havn, skip og dato hos Findmypast.
I USA finnes arkiverte passasjerlister fra 1820 av. New Yorks immigrasjonsregister dekker perioden 1820–1957 og omfatter tre mottakssentre: Castle Garden (1855–1890), the Barge Office (1890–1892) og Ellis Island (1892–1957).
New York Passenger Lists 1820–1891 dekker over 13 millioner immigranter og er å finne via Castle Garden. Listene fra 1892–1924, da Ellis Island var mottaksstedet, er å finne via Ellis Islands egen database – den dekker over 50 millioner passasjerer, og det er gratis å søke. Funksjonærene på Ellis Island brukte de utfylte listene fra skipene som grunnlag for registreringen, så opplysningene kan avvike noe fra de norske protokollene.
Canada er viktig å kjenne til: landet har ikke passasjerlister eldre enn fra 1865, og fra midten av 1850-tallet og fram til rundt 1870 reiste flertallet av norske emigranter over kanadiske havner.
Skipnavn: Den norske Amerikalinje
Leter du etter skipnavn i protokollene, vil du ofte støte på Den norske Amerikalinje (N.A.L.). Etableringen av linjen med trafikk mellom fire norske byer (Oslo, Kristiansand, Stavanger, Bergen) og USA gjorde reisen fram og tilbake enklere og rimeligere. I en protokoll med 5 960 navn reiste 83 prosent med N.A.L.-skip – 46 prosent med D/S Stavangerfjord og 30 prosent med D/S Bergensfjord.
Amerikanske kilder: folketellinger og naturalisering
Etter ankomsten kan du følge slekta videre i amerikanske folketellinger. Fødestedet «Norway» og innvandringsåret gjør det mulig å skille din Karl Hansen fra alle de andre Karl Hansen-ene.
Naturaliseringsdokumenter kan også finnes via FamilySearch, som er gratis, og Ancestry.
Vær oppmerksom på at USA begrenset den frie innvandringen med lov i 1921. Etter dette måtte man ha en «gyldig grunn» til innvandring, noe som begrenset utvandringen fra Norge til USA betydelig.
Norsk-amerikanske aviser og NAHA
Norsk-amerikanske aviser var lesestoff for utvandrerne, og nekrologer der kan gi hele livshistorier til emigranter som forsvant ut av norske kilder.
Norwegian American Historical Association (NAHA), grunnlagt i 1925, har en omfattende manuskriptsamling med brev, dagbøker, kirkeprotokoller og nekrologer. Arkivet tilbyr flere søkbare ressurser på nettet, blant annet Rowberg Index med avisklipp og nekrologer. Arkivet er åpent etter avtale.
Nasjonalarkivet har også en samling amerikabrev: over 17 000 bildesider med brev fra norske utvandrere, nå maskinlest og søkbare i Digitalarkivet. Bokverket «Frå Amerika til Noreg» (1992–2011) består av sju bind med avskrifter av brev fra 1838–1914.
Sjøfolk som hoppet av
Ikke alle utvandrere reiste som emigranter. Mellom 1871 og 1915 rømte omkring 41 500 mann fra norske skip i havner i USA. Spor etter dem finner du i protokoller over på- og avmønstrede sjøfolk – sjøfartsrullene ble ført fra 1860. Les mer i guiden om sjømannsruller og mønstringsprotokoller.
Oppskrift: fra Norge til Amerika
- Start hjemme – Finn personen i folketellingen 1900 eller kirkeboken, og noter fødested og omtrentlig alder.
- Sjekk kirkebokens utflyttede – Se etter oppføringen «til Amerika» med dato i hjembygda.
- Søk i emigrantprotokollen – Bruk hjemsted, alder og navnevarianter i Digitalarkivet, og noter skip og dato.
- Finn ankomsten – Søk i Castle Garden (fram til 1891) eller Ellis Island (1892–1924) med skip og dato.
- Følg personen videre – Bruk amerikanske folketellinger og naturaliseringsdokumenter for å se hvor han eller hun slo seg ned.
Har du lyst på mer bakgrunn om hvorfor så mange dro, kan du lese om utvandringen til Amerika. Og er du ny i slektsforskning, er guiden for nybegynnere et godt utgangspunkt. Flere kilder finner du på temasiden om kilder og arkiv.
Ofte stilte spørsmål
Hvor langt tilbake går emigrantprotokollene?
De eldste er fra 1867, da politimesterne fikk pålegg om å føre kontroll med utvandringen. For Oslo finnes en sammenhengende serie helt fram til 1966. Utvandring før 1867 må du spore via kirkebøkenes utflyttingsopplysninger eller passprotokoller.
Hvorfor finner jeg ikke bestefaren min i emigrantprotokollen?
Ikke alle ble registrert. Enkeltpersoner eller grupper på inntil 20 personer i direkte fart falt utenfor loven, og utlendinger med billetter fra USA trengte ikke å registrere seg. Sjekk i stedet kirkeboken hjemme eller de amerikanske passasjerlistene.
Hva er forskjellen på Castle Garden og Ellis Island?
Begge var mottakssentre for immigranter til New York. Castle Garden tok imot immigranter fra 1855 til 1890, deretter the Barge Office i to år, og fra 1892 Ellis Island. Passasjerlistene fra de ulike periodene søkes i hver sin database – og Ellis Island-databasen er gratis å søke i.
Finnes det passasjerlister i norske arkiver?
I svært liten grad. Skipenes passasjerlister ble ansett som private og ført av agent, skipper eller rederi. Nasjonalarkivets veiledere henviser til nettsteder som norwayheritage.com og Immigrant Ships Transcribers’ Guild. Fra Oslo finnes det derimot emigrantlister fra White Star-linjen 1883–1924, oppbevart hos Statsarkivet i Oslo.
Kan jeg finne brev som utvandrerne skrev hjem?
Ja. Nasjonalarkivets samling med amerikabrev består av over 17 000 bildesider med brev fra norske utvandrere, maskinlest og søkbare i Digitalarkivet. Bokverket «Frå Amerika til Noreg» gir avskrifter av brev fra 1838–1914.
Kilder
- Innføring i slektsforskning i Digitalarkivet – Digitalarkivet / Arkivverket
- Emigrasjon og flytting – Digitalarkivet
- Nye emigrantprotokoller på Digitalarkivet – Nasjonalarkivet
- Veileder: Passasjerlister – Nasjonalarkivet
- Veileder: Utvandring i arkivene – Nasjonalarkivet
- Slik finner du nordmenn i Ellis Island-listene – Slekt og Data
- Digital collections – Norwegian American Historical Association
- Norske utvandrarhistorier – nå kan du søkje i amerikabreva – Nasjonalarkivet
- Kilder om emigrantprotokollene – Historisk befolkningsregister (HBR)
Endringslogg
- Publisert og kontrollert mot kildene som står oppført.
Ser du noe som er feil eller utdatert? Meld feil i denne guiden – rettelser blir ført inn her.