Ordliste for slektsforskere: gamle ord og forkortelser i kirkebøker og tellinger

Gamle kirkebøker og folketellinger er fulle av ord og forkortelser som i dag virker kryptiske: «copulerede», «inderst», «uægte», «legdslem». Denne ordlista forklarer de vanligste begrepene alfabetisk, slik at du kan lese kildene med forståelse.

Hvorfor trenger du en ordliste?

Fram til midten av 1800-tallet ble kildene skrevet på dansk-norsk, ofte med gotisk håndskrift og latinske faguttrykk. Presten noterte dåp og begravelse, ikke fødsel og død, og han forkortet flittig. I tillegg kom nye ord inn med de trykte skjemaene fra 1812, der kirkebøkene ble delt i lister for fødte, konfirmerte, viede, døde og flyttede.

Ordene nedenfor er samlet fra kirkebøker, folketellinger, skifteprotokoller og mannskapsruller. For å lese selve tellingene anbefaler jeg også guiden om kolonner og forkortelser i folketellinger, og for datoer og helligdager artikkelen om datoer i gamle kilder.

Ordliste A–Å

A

absolveret

fritatt, løst fra (kirkelig) straff eller bann; «publice absolverede» er offentlig frifinnelse etter kirketukt.

adel

den øverste arvelige samfunnsklassen.

alder

i folketellingen 1865 er alderen oppgitt som den personen fyller på neste fødselsdag – alle nyfødte står oppført som ett år gamle.

allmue

«almuen»; bondebefolkningen, vanlige folk.

attest

skriftlig vitnesbyrd, f.eks. konfirmasjonsattest eller flytteattest som fulgte personen til nytt sogn.

avdød

død, avdød person; i mannskapsrullene ofte oppført som «Avdød» ved navnet.

avgang

utflytting, utreise; «avgangslister» i kirkebøkene viser hvem som flyttet fra sognet.

B

bannlyst

ute av menighetsfellesskapet som kirkelig straff; «i bann».

barnefader

far til barn født utenfor ekteskap; i eldre kirkebøker ofte oppgitt med navn, status og bosted.

bekjenner

person som ved konfirmasjon bekjente den kristne tro.

besøgende

besøkende person; i folketellingene forkortet «b» under familiestilling.

blind

i folketellingene forkortet «b» under helsetilstand.

bonde

gårdbruker; i tellingen 1801 kunne yrket skrives «Bonde, Gaardbruger og Fisker» der næringer ble kombinert.

brudgom

mannen som giftet seg; bruden var «brud».

bygsel

leie av jord; leilendingen betalte bygsel til jordeieren for å drive gården.

C

caut. (cautionist)

cautionist; i skifteprotokoller betyr det vitne eller forlover.

confirmeret (konfirmert)

stadfestet i kirken etter undervisning; fra 1812 oppgis begge foreldres navn også ved konfirmasjon.

copulerede (Cop.)

viet, gift; «copulation» er vielser. I vigselslister betyr Cop. at paret ble viet.

D

d.

i døpte-/fødselslister: dåpsdato (bokstaven etter årstallet). Kan også bety «datter», f.eks. Larsd. for Larsdatter.

datter (d.)

i Digitalarkivets registreringer forkortes kvinners farsnavn med d og punktum: Larsdatter → Larsd.

døvstum

i folketellingene forkortet «d» under helsetilstand (døv eller døvstum).

dreng

ung, ugift mann i arbeid, ofte på gård; «svend» var en fulltrent karl, gjerne i håndverk.

E

e (E/u)

i døptelister: «e» betyr at barnet er født innenfor ekteskap, «u» at det er født utenfor.

E

i vigselslister: enke eller enkemann, oppgitt når sivilstanden avvek fra at begge var ugifte.

edel

edel, hederlig; i eldre tekster «ærlig og edel» om respektable folk.

efterslægt

etterkommere, avkom.

egen

«egen» kan vise selveier – en gårdbruker som drev egen (selveid) gård.

enkemann (enkemand)

mann som har mistet ektefellen; i folketellingene forkortet «e» under sivilstand.

enke

kone som har mistet ektemannen; kunne sitte med leilendingskontrakt eller kårmannsplass videre, og ble ofte registrert som f.eks. «Even Olsens Enche».

erklæring

skriftlig uttalelse, f.eks. farskapserklæring ved fødsel utenfor ekteskap.

ægte (ekte)

ekte, født innenfor ekteskap; «uægte» er det motsatte.

F

f

i døpte-/fødselslister: fødselsdato (bokstaven etter årstallet). I folketellingene: «fraværende» under bostatus, eller «fraskilt» under sivilstand.

fadder

dåpsvitne; gjerne slektninger eller naboer, nyttige spor i forskningen.

fattiglem

person som levde av fattigvesenet; jf. legd og fattigvesen.

fl.

i folketellingene: «losjerende hørende til familien» under familiestilling.

flytning

flytting; inn- og utflytting ble registrert i kirkebøkenes tilgangs- og avgangslister.

folge

betegnelse for kår/føderåd i Rogaland.

føderåd

kår; avtale der den som overlot gården, fikk underhold for livstid. «Kår» brukes mest vestafjells og nordafjells.

forlover

person som sto garantist ved trolovelse eller bryllup; ofte slektninger.

forældreløs

foreldreløs.

fremmed

person fra et annet sogn eller sted; «fremmede» i en liste er ofte tilreisende.

født

i eldre kirkebøker ble ofte bare dåpsdagen notert; på 1700-tallet ble barnet som regel døpt innen åtte dager etter fødselen.

G

g

i folketellingene: «gift» under sivilstand.

gaardmand (gårdmann)

bonde med egen (leid eller eid) gård.

gift

gift; i vigselslister oppgis sivilstand som regel bare ved avvik fra at begge var ugifte.

gjestgiver

holder av gjestgiveri, vertshus med skjenke- og overnattingsrett.

godset

storgodset; adelig eller krongods som leilendingene bygslet.

graver

den som passet kirkegården og gravleggene; «graverarbeid» var pliktarbeid ved kirkegården.

gjenpart

kopi, f.eks. gjenpart av dåpsattest ført i kirkeboken.

H

hf.

i folketellingene: husfar under familiestilling; husfaren var normalt oppsitteren som disponerte eiendommen.

hittebarn

hittebarn, barn funnet eller lagt bort med ukjent opphav.

hm.

i folketellingene: husmor under familiestilling.

holdsmann

husmannsliknende rolle i mannskapsrullene; måtte merkes med hvem han bodde hos.

hud

gammelt mål for skyld/gjeld ved betaling av landsskatt, brukt til ca. 1838; 1 hud = 4 geitskinn = 12 engelsk.

hu.

i folketellingene: hustru (ektefelle) under familiestilling.

hjemmedøpt

døpt hjemme; «hjemmedøbt» i kirkeboken.

husmann

person med hus på en annens grunn; betalte leie med pliktarbeid og/eller penger. Opprinnelig samme som innerst, fra 1600-tallet ofte plassmann. «Husmann med jord» hadde en liten tomt å disponere, «husmann uten jord» bodde i hus på gården og arbeidet der.

hustru

hustru, ektefelle; husmor var husstandsmedlemmenes mor eller frue.

I

i

i døpte-/fødselslister: datoen moren ble introduert i kirken, som regel omkring en måned etter fødselen.

inderst (innerst)

person som leide rom hos andre og drev eget hushold; i mannskapsrullene en leietaker med egen husholdning.

indfødt

født på stedet, innfødt.

indskrevet

innført, registrert.

innflytting

flytting til sognet; registrert i kirkebokenes tilgangslister.

innsitter

leietaker, innerst; brukes i folketellinger om folk som bodde hos andre.

introduceret

«innledet»; kirkelig handling der nyfødte mødre og konfirmerte kvinner ble presentert i menigheten, gjerne en måned etter fødselen.

J

jevnføring

kontrollskjema; jevnføringsskjemaet var én av de sju avdelingene i kirkebøkene fra 1812.

jordfæstede

gravvigsle; seremonien med å vie graven i ettertid når noen var begravd uten prest.

jordmor

fødselshjelper; jordmødre er ofte oppgitt ved fødsler i kirkebøkene.

jordpåkastelse

begravelse; de eldste kirkebøkene registrerte begravelse, ikke dødsfall.

K

kårmann

person som satt med kår (føderåd) på en gård; ofte de gamle som hadde overlatt bruket til neste generasjon.

kårmannsenke

enke som satt med kår; kvinner i mannskapsrullene forekommer oftest som oppsittere eller kårmannsenker.

kåryter

den som ga kår/underhold, vanligvis den som overtok gården – oftest eldste sønn.

kårmannskontrakt

skriftlig kåravtale, ofte tinglyst; fastla underhold, hus og vedlikeholdsplikter.

kirkefader

«kirkefarskap»; fadder som bar barnet ved dåpen.

klokkerbok

klokkerens kopi av ministerialboken, ført fra 1812; jf. forskjellen på ministerialbok og klokkerbok.

klokker

kirkens medhjelper; leste opp for menigheten og førte klokkerboken.

konfirmert

se confirmeret; fra 1812 oppgis begge foreldres navn også ved konfirmasjon.

kopulation

vigsler; i eldre ministerialbøker en egen avdeling for brudefolk.

kronologisk liste

kirkebøkene fra 1600- og 1700-tallet har ofte én samlet liste der døpte, viede og begravde står om hverandre.

kull

etterkommere i rett linje, «av samme kull»; kullbarn er barn av samme foreldrepar.

L

latinskole

skole som forberedte gutter til prestestudiet.

leilending

bonde som leide (bygslet) gården av jordeieren; ved leilendingens død kunne enken fortsette kontrakten.

legd

ordning der fattige ble satt i omsorg hos gårdbrukere mot avgift; se legd og fattigvesen.

legdslem

person som hørte under legden og ble forsørget av bygda.

lensmann

lokal politimyndighet og fogdens utøver; førte bl.a. manntall og tingbøker.

losjerende

person som bodde til leie i en annens husstand; «el.» = enslig losjerende i folketellingene.

M

mand

mann; «gaardmand» = gårdmann.

manntall

oversikt over menn, f.eks. manntallene 1664–1666; jf. manntallene 1664–1666.

matrikkel

offisielt register over gårder med skyldverdier; husmannsplasser hadde ikke eget matrikkelnummer.

ministerialbok

prestens original kirkebok; fra ca. 1800 som regel delt i lister (døpte, konfirmerte, viede, begravde, flyttede).

mt.

i folketellingene: «midtleridig tilstede» (midlertidig til stede) under bostatus.

N

nattverd

altergang, nattverdens sakrament; «gikk til nattverd» var tegn på fullverdig medlemskap i menigheten.

nybygg

nyrydning, nytt bruksnummer; nybyggere ryddet ofte husmannsplasser.

O

odelsbonde

bonde med odelsrett til gården; juridisk stillingsbetegnelse i tellingen 1801.

omgangsskole

flyttende allmueskole der læreren gikk gårdene rundt; jf. omgangsskolen.

oppsitter

den som satt med gården, som leilending eller selveier; hovedhusholdningen på bruket.

P

P

i vigselslister: pige (ugift kvinne), oppgitt ved avvik fra det normale.

patronym

farsnavn brukt som etternavn; i Digitalarkivet forkortes menns patronym med dobbel s og punktum (Larss., Pederss.), kvinners med d og punktum (Larsd.).

pige

ugift kvinne; i tellingene også tjenestepike.

plassmann

husmann på plass; husmann i plassmannsbetydning dukker opp på 1500-tallet.

prestegjeld

prestens embedsområde, ofte flere sogn; kirkebøkene er ordnet etter prestegjeld.

prokurator

sakfører i eldre forstand; person som opptrådte på andres vegne i retten.

publice

offentlig; «publice absolverede» = offentlig løst fra kirketukt.

R

repartition

fordeling av skatt eller plikter mellom gårdene.

rodemester

person som delte ut og samlet inn selvtellingsskjemaene i byene; systemet kom i bruk ved tellingen i 1865.

S

s.

i folketellingene: sønn under familiestilling, «separert» eller «sinnssyk/sinnssvak» under sivilstand/helsetilstand.

selveier

gårdbruker som eide gården sin.

skifte

arveoppgjør etter dødsfall; se skifteprotokoller.

skilling

myntenhet; se gamle norske penger.

skyld

gårds skattegrunnlag i matrikkelen, oppgitt i hud, geitskinn eller engelsk.

sinnssyk

i folketellingene forkortet «s» under helsetilstand.

sognepræst

sogneprest, prest med ansvar for et sokn; førte ministerialboken.

sokn

menighetsområde innenfor prestegjeldet.

strandsitter

husmann uten jord i kystnære strøk.

svend

fullært karl i håndverk eller tjeneste; «svend og dreng» er egne kategorier i tellingen 1801.

T

tj.

i folketellingene: «tjenesteytende» under familiestilling.

tienestedreng (tjenestedreng)

ung, ugift mann i tjeneste på gård; jf. livet i tjeneste.

tienestepige

ugift kvinne i tjeneste, ofte i en annen gård enn foreldrenes.

tilgang

innflytting; «tilgangslister» viser hvem som kom til sognet.

trolovet

forlovet; trolovelsen var den bindende forlovelsen før vielser, ofte notert i kirkeboken.

U

u

i døptelister: født utenfor ekteskap; i folketellingene «ugift» under sivilstand.

uægte (uegte)

uektefødt, født utenfor ekteskap; eldre kirkebøker har egne lister for «uægte børn».

ug.

i folketellingene: ugift.

ungkarl

ugift mann; i vigselslister forkortet «U».

utflytting

flytting fra sognet; registrert i avgangslister.

V

vanfør

handikappet, krøpling; levevegsnemning i tellingen 1801.

viet

gift i kirken; se copulerede.

vigselliste

listen over vielser i kirkeboken; her oppgis sivilstand som regel bare ved avvik fra at begge er ugifte.

Æ / Ø / Å

åndssvak

utviklingshemmet; i folketellingene forkortet «a» under helsetilstand.

ærlig

hederlig, respektabel; «ærlig mand» er en respektert mann, ikke nødvendigvis ærlig i moderne forstand.

ødegård

forlatt, øde gård; senere ofte tatt i bruk igjen.

Tegn og symboler du bør kjenne

+

plustegn etter et navn i kirkebokregistreringer betyr at personen er død.

***

i transkriberte kirkebøker: ordet er uleselig/ukjent.

(?)

i transkripsjoner: usikker lesning.

/alternativ

i transkripsjoner: alternativ tolkning av et ord, satt i klammer.

ss. / d.

patronymforkortelser i Digitalarkivets registreringer: menn får dobbel s (Larss.), kvinner d (Larsd.), uavhengig av prestens skrivemåte.

Slik bruker du ordlista i praksis

1. Finn riktig liste i kirkeboken (døpte, viede, begravde, flyttede) eller riktig kolonne i tellingen – ordene betyr ulike ting i ulike sammenhenger.
2. Slå opp forkortelsen i ordlista over, og sjekk om det finnes en forklaring i Digitalarkivets dokumentasjon av den aktuelle kilden.
3. Noter betydningen sammen med kildesitatet ditt, slik at du husker hva presten eller telleren egentlig skrev – jf. kildekritikk i slektsforskning.

Ofte stilte spørsmål

Hva betyr «copulerede» i en kirkebok?

«Copulerede» (ofte forkortet Cop.) betyr viet eller gift. Copulation er den gamle betegnelsen på vielser, og vigselslistene i kirkebøkene viser hvilken dag vielser ble forrettet.

Hva er forskjellen på inderst og husmann?

En inderst leide rom hos andre og drev eget hushold, uten tilknytning til et bestemt jordstykke. En husmann hadde hus på en gård eller plass og betalte leie med pliktarbeid og/eller penger. Betegnelsene ble delvis brukt om hverandre i eldre tid.

Hvorfor står det «uægte» ved noen barn i kirkeboken?

«Uægte» (uegte) betyr at barnet var født utenfor ekteskap. Eldre kirkebøker har ofte egne lister for «uægte børn», der både moren og «barnefaderen» kunne bli oppgitt.

Hva betyr «introduceret» om en mor?

Introduksjon var en kirkelig handling der kvinnen ble «innledet» i menigheten igjen etter fødsel, som regel omkring en måned etterpå. I døptelistene kan bokstaven «i» etter årstallet vise introduksjonsdatoen.

Hvorfor mangler sivilstandene «separert» og «fraskilt» i folketellingen 1801?

I tellingen 1801 fantes i hovedsak bare tre sivilstandstyper: ugift, gift og enkjestand. De 240 separerte og 172 skilte personene som ble registrert, ble i tabellene regnet som gifte i første ekteskap.

Hvorfor kan jeg ikke se alle kirkebøkene i Digitalarkivet?

Nasjonalarkivet har en generell sperrefrist på 60 år for personopplysninger i kirkebøker, 80 år for dødsårsak og 100 år for opplysninger om sterk adopsjon. Ekteskapsopplysninger er derimot fritt tilgjengelige til og med 1949.

Kilder

1. Kirkebøker – Digitalarkivet
2. Dokumentasjon av kirkebokregistrering (forkortelser og tegn) – Digitalarkivet
3. Dokumentasjon av vigselslister og patronymforkortelser – Digitalarkivet
4. Veileder om kirkebøker – Nasjonalarkivet
5. Forkortelser i folketellingene – Slekt og Data
6. Om mannskapsrullene 1806–1937 – Slekt og Data
7. Norwegian Genealogical Word List – FamilySearch
8. Forkortelser og gamle ord – gamlegjerpen.no
9. Leksikon: Husmenn – lokalhistoriewiki.no
10. Ordliste for ættegranskere (bok) – Slektshistoriewiki (Dis-Norge)

Endringslogg

1. 3. oktober 2026 Publisert og kontrollert mot kildene som står oppført.

Ser du noe som er feil eller utdatert? Meld feil i denne guiden – rettelser blir ført inn her.

Hentet fra https://tidsbildet.net/gamle-dokumenter/ordliste-gamle-ord/ · Kilder kontrollert 3. oktober 2026