Folketelling 1920: den nyeste åpne tellingen – innhold og søk
Folketellingen 1920 ble avholdt 1. desember 1920, og personopplysningene ble frigitt 1. desember 2020, nøyaktig 100 år senere. Hele tellingen er nå skannet og transkribert, og du kan søke i den i Digitalarkivet. Tellingen er den første med detaljerte opplysninger om boforholdene, og den dekker over 2,6 millioner mennesker.
Kort svar
- Tellingsdato 1. desember 1920.
- Tilgang Frigitt 1. desember 2020 etter 100 års sperre. Hele tellingen er skannet og søkbar i Digitalarkivet.
- Innhold Navn, fødselsdato, fødested, sivilstand, yrke, statsborgerskap, trossamfunn – og for første gang detaljer om boforhold.
- Oppbygging Bostedslister (kretslister og hus- og husholdningslister) og én personseddel per person.
- Neste telling Folketellingen 1930 blir tilgjengelig i 2030.
Hvorfor folketellingen 1920 er spesiell
Folketellingen 1920 var den 13. landsomfattende tellingen i Norge. Statistisk sentralbyrå (SSB) sto bak, og 70 funksjonærer arbeidet frem til 1926/27 med å lage tabellene for Norges offisielle statistikk, som ble publisert i 13 bind mellom 1922 og 1925.
Tellingen registrerte over 2,6 millioner personer på over 2,5 millioner personsedler. Materialet omfatter over 6,6 millioner skannede sider. Befolkningen hadde vokst fra 2 391 782 innbyggere i 1910 til 2 649 775 i 1920 – en vekst på over 10 prosent.
Etter tabellarbeidet ble materialet sortert tilbake på kommune, men ikke i riktig rekkefølge. Før digitaliseringen var det derfor nesten umulig å finne en enkeltperson uten å bla gjennom store mengder personsedler.
Hvorfor måtte du vente til 2020?
Statlige folketellinger fra og med 1910 er innsamlet med hjemmel i statistikkloven. Personopplysningene var underlagt taushetsplikt og sperret i 100 år – de var ikke tilgjengelige, verken på nett eller i papirform, før fristen var utløpt.
Den skannede tellingen ble publisert i sin helhet 1. desember 2020 kl. 00.01, nøyaktig 100 år etter tellingsdatoen. Slik gikk det også med folketellingen 1910, som ble frigitt 1. desember 2010.
Nasjonalbiblioteket sto for skanningen, og over 650 frivillige – blant annet fra organisasjonen Slekt og Data – transkriberte personsedlene. Den søkbare basen ble ferdigstilt da siste del, Kristiania-tellingen (dagens Oslo), var komplett.
Merk at sperrefristen bare gjelder de statlige tellingene. Kommunale folketellinger er ikke sperret i 100 år – hovedregelen er at personvernet sperrer dem i 60 år. Slike tellinger kan derfor dekke perioder der de statlige kildene ikke finnes.
Hva står det i tellingen?
Tellingen består av to hoveddeler: bostedslister (kretslister og hus- og husholdningslister) og personsedler, der alle personer ble ført på hver sin personseddel. Fra kretslistene får du blant annet herred, prestegjeld og tellingskretsens navn, mens hus- og husholdningslistene gir gårdsnummer, bruksnummer og navnet på bostedet eller beboeren.
Personsedlene inneholder langt mer enn tidligere tellinger:
| Opplysning | Kommentar |
|---|---|
| Navn, kjønn og fødselsdato | Fødselsdato og fødselsår er egne felt; fødested er også oppgitt. |
| Sivilstand | Gift kvinner oppga også dato for ekteskapet og antall barn. |
| Yrke og arbeidsgiver | Bierverv (tilleggsyrker) er registrert, men ikke søkbart. |
| Statsborgerskap og trossamfunn | 2,7 prosent var ikke medlemmer i statskirken. |
| Inn- og utreise til USA | Alle som hadde vært minst to år i USA måtte oppgi når de dro og når de kom tilbake. |
| Sykdom og funksjonsnedsettelse | Syke og personer med psykisk eller fysisk funksjonsnedsettelse måtte registrere dette, inkludert om det var medfødt. Ikke søkbart. |
| Boforhold | Nyhet i 1920: detaljer om boligen som aldri var samlet inn før. |
| Fast bosted og tilstedeværelse | Det ble skilt mellom hvem som var bosatt ved bostedet og hvem som var til stede ved tellingstidspunktet. |
Slik søker du i folketellingen 1920
Du søker i Digitalarkivets personsøk. Som minimum må du vite navnet på personen du leter etter. Ved vanlige navn som Ole Olsen eller Anne Hansdatter får du mange treff, og det er nyttig å også vite adresse eller bopel og alder eller fødselsår.
- Gå til Personsøk i Digitalarkivet og velg kilden «Folketelling 1920».
- Skriv inn fornavn og etternavn, og eventuelt omtrentlig levetid. Ikke fyll ut alle feltene – det innsnevrer søket og kan gi bomtreff.
- Begrens geografisk i sidefeltet hvis du får for mange treff – men husk at sorteringen kan sortere bort personen hvis vedkommende ikke bodde der du antar.
- Åpne treffet og sjekk personseddelen mot det skannede originalbildet. Omtrent halvparten av feltene er søkbare, resten må du lese i bildet.
- Bruk HBR-knappen for å åpne Historisk befolkningsregister, som samler informasjon om personen på ett sted.
Vil du ha hjelp til å lokalisere personer på tvers av flere tellinger, kan du prøve Folketellingsfinner, som søker i flere tellinger samtidig. Se også guiden om hvordan du søker etter forfedre.
Vanlige søkeproblemer – og løsningene
Noen felt i tellingen er ikke søkbare. Tilleggsyrker og sykdom må du lese direkte i de skannede bildene. Husk at hele tellingen er tilgjengelig i skannet form, så du kan alltid sjekke originalen.
Navn er ofte skrevet på ulike måter i arkivene – Kristoffer kan staves Cristoffer, og Anna, Anne og Ane kan være samme person. Digitalarkivet brukte kunstig intelligens i deler av transkriberingen fra gotisk håndskrift, noe som kan gi skrivefeil. Prøv alternative stavemåter, gjerne med jokertegn.
Kvinner hadde som regel ikke samme etternavn som barna sine, og kunne være ført med både dåpsnavn og gift navn. Søk på begge deler.
Slår søk på fødselsår feil, kan normaliseringen være årsaken: Ved transkriberingen ble fødselsdato og fødselsår registrert med fire siffer, også når årstallet bare var oppgitt med to siffer i kilden. Sjekk hvilket format søkefeltet forventer.
Det kan også være mangler i folketellingene, for eksempel tellingslister for enkelte distrikter. Finner du ikke personen der du forventer, kan kirkebøkene eller bygdebøker gi videre spor.
Les videre: forrige og neste telling
Folketellingen 1910 fra 1. desember 1910 er dataregistrert i sin helhet og korrekturlest mot originalkilden, og var den første tellingen der folk oppga statsborgerskap. Hjemvendte norsk-amerikanere ble registrert med utflyttingsår og bosted i Amerika – nyttig hvis du har slekt som utvandret.
Neste telling i rekken er folketellingen 1930, som blir tilgjengelig i 2030. Frem til da er 1920 den nyeste tellingen du kan søke i. Se oversikten over folketellingene 1930, 1946 og 1950 for hva som venter.
For en samlet oversikt over alle tellingene, fra 1769 og fremover, se temasiden om folketellinger.
Ofte stilte spørsmål
Når ble folketellingen 1920 frigitt?
Personopplysningene ble frigitt 1. desember 2020, nøyaktig 100 år etter tellingsdatoen. Statlige tellinger fra og med 1910 er sperret i 100 år etter statistikkloven.
Er hele folketellingen 1920 søkbar?
Hele tellingen er tilgjengelig i skannet form, og omtrent halvparten av feltene er gjort søkbare. Felt som tilleggsyrker og sykdom er ikke søkbare, men kan leses i de skannede bildene.
Hvorfor er det ikke telling i 1915?
Tellingene ble avholdt hvert tiende år fra 1900 (1900, 1910, 1920). Det ble derfor ikke holdt noen telling i 1915.
Hva er nytt i 1920-tellingen sammenlignet med 1910?
Den største nyheten er detaljerte opplysninger om boforhold, som aldri var samlet inn tidligere. I 1920 ble dessuten alle personer ført på hver sin personseddel.
Hvor oppbevares originalene fra tellingen?
Originalene fra folketellingen 1920 oppbevares ved statsarkivene for sine distrikter. Digitalarkivet har statlige folketellinger fra 1769 og fremover.
Kilder
- Folketellingen 1920 – Digitalarkivet
- Folketellinger – Digitalarkivet
- Folketellingen 1910 – Digitalarkivet
- Registreringsinstruks for folketellingen 1920 – Arkivverket
- Offentliggjør 100 år gamle opplysninger – Slekt og Data
- 1920-folketellingen komplett – Slekt og Data
- Søk i Digitalarkivet – Slekt og Data
Endringslogg
- Publisert og kontrollert mot kildene som står oppført.
Ser du noe som er feil eller utdatert? Meld feil i denne guiden – rettelser blir ført inn her.