Folketelling 1865: første telling med fødested – innhold og søketips
Folketellingen 1865 ble avholdt natta mellom 31. desember 1865 og 1. januar 1866, og var den første norske tellingen som noterte personenes fødested. Hele tellingen er skannet og søkbar i Digitalarkivet, gratis for alle.
Kort svar
- Tellingsdato Natta mellom 31. desember 1865 og 1. januar 1866, kunngjort ved kgl. res. 11. oktober 1865.
- Nyhet Første norske folketelling med oppgitt fødested for hver person.
- Innhold Navn, alder, sivilstand, stilling i familien, yrke, fødested, trossamfunn – i tillegg til husdyr og utsæd på gårdene.
- Tilgang Komplett søkbar i Digitalarkivets søkeside for 1865, gratis.
- Kjente mangler Noe av originalmaterialet mangler – blant annet Gol og Holtålen prestegjeld (se listen lenger ned).
Hvorfor folketellingen 1865 er en milepæl for slektsforskere
Av tellingene før 1865 er bare tellingen fra 1801 nominativ – altså med navn på enkeltpersoner. Tellingene i 1769 og 1815–1855 var numeriske og viste bare tall, ikke personer. Etter 1865 fulgte nominative tellinger i 1875, 1891, 1900 og 1910. Mellom 1801 og 1865 ligger det altså et hull på 64 år der du ikke kan følge enkeltpersoner gjennom folketellinger.
Det som gjør 1865-tellingen spesielt verdifull, er fødestedet. For første gang ble hver person spurt om hvor vedkommende var født. Det betyr at du kan spore folk som flyttet på tvers av prestegjeld og fylker – noe som ofte er nesten umulig med kirkebøkene alene. Finner du en person i 1865, vet du gjerne hvilket sokn kirkebøkene for fødsel og konfirmasjon finnes i.
Tellingen omfatter hele landet – herreder, ladesteder og byer – og er skannet i sin helhet og tilgjengelig i komplett, søkbar form i Digitalarkivet. Les mer om de andre tellingene i oversikten over folketellinger.
Når og hvordan tellingen ble gjennomført
Tellingen skulle gjelde forholdene per 31. desember 1865. På landet hadde lensmennene ansvaret, men i praksis var det skoleholderne – lærerne – som gikk fra gård til gård og fylte ut listene. Arbeidet startet mandag 8. januar 1866.
I byene ble det for første gang i Norge gjennomført selvtelling: Eier eller styrer av hvert hus fylte ut listene selv. Blankettene ble delt ut de siste dagene før nyttår, og innsamlingen startet 8. januar 1866.
Hva ble registrert om hver person?
Personene er listet opp med navn, og hver familie står samlet slik at du kan se slektskapsforholdet mellom dem. I tillegg til navn finner du alltid alder, stilling i husstanden og yrke. Her er de viktigste feltene:
| Felt | Hva det viser |
|---|---|
| Navn | Fornavn og etternavn, ofte patronym (farsnavn) og/eller gårdsnavn |
| Kjønn og sivilstand | Ugift, gift, enkemann/enke |
| Familiestilling | Husstandsmedlemmer: husfar, husmor, barn, tjenestefolk, losjerende |
| Yrke | For eksempel husmann, gårdbruker, fisker, tjenestepike |
| Fødselsdato og alder | Alder; fødselsår er beregnet ut fra alderen i den søkbare versjonen |
| Fødested | Oppgitt for hver person – nyttig for å spore folk som flyttet |
| Statsborgerskap og trossamfunn | Normalt norsk statsborgerskap og statskirken; avvik blir registrert |
| Etnisitet og språk | Blant annet for samisk og kvensk befolkning |
| Jordbruksopplysninger | Utsæd og husdyr på gårdsbrukene |
Originalen oppgir alder, ikke fødselsår. I den søkbare versjonen er fødselsåret beregnet som 1865 minus oppgitt alder, og avvik oppstår fordi alderen kunne være unøyaktig eller oppgitt under tellingsarbeidet i januar 1866. En person oppgitt med alder 40 er altså registrert med fødselsår 1825 – men det faktiske fødselsåret kan være et annet.
Husdyr og utsæd: tellingen som gårdsbeskrivelse
På landet ble det også ført opp jordbruksopplysninger: hvor mye som var sådd av ulike kornsorter (målt i tønner) og hvor mange husdyr gården hadde. Forkortelsene kan virke kryptiske, men de følger et fast system:
- hv, ru, by, ha
- hvete, rug, bygg og havre – mengde utsæd i tønner
- er, po
- erter og poteter
- he
- hester
- ku
- stort kveg
- få, gj, sv, re
- får, geiter, svin og rein
Mengden utsæd og antall husdyr sier noe om driftsstørrelsen på bruket. Har du slekt som husmenn, gir oversikten over husmenn og husmannsplasser mer bakgrunn om livet deres.
Slik søker du i 1865-tellingen i Digitalarkivet
Søket finner du på Digitalarkivets søkeside for folketellingen 1865. Du kan søke på fornavn, etternavn, kjønn, familiestilling, sivilstand, yrke, fødselsdato, fødested, alder, trossamfunn, etnisitet, språk og merknader.
- Start med navn – du må minst vite navnet på én person du leter etter. Ved vanlige navn som Ole Olsen eller Anne Hansdatter trenger du også bosted og cirka alder eller fødselsår.
- Begrens geografisk – velg fylke og eventuelt herred eller prestegjeld. Det reduserer treffene dramatisk.
- Legg inn alder – bruk et intervall på noen år rundt forventet alder, siden oppgitt alder ofte kan være unøyaktig.
- Sjekk fødestedet – stemmer det med det du vet fra kirkebøkene, har du sannsynligvis riktig person.
- Åpne originalen – klikk deg videre til det skannede tellingsskjemaet for å se personen i sammenheng med resten av husholdningen.
Vil du ha hjelp til å finne fram til riktig telling og sted, kan du prøve Folketellingsfinneren, som viser hvilke tellinger som dekker et gitt sted og år. Generelle søketriks og navnevarianter er dekket i guiden om å søke etter forfedre.
Stjerner, utvidede navn og permanente IDer i den søkbare versjonen
Den søkbare tellingen er basert på transkripsjon, og i versjon 2 er det gjort noen grep du bør kjenne til. Barn uten oppgitt etternavn er påført farsnavn eller slektsnavn merket med stjerne (*). Gifte kvinner som bare er oppført med pikenavn, er påført mannens slektsnavn med stjerne. Forkortede farsnavn som «Pauls.» og «Jensd.» er ekspandert til Paulsen og Jensdatter.
Betydningen: Et etternavn med stjerne står ikke i originalen – det er lagt til i transkripsjonen. Sitter du fast, bør du alltid sjekke det skannede originalmaterialet, som også er tilgjengelig i Digitalarkivet.
Fra og med versjon 2 har alle personer og bosteder i tellingen permanente IDer. IDen pf01038011000809 er for alltid knyttet til Fridtjof Nansens personpost i 1865-tellingen. Det gjør det enkelt å dele og sitere et treff – lenken til en person fungerer også senere, selv om søketjenesten endres.
Typiske misforståelser om tellingen
«Alle står i tellingen der de bodde.» Ikke nødvendigvis. Midlertidig fraværende skulle telles på hjemstedet, og midlertidig tilstedeværende skulle utelates. En tjenestepike hjemme til jul er oppført hjemme hos foreldrene, ikke hos arbeidsgiveren der hun jobbet resten av året.
«Fødselsåret i tellingen er eksakt.» Det er beregnet fra oppgitt alder og kan avvike med ett år. Bruk det som pekepinn, ikke som fasit – sjekk kirkeboka for nøyaktig dato. Se også kildekritikk i slektsforskning.
«Tellingen er komplett.» Det finnes kjente mangler i originalmaterialet: Gol prestegjeld i Buskerud (4162 personer), Holtålen prestegjeld i Sør-Trøndelag (3801 personer), Bjerke sokn i Nannestad prestegjeld i Akershus (1457 personer) og minst 106 spesiallister i Kristiania (rundt 3700 personer). Finner du ikke slekten din i disse områdene, kan det hende de aldri ble registrert – eller at materialet er tapt.
«Tellingen viser familien slik den alltid var.» Tellingen er et øyeblikksbilde fra nyttår 1866. Barn som var flyttet hjemmefra, foreldre som var døde, og folk som flyttet året etter – alt dette ser du ikke. Kombiner alltid tellingen med kirkebøkene, som du kan lese mer om i oversikten over kirkebøker på nett.
Fra telling til telling: 1865 i rekka
Før 1865 er det bare folketellingen 1801 som er nominativ – der finner du også folk med navn. Mellom 1801 og 1865 er tellingene i 1815–1855 numeriske: de viser bare tall, ikke enkeltpersoner. Se oversikten over folketellingene 1815–1855 for hva du likevel kan bruke dem til.
Neste kildespring i rekka er folketellingen 1875, som også omfatter hele landet. Der kan du sjekke om familien du fant i 1865 fortsatt bodde samme sted ti år senere – eller om noen var flyttet, giftet seg eller dødd. Har du slekt i byene, kan du i tillegg finne dem i bytellingen fra 1870. For å tolke kolonner og forkortelser i tellingene generelt, er guiden slik leser du en folketelling nyttig.
Er du helt fersk i slektsforskning, er steg-for-steg-guiden slektsforskning for nybegynnere et godt utgangspunkt.
Ofte stilte spørsmål
Hvorfor finner jeg ikke noen fra Gol eller Holtålen i tellingen?
Originalmaterialet for disse områdene mangler, sammen med Bjerke sokn i Nannestad og en rekke spesiallister i Kristiania – se den fullstendige listen over kjente mangler ovenfor. Personene derfra er rett og slett ikke registrert. Prøv i stedet kirkebøkene for disse områdene.
Står folk som var til sjøs i tellingen?
Ja. Personer som var midlertidig fraværende – på reise eller til sjøs – skulle telles på hjemstedet. Sjøfolk finner du altså ofte oppført hjemme hos familien, selv om de var ombord på nyttårsaften.
Hva betyr stjernen etter etternavnet i søkeresultatene?
Stjernen (*) betyr at navnet er lagt til i transkripsjonen, ikke skrevet i originalen. Det gjelder barn som er påført farsnavn eller slektsnavn, og gifte kvinner som er påført mannens slektsnavn. Sjekk originalen hvis du er i tvil.
Kan jeg se de skannede originalene fra 1865-tellingen?
Ja. Tellingen er skannet i sin helhet og tilgjengelig i Digitalarkivet, og du kan klikke deg fra søkeresultatet til det originale tellingsskjemaet. Originalene oppbevares i utgangspunktet i Riksarkivet.
Hvor nøyaktig er alderen i tellingen?
Alderen er oppgitt i tellingen, ført av telleren, og den kan avvike fra virkeligheten. Fødselsåret i den søkbare versjonen er beregnet fra alderen og kan avvike ett år. Bruk kirkebøkene for nøyaktige datoer.
Kilder
- Folketellingen 1865 – Digitalarkivet / Nasjonalarkivet
- Folketellinger – Digitalarkivet
- Søk i folketellingen 1865 – Digitalarkivet
- Folketellingshefte 1865, Telemark – Arkivverket / Digitalarkivet
- Folketellingshefte 1865, Nord-Trøndelag – Arkivverket / Digitalarkivet
- Folketellingshefte 1865, Østfold – Arkivverket / Digitalarkivet
- Folketelling – Store norske leksikon
- Digitalarkivet – Store norske leksikon
Endringslogg
- Publisert og kontrollert mot kildene som står oppført.
Ser du noe som er feil eller utdatert? Meld feil i denne guiden – rettelser blir ført inn her.