Folketellingene 1930, 1946 og 1950: når blir de offentlige?
Nei, du kan ikke søke i folketellingene 1930, 1946 og 1950 på nett ennå. Statlige folketellinger er taushetsbelagte i 100 år, så tellingen fra 1. desember 1930 blir fritt tilgjengelig i 2030, og tellingen fra 1950 i 2050. I mellomtiden finnes det imidlertid flere kilder som kan gi deg mye av det samme – kirkebøker, kommunale tellinger og SSBs trykte statistikkhefter.
Kort svar
- Folketellingen 1930 (avholdt 1. desember 1930) blir fritt tilgjengelig i 2030.
- Folketellingen 1950 (avholdt 1. desember 1950) blir fritt tilgjengelig i 2050.
- Tellingen som skulle vært holdt i 1940, ble avholdt i 1946 på grunn av krigen – også den er sperret i 100 år.
- Sperringen følger statistikkloven § 8-4 og er absolutt – den gjelder også for nær familie, og gjelder både nett og papir.
- Før 2030 kan du bruke kirkebøker, kommunale folketellinger, sjeleregister, skiftemateriale og SSBs trykte tellinghefter.
Hvorfor er tellingene sperret i 100 år?
Statlige folketellinger fra og med 1910 er innhentet med hjemmel i statistikkloven. Loven fastsetter at opplysningene bare kan brukes til statistikk inntil de er 100 år gamle, jf. statistikkloven § 8-4. Før den tid er tellingene ikke tilgjengelige verken på nett eller i papirform.
Taushetsplikten er absolutt. Nasjonalarkivet kan ikke gi unntak for enkeltpersoner, og den gjelder også for nær familie av de som er oppført. Du kan altså ikke få innsyn i din egen bestefar i tellingen 1930, selv om du kan dokumentere slektskapet.
Regelen er ikke ny: Folketellingen 1910 ble frigitt 1. desember 2010, nøyaktig 100 år etter at den ble holdt. På samme måte ble folketellingen 1920 tilgjengelig på Digitalarkivet 1. desember 2020.
Hvilke tellinger finnes fra perioden etter 1920?
Det ble holdt tre statlige folketellinger i perioden: 1. desember 1930, 3. desember 1946 og 1. desember 1950. Tellingen i 1946 kom i stedet for den som skulle vært holdt i 1940, men som ble avlyst på grunn av andre verdenskrig.
Etter 1950 fulgte tellinger i 1960, 1970, 1980 og 1990, men disse er mindre interessante for slektsforskere – ved tellingene i 1980 og 1990 ble opplysningene hentet direkte fra det sentrale personregisteret, ikke samlet inn med egne skjemaer.
Originalene oppbevares hos Arkivverket: tellingene 1930 og 1950 ligger i Riksarkivet, mens tellingen 1946 ligger i statsarkivene for sine distrikter.
Tellingene 1930 og 1950 er allerede skanna – men ikke publisert
Folketellingene 1930 og 1950 er skanna i forbindelse med prosjektet Historisk befolkningsregister (HBR), men de var ikke publisert i Digitalarkivet per 2017. Det pågår arbeid med maskinlesing av materialet, men det foreligger ennå ikke noe ferdig resultat som kan brukes til søk. De maskinleste dataene antas å ligge til grunn for det som søkbart tilgjengeliggjøres i desember 2030.
At materialet er skanna, betyr altså ikke at du får se det. Tilgjengeliggjøring på lesesal og publisering på Internett er to forskjellige ting – arkivmateriale som er fritt tilgjengelig på lesesal, er ikke automatisk tilgjengelig i Digitalarkivet.
Kan du få innsyn før frigivelsen?
For vanlige slektsforskere: nei. Taushetsplikten etter statistikkloven er absolutt, og Nasjonalarkivet gir ikke unntak for enkeltpersoner.
Forskere kan imidlertid søke om innsyn. Dersom søknaden innvilges, kan folketellingene 1930 og 1950 brukes digitalt.
Én mulighet finnes likevel i praksis: Folketellingen 1930 kan være mulig å finne fram i på lesesal, dersom du på forhånd kjenner bostedet til den du leter etter. Materialet er ordnet etter eiendom og adresse, ikke etter navn. Dette er ingen rettighet, men en praktisk mulighet. Ta kontakt med Arkivverket på forhånd.
Hva kan du bruke i mellomtiden?
At folketellingene er sperret, betyr ikke at perioden 1930–1950 er tom for kilder.
Kirkebøkene
Kirkebøkene er den viktigste kilden, men også de har sperrefrister i Digitalarkivet:
| Listetype | Fritt tilgjengelig til og med | Sperring etter dette |
|---|---|---|
| Fødte og døpte | 1929 | 100 år |
| Viede, trolovede og lysninger | 1949 | 82 år |
| Døde, begravde og bisatte | – | 80 år |
| Flyttelister | – | 100 år |
Det betyr at du i dag kan følge dåp og fødsler fram til og med 1929, og vielser og lysninger fram til og med 1949. Døds- og begravelseslister sperres i 80 år på grunn av sensitive dødsårsaker, som opplysninger om arvelige sykdommer. Skannede kirkebøker frigis automatisk ved årsskifte, etter hvert som taushetsplikten faller bort.
Husk også forskjellen mellom ministerialbok og klokkerbok – begge bør sjekkes, siden opplysningene noen ganger bare finnes i den ene.
Kommunale folketellinger
De statlige tellingene har 100 års sperring, men kommunale folketellinger har som hovedregel bare 60 års sperring for alminnelig bruk, jf. forvaltningsloven § 13. Det gjør dem til en nyttig erstatning i perioden der de statlige tellingene er lukket.
Kristiania/Oslo avholdt egne kommunale folketellinger nesten hvert eneste år fra 1867 til 1954, bortsett fra årene med landsdekkende tellinger. I Digitalarkivet finnes skannede og/eller søkbare kommunale folketellinger for Moss, Kristiania, Hamar, Bergen, Trondheim og Strinde. Har du slekt i en av disse byene, kan du altså finne dem i tellingene fra 1930- og 1940-årene allerede i dag.
Sjeleregister
I Digitalarkivet finnes også sjeleregister – en slags folkeregister over menigheten i hvert prestegjeld. Sjeleregistrene kan brukes som kilde i perioder der folketellingene er sperret.
Skiftemateriale
Nasjonalarkivet tilbyr også skiftemateriale med offentlige arveskifter, hovedsakelig fra sorenskriver- og byfogdarkivene. Dødsfallsprotokollene fra slutten av 1800-tallet er fritt tilgjengelige til og med 1934. Døde noen i slekta di i årene rundt 1930, kan skifteprotokollene avsløre både arv, eiendeler og hvem som var igjen av familien.
SSBs trykte tellinghefter
SSB har publisert resultatene av folketellingene 1930, 1946 og 1950 som hefter i serien Norges offisielle statistikk, med emner som folkemengde, yrkesstatistikk og boligstatistikk. Disse inneholder ikke navn på enkeltpersoner, men kan gi deg tall for bygda eller byen slekta di bodde i: hvor mange som bodde der, hva de arbeidet med, og hvordan boligforholdene var.
For livsvilkår er disse heftene den beste kilden til perioden. Ved tellingen i 1920 ble den første detaljerte boligundersøkelsen for hele landet gjennomført, og omfattende boligstatistikk ble også laget ved tellingene i 1946 og 1950.
Folkeregisteret
Ved lov av 15. november 1946 ble folkeregistrering obligatorisk i alle kommuner. Fra 1964 fikk alle bosatte i landet et fødselsnummer i det norske Folkeregisteret, med informasjon om navn, adresse, foreldre, fødselsdato, fødested, sivilstand og flyttedato. For slekt som levde etter 1946, kan kommunale folkeregistre og fødselsnummerets historie derfor være relevante spor.
Slik jobber du fram mot 2030
- Finn bostedet Bruk folketellingen 1920 og kirkebøkene til å fastslå hvor familien bodde rundt 1930. Tellingen 1930 er ordnet etter adresse, så bostedet er nøkkelen.
- Følg familien i kirkebøkene Dåpslister til og med 1929 og vielser til og med 1949 dekker mye av perioden. Sjekk også flyttelister når de blir tilgjengelige.
- Sjekk kommunale tellinger Har slekta bodd i Oslo, Bergen, Trondheim, Hamar, Moss eller Strinde, kan kommunale tellinger gi deg personfunn fra 1930- og 1940-årene allerede nå.
- Snakk med eldre slektninger For perioden etter 1930 lever fortsatt mange som husker den selv. Gode spørsmål til besteforeldre og eldre slektninger kan gi deg detaljer ingen telling inneholder.
- Gjør deg klar til 2030 Når tellingen åpnes i 2030, vil du med kjent adresse raskt kunne finne familien – gjerne via folketellingsfinneren og søk i Digitalarkivet.
Hva med tellingen 1946?
Tellingen fra 3. desember 1946 er den minst omtalte av de tre, men den er fullt på linje med de andre: innhentet med hjemmel i statistikkloven og sperret i 100 år. Originalene ligger hos statsarkivene. Etter samme regel som de andre tellingene åpnes den altså i 2046. Nøyaktig publisering i Digitalarkivet vil bli kunngjort av Arkivverket nærmere tidspunktet.
For krigsårene 1940–1945 finnes det dessuten egne kilder: krigsseilerarkiver og arkivene fra andre verdenskrig kan fortelle hvor slekta di var og hva de opplevde i den perioden ingen folketelling dekker.
Ofte stilte spørsmål
Er folketellingen 1930 tilgjengelig på lesesal?
I praksis kan det være mulig å finne fram i tellingen 1930 på lesesal dersom du på forhånd kjenner bostedet, fordi materialet er ordnet etter eiendom og adresse. Ta kontakt med Arkivverket på forhånd for å høre hva som er mulig. Publisering på nett er derimot ikke aktuelt før 2030.
Hvorfor er fødselslister sperret fra 1930, men vielser tilgjengelige til 1949?
Fødte- og døptelistene sperres i 100 år fra og med 1930, blant annet på grunn av mulige opplysninger om «sterke» adopsjoner fra 1935. Vielseslistene har en kortere sperring på 82 år, og er dermed fritt tilgjengelige til og med 1949.
Kan jeg få se mine egne foreldre i tellingen 1950?
Nei. Taushetsplikten etter statistikkloven er absolutt og gjelder også for nær familie. Nasjonalarkivet kan ikke gi unntak for enkeltpersoner, uansett dokumentert slektskap. Tellingen 1950 blir fritt tilgjengelig i 2050.
Finnes det folketellinger for Oslo i 1930-årene?
Ja. Oslo (Kristiania) avholdt egne kommunale folketellinger nesten hvert eneste år fra 1867 til 1954, og disse har som hovedregel bare 60 års sperring. Deler av materialet er tilgjengelig i Digitalarkivet.
Hvorfor ble det ikke holdt folketelling i 1940?
Tellingen som skulle vært holdt i 1940, ble avlyst på grunn av andre verdenskrig. Den ble erstattet av en folketelling 3. desember 1946.
Kilder
- Folketellinger – Digitalarkivet / Nasjonalarkivet
- Folketellingene 1930 og 1950 – Digitalarkivet / Nasjonalarkivet
- Sperret innhold i Digitalarkivet – Digitalarkivet / Nasjonalarkivet
- Sperrefrister for kirkebøker – Digitalarkivet / Nasjonalarkivet
- Norske folketellinger – SSB
- Tilgang til folketellinger etter 1920 – Nasjonalarkivet (forum)
- Folketelling – Store norske leksikon
- Folkeregisteret – Store norske leksikon
Endringslogg
- Publisert og kontrollert mot kildene som står oppført.
Ser du noe som er feil eller utdatert? Meld feil i denne guiden – rettelser blir ført inn her.