Krigsseilere: slik finner du slekt som seilte under andre verdenskrig

Krigsseilerne var besetningsmedlemmene om bord i norske handelsskip under første og andre verdenskrig – et uttrykk som først ble tatt i bruk etter krigen. Mange familier har en far, farfar eller onkel som seilte. Med Nortraships registre, mønstringsarkivene og Digitalarkivets skipbase kan du finne både personen og skipene han seilte på.

Hva er en krigsseiler?

Uttrykket «krigsseiler» er et etterkrigsuttrykk, brukt om sjøfolkene som seilte i krigsårene – både etter første og andre verdenskrig. Ved utbruddet av andre verdenskrig sto om lag 27 000 sjøfolk om bord i den norske handelsflåten, av dem 24 000 nordmenn og om lag 200 kvinner.

Etter okkupasjonen 9. april 1940 ble flåten delt i to: uteflåten, som seilte til allierte havner, og hjemmeflåten, som seilte i norsk og nordisk okkupert farvann under tysk kontroll. Ingen av de om lag 1000 skipene som befant seg utenfor Norge seilte hjem – skipperne styrte mot allierte havner.

Norske sjøfolk deltok i nesten alle krigens farvann: Atlanterhavet, Middelhavet, Det indiske hav og Stillehavet. Noen få norske skip deltok også i ishavskonvoiene til Murmansk. Det var farlig arbeid. Frem til freden i 1945 mistet om lag 3 700 krigsseilere i uteflåten livet, og 473 skip gikk tapt. Hjemmeflåten mistet 199 skip og 1 133 personer. Når du undersøker sjøfolk i familien, kan historien om krigsseilerne og Nortraship sette opplysningene fra arkivene inn i en større sammenheng.

Hva var Nortraship?

Nortraship var det norske statsrederiet som ble opprettet for å sikre kontroll over den norske uteflåten etter invasjonen 9. april 1940. Navnet var forkortelsen og telegramadressen for The Norwegian Shipping and Trade Mission, formelt etablert 18. april 1940 med hovedkontor i London.

Den 22. april 1940 vedtok regjeringen «Provisorisk anordning om Norges skipsfart under krig», som sikret staten bruksrett og kontroll over alle skip over 500 bruttoregistertonn til alliert krigsinnsats. 9. april 1940 sto 806 norske skip på til sammen fire millioner bruttotonn utenfor Nordsjø-sperren, som kom under Nortraships kontroll – hvorav 241 var tankskip.

Nortraship var verdens største rederi så lenge det eksisterte, med administrasjon i London og New York og etter hvert 50 underkontorer rundt om i verden. Den sivile handelsflåten fraktet under krigen 75 millioner tonn olje og 70 millioner tonn tørrlast – 19 prosent av all olje og 6,5 prosent av de øvrige allierte krigsforsyningene.

Rederiet ble avviklet fra 1. oktober 1945, da skipene ble tilbakeført til rederne. Overskuddet etter det endelige oppgjøret var 818 millioner kroner.

Hvem seilte i hjemmeflåten?

Omtrent 15 prosent av den norske handelsflåten befant seg i tyskkontrollerte farvann da kampene i Norge sluttet i juni 1940. Denne delen ble kalt heimeflåten og besto av 833 fartøy, de fleste små. Om lag 11 000 mann var sysselsatt der under krigen, og 679 omkom ved krigshandlinger.

Fra våren 1941 måtte alle norske fartøy ha særskilt løyve til å seile, og tyske hamnekontor ble opprettet i alle viktige hamner. Skipene i hjemmeflåten var også utsatt: Ni snøggruteskip ble senket under krigen, med 148 sjømenn og mer enn 280 passasjerer omkomne – så godt som alle tapene skyldtes angrep fra de allierte.

Den største enkeltkatastrofen langs norskekysten var bergensskipet Rigel, bombet av britiske fly utenfor Tjøtta 27. november 1944. Av 2 838 personer om bord miste 2 571 livet.

Leter du etter «Krigsseilerregisteret»?

Mange leter etter et eget «krigsseilerregister». Det finnes ikke ett enkelt register som dekker alle krigsseilerne, men flere ulike kilder til sammen: mønstringsarkivene og hovedkortregisteret viser hvem som seilte og på hvilke skip, Nortraships registre dekker savnede og dekorerte sjømenn, og skipbasen 1939–1945 dekker skipene. Resten av denne artikkelen viser deg hvordan du bruker dem.

Slik søker du etter en krigsseiler i slekta

De viktigste kildene ligger hos Nasjonalarkivet og på Digitalarkivet. Mønstringsarkivene er de viktigste kildene, fordi de følger den enkelte sjømann over tid.

1. Samle grunnopplysningene: For å finne en sjømann som var aktiv før 1948, bør du kjenne navn, mønstringskrets (nærmeste by eller ladested) og omtrent når vedkommende var til sjøs. For sjøfolk aktive etter 1948 trenger du navn og fødselsdato.
2. Sjekk mønstringsarkivene: Her finner du hvilke skip sjømannen seilte på, skipenes destinasjoner, stillingen ombord og beregninger av fartstid. Arkivene er skannet på Digitalarkivet, og registrene for Bergen og Florø mønstringskretser er søkbare på navn.
3. Søk i hovedkortregisteret: Fra 1948 ble fartshistorikken ført i et landsdekkende hovedkortregister hos Direktoratet for sjømenn, ordnet etter stigende fødselsdato. Hovedkort for sjøfolk født for mer enn 100 år siden er fritt tilgjengelige på nett.
4. Søk i skipbasen 1939–1945: Digitalarkivets søkbare database over norske skip 1939–1945 inneholder i prinsippet alle norske skip i perioden, unntatt hjemmeflåtens skip som ikke krigsforliste. Her kan du sjekke skipets skjebne og tap av besetning og passasjerer.
5. Sjekk Nortraships registre: Nasjonalarkivet har skannet Nortraships alfabetiske register over savnede norske sjømenn 1940–1945, samt registre over krigsdekorasjoner og tildelt Krigsmedalje og torpedonål.

Mønstringsarkivene: hva finner du der?

Fra 1860 ble alle sjøfolk i utenriksfart ført inn i sjøfartsruller. Førstereisgutter ble innført i annotasjonsrullen og overført til hovedrullen etter 12 måneder i utenriksfart etter fylte 15 år. Rullene er arkivert etter innrulleringskontorene, innrulleringskretsene, mønstringskontorene og mønstringsdistriktene.

Fra 1948 overtok sjømannskontorene for mønstringskontorene, og rulleopplysningene ble ført på registerkort. Gjenparter finnes i arkivet etter Direktoratet for sjømenn, sortert i tre serier. Hovedkortene for norske sjøfolk dekker fødselsårene 1870–1978.

Ikke alt er digitalisert ennå: Mønstringsprotokollene fra Trøndelag, Nordland og Troms og Finnmark må fortsatt bestilles hos Arkivverket og statsarkivene.

Slik søker du på skip

Digitalarkivets skipbase 1939–1945 skiller mellom hjemmeflåten (skip som seilte fra Norge 9. april 1940 til 8. mai 1945) og uteflåten (skip som seilte for Nortraship). Hovedkildene er Sjøfartskontorets lister over krigsforliste norske skip, «Nortraships flåte» og Lauritz Pettersens serie om hjemmeflåten.

I basen registreres tap av besetning og passasjerer i egne rubrikker: tap av norsk besetning, utenlandsk besetning, norske passasjerer og utenlandske passasjerer. Vet du navnet på skipet en ane seilte på, kan du altså se om det gikk tapt – og om noen av besetningen omkom.

Mange skip hadde også utenlandsk besetning. Hovedkort for utenlandske sjøfolk er ordnet alfabetisk på etternavn, men kan ikke ligge fritt på nett fordi mange av dem ennå er i live.

Dekorasjoner og savnede sjømenn

Nortraship opprettet en egen dekorasjon, kalt «torpedonål», for sjøfolk i norsk handelsflåte som overlevde torpedering under krigen. Den fantes i tre grader, for henholdsvis én, to og tre torpederinger.

Nasjonalarkivet har skannet Nortraships register over tildelt Krigsmedalje og torpedonål, med personkort ordnet alfabetisk, og et alfabetisk kartotek over krigsdekorasjoner tildelt nordmenn under krigen – samt dekorasjoner tildelt 97 utenlandske krigsseilere. Fikk en av forfedrene dine en dekorasjon, står det her.

For dem som ikke kom hjem, finnes Nortraships alfabetiske register over savnede norske sjømenn 1940–1945, også skannet av Nasjonalarkivet.

Etter krigen: penger, pensjon og oppgjør

Nortraships hemmelige fond oppsto ved at differansen mellom norsk og britisk hyre ble innbetalt av britiske myndigheter – ved krigens slutt utgjorde fondet vel 43 millioner kroner. Høyesterett frifant i 1954 staten for kravene om fordeling blant krigsseilerne.

Først i 1972 bevilget Stortinget 155 millioner kroner til krigsseilerne eller deres etterlatte, fordelt over tre statsbudsjetter. Hver krigsseiler fikk utbetalt 180 kroner per fartsmåned. Krigsseilas i mer enn seks måneder ga dessuten rett til krigspensjon. Nortraships sjømannsfond, opprettet av Stortinget i 1948, yter fortsatt støtte til trengende krigsseilere og deres etterlatte.

Har du tenkt å spørre eldre slektninger om krigen, kan det lønne seg å gjøre det mens det ennå er mulig – se spørsmålene du bør stille besteforeldre og eldre slektninger. Detaljer som skipnavn kan være tapt hvis ingen spør i tide.

Flere kilder som kan hjelpe deg videre

Arkivverket har digitalisert nærmere 8 000 fotografier fra NTBs krigsarkiv fra andre verdenskrig, og de fleste bildene kan lastes ned fritt fra Digitalarkivet. Sjekk om skipet fra slekta di er blant bildene.

For sjøfolk lengre tilbake i tid gjelder de samme rullene og mønstringsprotokollene – se guiden om sjøfolk i slekta: sjømannsruller og mønstringsprotokoller. Hadde slekta di også folk i annen krigstjeneste, finner du oversikten i andre verdenskrig i slekta. Og døde en ane til sjøs, kan dødsfallet være ført i kirkebøkene hjemme – se kirkebøker på nett.

Ofte stilte spørsmål

Hvorfor finner jeg ikke krigsseileren min i Digitalarkivet?

Mønstringsprotokollene fra Trøndelag, Nordland og Troms og Finnmark er ennå ikke digitalisert, og hovedkort for sjøfolk født etter 1920 er sperret for innsyn av hensyn til personvernet. I tillegg er bare registrene for Bergen og Florø mønstringskretser søkbare på navn – resten må du bla deg gjennom.

Hva er forskjellen på uteflåten og hjemmeflåten?

Uteflåten var skipene som seilte til allierte havner etter okkupasjonen i april 1940, og ble disponert av Nortraship. Hjemmeflåten var skipene som seilte i norsk og nordisk okkupert farvann, satt under tysk kontroll.

Seilte kvinner som krigsseilere?

Ja. Ved utbruddet av andre verdenskrig sto om lag 200 kvinner om bord i den norske handelsflåten, av til sammen rundt 27 000 sjøfolk.

Kan jeg finne ut hvilket skip en ane seilte på?

Ja. Mønstringsarkivene viser hvilke skip sjømannen seilte på, destinasjonene, stillingen ombord og fartstid. For sjøfolk aktive etter 1948 finner du fartshistorikken i hovedkortregisteret, ordnet etter fødselsdato.

Hva var torpedonålen?

En dekorasjon opprettet av Nortraship for sjøfolk i norsk handelsflåte som overlevde torpedering under krigen. Den fantes i tre grader, for henholdsvis én, to og tre torpederinger. Tildelinger er registrert i Nortraships register over Krigsmedalje og torpedonål, skannet av Nasjonalarkivet.

Kilder

1. Sjøfart i krig – Arkivverket
2. Heimeflåten – Arkivverket
3. Finn en sjømann – Arkivverket
4. Sjøfolk – Digitalarkivet
5. Skip 1939–1945 – Digitalarkivet
6. Nortraships register over savnede norske sjømenn 1940–1945 – Nasjonalarkivet / Digitalarkivet
7. Nortraships register over tildelt Krigsmedalje og torpedonål – Nasjonalarkivet / Digitalarkivet
8. Krigsseiler – Store norske leksikon
9. Nortraship – Store norske leksikon
10. Sjøfolkene i handelsflåten – Norgeshistorie.no
11. Handelsflåten og Nortraship – Norgeshistorie.no
12. Krigsseilerne etter krigen – Norgeshistorie.no

Endringslogg

1. 3. oktober 2026 Publisert og kontrollert mot kildene som står oppført.

Ser du noe som er feil eller utdatert? Meld feil i denne guiden – rettelser blir ført inn her.

Hentet fra https://tidsbildet.net/kilder-og-arkiv/krigsseilere/ · Kilder kontrollert 3. oktober 2026