Spørsmål til besteforeldre: intervju slekta før det er for sent
Besteforeldre og eldre slektninger vet ting ingen arkiv kan fortelle deg – navn på folk på gamle bilder og historiene bak utvandringen. Arkivene blir der for alltid, men historiene til de eldste forsvinner når de går bort. Her er spørsmålene du bør stille, og hvordan du gjennomfører samtalen.
Kort svar
- Snakk med de eldste i slekta nå – det er det første tipset til enhver som starter med slektsforskning.
- Lag en kort intervjuguide med maks 4–5 hovedspørsmål, hvert med 3–4 underspørsmål.
- Bruk åpne spørsmål (ikke ja/nei), og ta lydopptak – med samtykke.
- Gå gjennom fotoalbum sammen, og noter navn på folk og bilder bakpå.
- Sjekk muntlige opplysninger mot kirkebøker og folketellinger i Digitalarkivet – alle kilder kan inneholde feil.
Hvorfor du bør snakke med de eldste først
Muntlige kilder er de enkleste å bruke i slektsforskning, fordi du kan spørre om alt du lurer på. Og de gir noe dokumenter sjelden kan: tanker og følelser bak hendelsene. En kirkebok forteller at oldefaren din giftet seg – men bare bestemor kan fortelle hvorfor han flytta.
Et praktisk poeng er også at eldre slektninger hopper fram og tilbake i fortellingene sine. Derfor bør du ta med en opptaker, slik at du ikke mister tråden mens de snakker.
Samtidig er muntlige opplysninger aldri feilfrie. Erindring kan svikte, navn kan forveksles, og historier kan ha endret seg gjennom generasjoner. Behandle det du hører som et utgangspunkt for videre leting – ikke som fasit.
Spørsmålene: gruppert etter tema
Ikke still alle spørsmålene i én samtale – plukk temaene som passer personen. En kort intervjuguide med 4–5 hovedspørsmål fungerer bedre enn en lang liste som gjør samtalen stiv.
Barndom og oppvekst
- Hvor og når ble du født? Hva het moren og faren din?
- Hvordan var det å vokse opp der? Hvordan så hverdagen ut?
- Hvordan var skolen? Gikk du på omgangsskole eller fast skole?
- Hva lekte dere? Hvilke tradisjoner og høytider husker du best?
- Hvem var vennene dine, og hvem bodde nærmest?
Foreldre og besteforeldre
- Hva kan du fortelle om foreldrene dine – hvor kom de fra, hva arbeidet de med?
- Husker du besteforeldrene eller oldeforeldrene dine? Hvor bodde de?
- Hadde familien gårdsbruk, husmannsplass eller noe annet?
- Var det søsken som flytta, døde unge eller utvandra?
- Hvordan ble barna i familien oppkalt – var det noen fast skikk?
Bosteder og flytting
- Hvor har du bodd gjennom livet – og hvorfor flytta dere?
- Husker du adresser, gårdsnavn eller navn på plasser?
- Var det noen i familien som flytta til byen, eller til et annet land?
- Fant dere brev eller hørte dere fra dem etterpå?
Arbeid og yrke
- Hva arbeidet du med – og hvordan var en vanlig arbeidsdag?
- Hva arbeidet foreldrene og søskena dine med?
- Var det tjenestefolk i familien – tjenestejenter eller drenger?
- Var noen av slekta sjøfolk? Seilte de i utenriksfart?
Yrkestitler i gamle kilder kan være kryptiske. Uttrykk som «inderst» eller «strandsitter» kan du slå opp i oversikten over gamle yrkestitler.
Krigen 1940–1945
- Hvordan var krigsårene for deg og familien?
- Var det noen i slekta som seilte i krigsfart, satt i fangenskap eller deltok i motstandsarbeidet?
- Husker du rasjonering, mørklegging eller flyktninger i bygda?
- Skjedde det noe i nærmiljøet ditt under krigen som har preget deg?
Hvis samtalen avdekker krigsseilere eller fanger i slekta, finnes det egne arkiver du kan bruke videre – se oversikten over krigsseilerarkivene og arkivene fra andre verdenskrig.
Utvandring og Amerika
- Var det noen i slekta som utvandra – til Amerika eller andre steder?
- Hva het de, omtrent når dro de, og hvor slo de seg ned?
- Kom noen tilbake, eller fikk dere brev og bilder fra dem?
- Fantes det en «Amerika-onkel» eller «Amerika-tante» ingen snakket så mye om?
Utvandrerne kan du ofte spore videre i emigrantprotokoller og passasjerlister.
Bilder, gjenstander og fotoalbum
Se på gamle fotoalbum sammen med de eldre – albumene er viktige kilder. Gamle familiebilder står som regel ikke merket bakpå med hvem som er avbildet, så du må spørre og notere. Når den som kjenner folkene på bildene, er borte, er navnene ofte borte for alltid.
- Hvem er dette? Hvem er de øvrige på bildet?
- Ca. når og hvor er bildet tatt?
- Hvem tilhørte gjenstanden, hvor og når ble den anskaffet, og hva ble den brukt til?
- Husker du noen historier knytta til bildet eller gjenstanden?
Noter svarene med en gang – gjerne navnene bakpå bildet eller på en kopi. I MyHeritage-appen kan du skanne bilder og dokumenter og tagge slektninger direkte i slektstreet. Vil du gå dypere, har vi en egen guide om hvordan du daterer og identifiserer gamle familiebilder.
Slik gjennomfører du intervjuet
- Planlegg kort: Lag en intervjuguide med maks 4–5 hovedspørsmål, hvert med 3–4 underspørsmål. Start med noe enkelt og faktarelatert – «Når er du født? Hvor ble du født? Hva het moren og faren din?» – det får begge parter til å slappe av.
- Sjekk utstyret: Sjekk at batteriene er i orden, at mikrofonen fungerer, og at det er nok lagringsplass på opptageren. Lydopptak – eller kombinert lyd- og bildeopptak – er det beste formatet. Kan du ikke ta opptak, er et skriftlig referat helt nødvendig.
- Be om samtykke: Be om tillatelse for ordens skyld, selv om du har fått det tidligere. Et lydopptak regnes i seg selv som en personopplysning, og samtykket må være frivillig, informert, dokumenterbart og mulig å trekke tilbake – for eksempel muntlig samtykke på selve opptaket.
- Still åpne spørsmål: Unngå ja/nei-spørsmål, og hold spørsmålene enkle og nøytrale – uten verdiladde ord eller ledende formuleringer. Hensikten er at den du intervjuer forteller mest mulig på sin egen måte. Spør ikke bare hva og hvor, men også hvorfor.
- Renskriv med en gang: Notater bør renskrives samme dag eller dagen etter, fordi erindringen om konteksten blekner fort. Regn med at etterarbeidet tar minst 2–4 ganger så lang tid som selve intervjuet.
Slik sjekker du muntlige opplysninger mot kildene
Alle kilder kan ha feil – også bestemor. En god regel er å finne to uavhengige kilder til alle viktige opplysninger, og det er ekstra viktig når kilden er muntlig. Husk at kildene må være uavhengige av hverandre: fødselsdatoen ved konfirmasjonen er for eksempel ofte en avskrift av det som ble skrevet ned ved dåpen, og teller derfor ikke som en egen kilde.
Kirkebøkene er temmelig sikre kilder for fødsels- og dødsdatoer, og enda sikrere for vielsesdatoer. Når du leter etter et fødselsår noen har fortalt, bør du se etter dåpsdatoen kort tid etterpå – barn ble som oftest døpt raskt etter fødselen. I dåpsprotokollen finner du barnets navn, fødselsdag, dåpsdag, opplysning om født i eller utenfor ekteskap, samt foreldrenes navn, yrke, bosted og ofte fødselsår.
Folketellingene er et godt supplement – de eldste tellingene har 100 års sperrefrist, så sjekk Digitalarkivet for hvilke som er tilgjengelige. En god framgangsmåte er å starte med en slektning som nylig er dødd, og arbeide deg bakover derfra. Se guidene om kirkebøker på nett og søk i Digitalarkivet.
Husk at søkbare transkripsjoner i Digitalarkivet kan inneholde skrivefeil – dobbeltsjekk mot den skannede originalen. Og skriver du ned det du finner, bør du alltid notere hvor du fant opplysningen – du kommer ikke til å huske det senere. Vil du ha mer om dette, se guiden om kildekritikk når kildene ikke stemmer.
Hva gjør du med svarene etterpå?
Renskriv, sorter etter tema, og før opplysningene inn i slektstreet ditt – gjerne med kildehenvisning til samtalen, dato og hvem som fortalte. Lydopptakene kan du lagre sammen med annet kildemateriale, og i MyHeritage-mobilappen kan opptak lagres i profilen til personen som intervjues og blir tilgjengelige for familien i appen.
Har du mange intervjuer, notater og bilder på tomannshand, kan det være lurt å sette system på sakene – se guiden om å lage slektstre og den om å skrive slektshistorie når notatene skal bli tekst.
Til slutt: Tenk på hva som kan deles. Personvernregelverket gjelder også for slektsgransking, og opplysninger om gjenlevende slektningers helse, religion eller politiske oppfatninger er særlige kategorier personopplysninger som som hovedregel ikke kan behandles uten samtykke. Se mer om dette i artikkelen om slektsforskning og personvern.
Ofte stilte spørsmål
Hvor mange spørsmål bør jeg ha klargjort før et intervju?
Lag en kort intervjuguide med maks 4–5 hovedspørsmål, hvert med 3–4 underspørsmål. En lang liste gjør samtalen stiv – de beste historiene kommer når den du intervjuer får fortelle fritt.
Må jeg be om lov til å ta opptak av besteforeldrene mine?
Ja, be om tillatelse for ordens skyld, selv om du har fått det tidligere. Et lydopptak regnes som en personopplysning, og et muntlig samtykke på selve opptaket er en enkel måte å dokumentere det på.
Hvordan husker jeg alt som blir sagt?
Ta lydopptak hvis du kan – det er det beste formatet. Renskriv notater samme dag eller dagen etter, fordi erindringen om konteksten blekner fort. Regn med at etterarbeidet tar minst 2–4 ganger så lang tid som selve intervjuet.
Kan jeg stole på det besteforeldrene forteller?
Muntlige kilder gir informasjon dokumenter sjelden kan gi, men alle kilder kan ha feil. Sjekk viktige opplysninger mot kirkebøker og folketellinger, og prøv å finne to uavhengige kilder til det viktigste.
Besteforeldrene mine er døde – er det for sent?
Da kan eldre tanter, onkler eller søskenbarn av foreldrene dine fortsatt sitte på mye. Ellers finnes det skrevne livshistorier, som de rundt 4 600 selvbiografiske fortellingene i Norsk Folkeminnesamling ved Universitetet i Oslo – rundt 1 500 av dem er digitalisert og søkbare, mens resten krever søknad om tilgang.
Kilder
- Slektsgransking og personvern – Datatilsynet
- Nybegynnertips til slektsforskning – Slekt og Data
- Hva er en kilde? – Slekt og Data
- Kan du stole på alt du finner? – Slekt og Data
- Søk i Digitalarkivet – Slekt og Data
- Slektsforskning er lettere med Kildeveiviseren – Kildeveiviseren (Slekt og Data)
- Vil du starte med slektsforskning? Her er tipsene – forskning.no
- Intervjuer – lokalhistoriewiki.no
- Tips om intervjuteknikk – historiekonkurransen.no
- How to interview your relatives – MyHeritage
- Rutine for gjennomføring av lydopptak – Høgskulen i Volda
- De mest aktuelle behandlingsgrunnlagene etter personvernforordningen – Helsedirektoratet
- Hvem er jeg? – verktøy for samtaler med eldre med demens – Aldring og helse
- Livshistorier i Norsk Folkeminnesamling – Universitetet i Oslo
Endringslogg
- Publisert og kontrollert mot kildene som står oppført.
Ser du noe som er feil eller utdatert? Meld feil i denne guiden – rettelser blir ført inn her.