Slektsforskning og personvern: hva kan du dele om levende personer?
Nei, du kan ikke bare publisere hele slektstreet ditt på nett. Personvernregelverket gjelder nemlig for levende personer, og det setter grenser for hva du kan dele. Men reglene er enklere enn du kanskje frykter: forsker du for deg selv og deler med nær familie, gjelder de ikke i det hele tatt.
Kort svar
- Personvernregelverket gjelder ikke for døde personer – bare levende.
- Forskning til rent privat bruk, delt med nær familie, er unntatt fra regelverket (husholdningsunntaket).
- Publiserer du på en åpen nettside, trenger du et behandlingsgrunnlag – som regel samtykke.
- På en lukket side med innlogging regnes det som privat, og det er ingen avgrensning på innholdet.
- Arkivene sperres inntil personene er minst 100 år gamle – sperret materiale er likevel ikke nødvendigvis hemmelig.
Hva sier personvernregelverket om slektsforskning?
Personopplysningsloven av 15. juni 2018 gjennomfører EUs personvernforordning (GDPR) i norsk rett, slik at forordningen gjelder som norsk lov. Den definerer personopplysninger vidt: enhver opplysning om en identifisert eller identifiserbar fysisk person, for eksempel navn, identifikasjonsnummer eller lokaliseringsopplysninger.
Det viktigste for deg som slektsforsker er dette: regelverket gjelder ikke for døde personer, så lenge opplysningene ikke samtidig sier noe om personer som lever i dag. Oldefaren din fra 1870-tallet er altså ikke omfattet – men søsteren din er det.
Husholdningsunntaket: når reglene ikke gjelder
GDPR artikkel 2 nr. 2 bokstav c unntar behandling som en fysisk person gjør som ledd i rent personlige eller familiemessige aktiviteter. Dette kalles ofte husholdningsunntaket.
I praksis betyr det at slektsforskning til rent privat bruk – delt kun med for eksempel nær familie – ikke omfattes av personvernregelverket i det hele tatt. Forsker du for deg selv og deler med nær familie, gjelder ikke regelverket.
Når faller unntaket bort?
Øyeblikket du deler opplysningene med flere, faller unntaket for rent personlige og familiemessige formål bort. Da gjelder personvernregelverket, og du må ha et behandlingsgrunnlag. Datatilsynet peker på to aktuelle grunnlag: samtykke og interesseavveiing.
Det er publiseringen som utløser pliktene, ikke forskningen.
Åpen eller lukket nettside – det avgjør mye
Slekt og Data skiller mellom to situasjoner:
Åpen nettside: Opplysninger om levende personer på en åpen nettside krever som hovedregel samtykke. Unntaket er personnavn og slektstilhørighet, som regnes som en liten personverntrussel. Det vil si at du kan oppgi at «Per Hansen er sønn av Ola Hansen», men ikke legge ut fødselsdatoer, adresser og andre opplysninger uten å spørre først.
Lukket nettside: Er siden kun tilgjengelig for noen få personer med brukernavn og passord, regnes publiseringen som privat. Da finnes det ingen avgrensning på hva som kan publiseres.
Hva er et gyldig samtykke?
Datatilsynet er tydelig på kravene: Et samtykke må være frivillig, spesifikt, informert og utvetydig. Det skal gis gjennom en aktiv handling, være dokumenterbart, og det må være mulig å trekke det tilbake like lett som det ble gitt. Et «ja» på telefonen i forbifarten er altså ikke godt nok – skriv det ned.
Hvorfor skjuler slektstjenestene levende personer?
Har du lagt merke til at slektstjenester på nett viser levende personer som «Privat» eller «Levende»? Det er nettopp derfor. Tjenestene kan ikke kontrollere hvem treet ditt deles med, og publisering for et større publikum krever et behandlingsgrunnlag. Derfor skjules alle personer som kan tenkes å leve, som standard.
Du kan lese mer om hvordan disse tjenestene fungerer i artiklene om MyHeritage, Geni og FamilySearch.
100-årsreglene i arkivene
Personvernet preger også kildene du bruker. Nasjonalarkivet sperrer kirkebokoppslag på Internett inntil alle omtalte personer med sikkerhet er minst 100 år gamle, når dokumentet kan inneholde sensitive personopplysninger, fødselsnummer eller personnummer. Sensitive opplysninger omfatter blant annet helseopplysninger og religiøs tilhørighet.
Bakgrunnen er todelt: Personopplysningsloven gir ikke vern for avdøde, og Nasjonalarkivet legger til grunn at sensitive opplysninger som hovedregel kan publiseres når alle omtalte visselig er døde. Men dette er sjelden mulig å fastslå i praksis – arkivet kan ikke vite om en person født i 1940 fortsatt lever. Derfor brukes 100 år som praktisk hovedprinsipp.
I tillegg kommer taushetsplikten. Etter forvaltningsloven § 13 er opplysninger om noens personlige forhold taushetsbelagte i 60 år, men Riksarkivaren kan forlenge taushetsplikten når hensynet til personvern tilsier det. Og Offentlegforskrifta § 7 forbyr internettpublisering av blant annet taushetsbelagte opplysninger og fødselsnummer – det er derfor materiale som er fritt tilgjengelig på lesesalen kan være sperret i Digitalarkivet.
Sperringene i kirkebøkene
Kirkebøkene i Digitalarkivet er sperret i ulikt antall år, avhengig av listetype og hva slags opplysninger den kan inneholde:
| Listetype | Fritt tilgjengelig til og med | Sperret i |
|---|---|---|
| Fødte og døpte | 1929 | 100 år fra 1930 |
| Konfirmerte | – | 86 år |
| Viede, trolovede og lysninger | 1949 | 82 år fra 1950 |
| Døde og begravde/bisatte | – | 80 år |
| Innmeldte/utmeldte og flyttelister | – | 100 år |
Sperringene har konkrete grunner. Fødte og døpte sperres i 100 år blant annet på grunn av den sterke adopsjonsordningen innført i 1935, der barn opptil 5 år kunne adopteres og prester noterte de biologiske foreldrene. Konfirmasjonslistene sperres i 86 år fordi religiøs tilhørighet er sensitive personopplysninger. Dødslistene sperres i 80 år fordi dødsårsaken kan være sensitiv – særlig opplysninger om arvelige sykdommer, selvmord og dødfødsler.
Frigivelsen skjer automatisk: hvert bilde i Digitalarkivet er indeksert med listetype og årstall, og frigivelsestidspunktet er maskinelt beregnet. «Døde og begravde 1937» ble for eksempel fritt tilgjengelig 1. januar 2018.
Folketellingene og taushetsplikten
De statlige folketellingene er innhentet med hjemmel i statistikkloven og er taushetsbelagte i 100 år. Taushetsplikten for folketellingen 1920 falt derfor bort først 1. desember 2020 – altså 100 år etter at tellingen ble holdt. Kommunale folketellinger har 60 års taushetsplikt.
I barnevernssaker og adopsjonssaker varer taushetsplikten i 100 år, jf. forvaltningslovforskriften § 10. Nasjonalarkivet praktiserer også 100 år for straffesaker og 150 år for pasientjournaler.
Du kan lese mer om de enkelte tellingene i artiklene om folketellingen 1910 og folketellingen 1920, og om de nyere tellingene i folketellingene 1930 og 1950.
Sperret er ikke det samme som hemmelig
Et viktig poeng: Arkivmateriale som er sperret i Digitalarkivet, er ikke nødvendigvis hemmelig. Hvem som helst kan henvende seg til Nasjonalarkivet og be om et oppslag i materialet. Arkivfaglig personale vurderer om materialet inneholder taushetsbelagte opplysninger – og hvis ikke, erklæres det fritt tilgjengelig.
Yngre straffesaks- og pasientjournalmateriale kan bestilles til lesesalbruk etter skriftlig begrunnet henvendelse. Sitter du fast fordi kirkeboka er sperret, er det altså verdt å sende en forespørsel. Du finner mer om dette i artikkelen om Arkivverket og statsarkivene.
Etikk utover loven
Personvernregelverket setter de juridiske grensene, men god slektsskikk går lenger. Ubehagelige opplysninger i familien – utenomekteskapelig barn, farskapssak, sykdom – kan være fullt lovlig å publisere om personen er død. Spørsmålet er om du bør.
En tommelfingerregel mange bruker: Ikke publiser noe om en person du ikke ville sagt ansikt til ansikt, og spør levende slektninger før du deler opplysninger som også gjelder dem. Skriver du slektshistorie eller slektsbok, bør du tenke gjennom dette tidlig – se guiden om å skrive slektshistorie.
Ofte stilte spørsmål
Kan jeg publisere slektstre med levende personer på Facebook?
Nei, ikke uten videre. Publisering på nett for et større publikum faller utenfor husholdningsunntaket, og da må du ha et behandlingsgrunnlag – som regel samtykke fra de levende personene. Unntaket er personnavn og slektstilhørighet, som regnes som en liten personverntrussel.
Gjelder personvernreglene for døde forfedre?
Nei. Personvernregelverket gjelder ikke for døde personer, så lenge opplysningene ikke samtidig sier noe om personer som lever i dag. Men opplysninger om arvelige sykdommer, adopsjon eller farskapssaker kan røpe noe om levende – da kreves samtykke.
Hvorfor kan jeg ikke se kirkebøker fra 1950 i Digitalarkivet?
Kirkebøkene sperres i ulikt antall år etter listetype: 100 år for fødte og døpte, 86 år for konfirmerte, 82 år for viede og 80 år for døde. Sperringen skyldes at listene kan inneholde sensitive personopplysninger eller identifikasjonsnummer, og at arkivet ikke kan vite om personene fortsatt lever.
Kan jeg få innsyn i sperret arkivmateriale?
Ja, som regel. Sperret materiale er ikke nødvendigvis hemmelig. Du kan henvende deg til Nasjonalarkivet og be om et oppslag – arkivfaglig personale vurderer om materialet inneholder taushetsbelagte opplysninger, og hvis ikke, erklæres det fritt tilgjengelig.
Hvorfor er folketellingen 1930 ikke tilgjengelig?
De statlige folketellingene er taushetsbelagte i 100 år etter statistikkloven, fordi de ble innhentet med lovhjemmel. Taushetsplikten for folketellingen 1920 falt bort 1. desember 2020. Taushetsplikten for en telling i 1930 faller bort i 2030, etter 100-årsregelen.
Kilder
- Slektsgransking – Datatilsynet
- Sperringsregler ved registrerte historiske dokumenter – Digitalarkivet
- Sperrede kirkebøker – Digitalarkivet / Nasjonalarkivet
- Sperret innhold i Digitalarkivet – Digitalarkivet / Nasjonalarkivet
- Personopplysningsloven (lov 15. juni 2018 nr. 38) – Lovdata
- Personopplysningsloven § 7 – Lovdata
- Personvern og etikk i slektsforskning – Slekt og Data
- Taushetsbelagte opplysninger – Nasjonalarkivet
Endringslogg
- Publisert og kontrollert mot kildene som står oppført.
Ser du noe som er feil eller utdatert? Meld feil i denne guiden – rettelser blir ført inn her.