Manntallene 1664–1666: blant de eldste oversiktene over norske menn
Manntallene 1664–1666 er blant de eldste manntallene i sitt slag i verden, og blant de eldste kildene som navngir menn med gård og alder. Men det er ikke en folketelling: bare menn og gutter over 12 år er talt med, og byene og Finnmark mangler helt. Her forklarer jeg hvorfor manntallene ble tatt, hva de to parallelle listene inneholder, og hvordan du søker i dem på Digitalarkivet.
Kort svar
- Manntallene 1664–1666 ble tatt etter kongebrev fra Frederik III i 1663, med kirkekommissær Titus Bülche som drivkraft, for å registrere menn som kunne tas ut til krigstjeneste.
- Det finnes to parallelle rekker: sogneprestenes manntall og fogdenes manntall. Begge bør sjekkes.
- Kun menn og gutter over 12 år er med – kvinner er ikke talt.
- Originalene ligger i Riksarkivet, og manntallene er skannet i sin helhet på Digitalarkivet. En del er søkbar, men mye må du lese selv.
Hvorfor ble manntallene tatt opp?
På 1660-tallet trengte den dansk-norske staten bedre kontroll over befolkningen – både for å kunne kreve inn skatt og for å sette opp soldatlister. Initiativet kom fra Titus Bülche, som i 1662 ble kommissær for kirkene i Norge.
Grunnlaget var et kongebrev av 20. september 1663 fra Frederik III, som beordret et «rigtig Mandtall» over alt mannskjønn fra tolv år og oppover i hvert prestegjeld, med navn og gårder spesifisert. Et nytt kongebrev fulgte 30. oktober 1665. Manntallene 1664–1666 var altså i praksis militære manntall: målet var å registrere tjenestedyktige menn for mulig krigstjeneste.
Manntallene er også viktige for å beskrive Norges administrative inndelinger på midten av 1600-tallet, etter landskapsavgivelsene i 1645 og 1658 og tilbakevinningen av Trondhjems len i 1660.
To parallelle manntall: prestenes og fogdenes
Det spesielle med manntallene 1664–1666 er at de ble tatt opp to ganger, av to ulike myndigheter:
- Sogneprestenes manntall – tatt av de lokale sogneprestene, inndelt etter prosti. Prestene listet gårdsnavn, gårdbrukerens navn (også enker), deres sønner, mannlige dagsarbeidere, husmenn og deres sønner – samt alder på hver person.
- Fogdenes manntall – tatt av de sivile myndighetene (futene), inndelt etter fogderi.
Prestenes manntall regnes vanligvis som mer komplett enn fogdenes fra samme periode. Men for mange områder finnes det overlapp mellom de to, og de utfyller hverandre – du bør derfor søke i begge.
Hvem er med – og hvem mangler?
Manntallene omfattet menn og gutter over 12 år. I 1663–1665 gjaldt det menn eldre enn 12 år, og i 1666 ble også gutter som var 12 år gamle inkludert. I noen tilfeller finnes alle mannskjønn fra fødselen av, men som hovedregel er det bare mannskjønn fra 12 år og oppover.
Kvinnene er altså ikke talt med i det hele tatt. Det betyr at du ikke finner kona, døtrene eller tjenestejentene i manntallene – bare gårdbrukeren, sønnene, husmennene og deres sønner. En enke som drev gården, kan derimot være oppført.
Manntallet var heller ikke landsdekkende: Innbyggerne i byene og i Finnmark ble ikke tatt med. Manntallene har dessuten en del lakuner – deler har gått tapt gjennom årenes løp. Der materialet mangler, er hullene i de fleste tilfeller supplert med samtidige oversikter, først og fremst Trondhjems Reformats 1589 og Skattematrikkelen 1647.
Hva du kan bruke manntallene til i slektsforskningen
Manntallene 1664–1666 er blant de eldste kildene der du kan finne en navngitt ane på en bestemt gård. Fordi oppføringene gir gård, navn og ofte alder, kan manntallet hjelpe deg med å:
- Festne en mann til en bestemt gård på midten av 1600-tallet.
- Se hvilke sønner som fantes i husholdningen – nyttig for å skille mellom menn med samme navn.
- Anslå fødselsår ut fra aldersangivelsen (husk at alderen kan være unøyaktig).
- Sammenholde med manntallet 1701 og andre kilder, som Skattematrikkelen 1647 og kirkebøker der de finnes.
Har du drevet slektsforskning tilbake til 1600-tallet, er manntallene ofte «stoppestedet». Deretter må du ofte ty til andre kilder, som Skattematrikkelen 1647 og Trondhjems Reformats 1589. Les mer om hvordan du søker etter forfedre og om kildekritikk når kildene ikke stemmer.
Slik søker du i manntallene 1664–1666
Originalene oppbevares i Riksarkivet, i arkivet etter Rentekammeret (inntil 1814), serie «Manntallet 1664-1666». Alt er skannet og tilgjengelig på Digitalarkivet, men søkbarheten varierer.
- Finn riktig kilde: Gå til Digitalarkivet og bruk «Finn kilde» eller søk i skanna arkiver. Digitalarkivet skiller mellom «Sokneprestenes manntall 1663-1666» og «Fogdenes manntall 1663-1666». Prestenes er inndelt etter prosti, fogdenes etter fogderi.
- Sjekk personsøket: I detaljert personsøk kan du filtrere på manntallkilder, deriblant «Sokneprestanes manntal 1663-1666» og «Futanes manntal 1663-1666». Men bare en del av materialet er transkribert og søkbart – mye må du bla deg gjennom selv.
- Les de skanna sidene: Manntallene er håndskrevne i gotisk skrift. Ligger området ditt i et prosti som ennå ikke er registrert, må du finne riktig prosti eller fogderi og lese deg gjennom sidene. Da er det en fordel å beherske gotisk skrift.
- Sjekk begge manntallene: Søk i både prestenes og fogdenes manntall for området ditt. Den ene kan ha navn eller aldre den andre mangler.
Hvor mye er transkribert?
Status for transkripsjon og korrektur varierer mellom områdene. Ifølge Arkivverkets oversikt er manntall for en rekke prostier transkribert, blant annet Nedre Borgesyssel, Hedmark, Gudbrandsdal, Hadeland, Valdres, Bragernes, Tønsberg, Brunlanes, Nedenes, Lista, Sunnhordland, Hardanger, Sunnfjord, Nordfjord, Nordmøre, Fosen, Innherad, Helgeland og Salten. Nedre Borgesyssel prosti er korrekturlest. Dekningen strekker seg fra Nedre Borgesyssel prosti i sør til Troms prosti i nord.
Digitalarkivet driver en løpende dugnad for registrering og korrekturlesing av manntallene fra 1660-tallet og manntallet 1701. Korrekturleserne får en Excel-fil med registrerte oppføringer og lenke til det skannede manntallet, og legger blant annet inn sidetall og bilde-ID for hver linje. Ferdig korrekturleste data inngår i søkedatabasene, slik at man kan søke på tvers av arkivkilder etter samme person. For å delta må du beherske gotisk skrift.
Manntallene 1664–1666 og manntallet 1701
Manntallene fra 1660-tallet har en naturlig etterfølger i manntallet 1701, som også var en telling av menn. Manntallet 1701 tok med gutter fra ett år, men store deler av det har gått tapt.
Finner du en mann i manntallet 1664–1666, kan manntallet 1701 være neste steg for å følge ham eller sønnene videre. Deretter er det lang vei til folketellingen 1801. Se oversikten over alle kildene på temasiden om folketellinger.
- Prestemanntall
- Manntallet som sogneprestene tok opp i 1664–1666, inndelt etter prosti.
- Futemanntall
- Manntallet som fogdene (futene) tok opp i 1664–1666, inndelt etter fogderi.
- Mannskjønn
- Samtidig betegnelse for menn og gutter – det som skulle registreres i manntallene.
- Rentekammeret
- Sentralforvaltningens arkiv (inntil 1814). Originalene ligger i dag i Riksarkivet, i Rentekammerets realistisk ordnede avdeling.
Ofte stilte spørsmål
Finner jeg kvinner i manntallet 1664–1666?
Nei, stort sett ikke. Manntallene inneholder stort sett kun navn på menn og gutter over 12 år. Unntaket er enker som drev en gård – de kan være oppført som gårdbrukere. Finner du en kone, datter eller tjenestejente i en manntallsoppføring, er det en sjeldenhet.
Hvorfor finner jeg ikke manntallet for byen eller Finnmark?
Manntallet 1663–1666 var ikke en folketelling, men et militært manntall, og innbyggere i byene og Finnmark ble ikke tatt med. For bybefolkningen må du ty til andre kilder fra perioden.
Kan jeg stole på alderen som er oppgitt i manntallene?
Bare med forsiktighet. Aldersangivelsene kan variere mellom prestenes og fogdenes lister for samme person. Bruk alderen som et anslag for fødselsår, ikke som et faktum – og sammenhold gjerne med andre kilder der det er mulig.
Hva gjør jeg hvis manntallet for området mitt mangler eller er uleselig?
En del av manntallene har gått tapt gjennom årenes løp. Hullene er i de fleste tilfeller supplert med samtidige oversikter, først og fremst Trondhjems Reformats 1589 og Skattematrikkelen 1647. Se også oversikten over bygdebøker.
Kan jeg delta i registreringen av manntallene?
Ja. Digitalarkivet driver en dugnad for registrering og korrekturlesing av manntallene fra 1660-tallet og 1701. Forutsetningen er at du behersker gotisk skrift, siden manntallene er håndskrevne.
Kilder
- Manntall 1663-1666 og 1701 – Digitalarkivet / Arkivverket
- Manntallene 1660-tallet – Digitalarkivet / Arkivverket
- Oversikt over transkriberte og korrekturleste manntall – Arkivverket
- Titus Bülches manntall 1663-66 – Wikipedia (no)
- Manntallene 1664–1666 – Slektshistoriewiki / DIS-Norge
- Norway, census, 1663-1665 – FamilySearch
- Folketellinger – Slekt og Data
Endringslogg
- Publisert og kontrollert mot kildene som står oppført.
Ser du noe som er feil eller utdatert? Meld feil i denne guiden – rettelser blir ført inn her.