Ministerialbok og klokkerbok: forskjellen og hvorfor du bør sjekke begge
Ministerialboka er kirkeboka som sognepresten førte, mens klokkerboka – også kalt kirkebokduplikat – ble ført av klokkeren eller andre medhjelpere. Klokkerbøkene ble påbudt i 1812 og skulle inneholde de samme opplysningene som ministerialboka, men i praksis kan de to avvike. Derfor bør du sjekke begge når du leter etter forfedre.
Kort svar
- Ministerialbok føres av sognepresten. Navnet kommer fra «ministerialia», som betyr kirkelige handlinger.
- Klokkerbok (kirkebokduplikat) føres av klokkeren eller andre medhjelpere, og ble påbudt i 1812.
- De to protokollene skulle aldri oppbevares under samme tak, slik at den ene kunne overleve hvis den andre gikk tapt i brann.
- Når bøkene avviker, antar man vanligvis at ministerialboka er mest korrekt – men klokkerboka kan i enkelte tilfeller ha vært ført først.
- Begge typene finnes i Digitalarkivet, men bare noen få prosent av kirkebøkene er søkbare – de fleste må du bla deg gjennom.
Hva er en ministerialbok?
Ministerialboka er kirkeboka for soknet, ført av sognepresten. Ordet kommer fra «ministerialia», som betyr kirkelige handlinger: dåp, konfirmasjon, vigsel og begravelse – i tillegg til inn- og utflyttede.
De eldste norske kirkebøkene er ført kronologisk og ofte på latin, uten noen listeinndeling. Ved dåp oppgis gjerne bare barnets fars navn, med unntak av barn født utenfor ekteskap. Den eldste bevarte norske kirkeboka er fra Andebu og begynner i 1623; den nest eldste kommer fra Bragernes og starter i 1634.
Etter ca. 1800 er kirkebøkene som regel delt inn i lister: døpte, konfirmerte, viede, begravde, innflyttede og utflyttede. Digitalarkivet har definert 34 ulike listetyper som forekommer i norske kirkebøker. Vil du lese mer om hvordan du finner og leser kirkebøker generelt, har vi en egen guide om kirkebøker på nett.
Hva er en klokkerbok?
Klokkerboka er en kopi av ministerialboka, ført av klokkeren eller andre medhjelpere. Klokkerbøkene ble påbudt i 1812, samtidig som man tok i bruk trykte, standardiserte skjemaer i kirkebøkene. Reskriptet av 1. desember 1812 foreskrev faste rubrikker, iverksatt etter 1814. Bøkene ble delt i sju avdelinger: fødte, konfirmerte, viede, døde, avgangslister (utflyttede), tilgangslister (innflyttede) og jevnføringsskjema.
Kirkebøkene etter 1812 er også rikere på opplysninger enn de eldre: fødselsdato oppgis ved fødsler, dødsdato ved dødsfall, og begge foreldrenes navn ved dåp og konfirmasjon. Fra 1877 kom det påbud om enda flere opplysninger.
Hvorfor finnes det to kirkebøker for samme sokn?
Bakgrunnen er brann. Kirkebøker er sårbare for brann og oversvømmelse, og for mange sokn finnes det store lakuner – perioder der bøkene er gått tapt. Klokkerbøkene ble nettopp innført for å hindre dette: de to protokollene skulle aldri oppbevares under samme tak, slik at den ene kunne bevares hvis den andre gikk tapt.
Derfor kan klokkerboka være redningen når ministerialboka fra et sokn er brent opp eller på annen måte tapt. Og motsatt: finner du ikke handlingen der du forventer den i den ene boka, kan den stå i den andre.
Hvorfor avviker ministerialbok og klokkerbok?
Selv om klokkerboka skulle inneholde de samme opplysningene som ministerialboka, ser du i praksis ofte avvik: ulike datoer, ulik stavemåte av navn, eller at en handling står i den ene boka men ikke i den andre. Årsaken er enkel – to personer førte de samme opplysningene, i praksis ofte uavhengig av hverandre, men ikke alltid (se nedenfor). Og begge kunne rote, misforstå eller glemme.
Feil kan altså like gjerne skyldes at presten har rotet eller misforstått, som at familien har oppgitt feil opplysninger. Et eksempel fra Nasjonalarkivets brukerforum viser en person oppført med fødselsdato 24. juli 1899 i både ministerialbok og klokkerbok, men 16. juli 1899 i folketellingene 1900, 1910 og 1920 samt ved dødsfallet. Kirkebøkene stemte altså overens – men begge kan likevel ha tatt feil.
Hvilken bok skal du stole på?
Når ministerialbok og klokkerbok avviker, og ingen andre uavhengige kilder kan avklare hva som er riktig, er det vanlig å anta at ministerialboka er mest korrekt – klokkerboka var i utgangspunktet et duplikat. I noen tilfeller kan imidlertid klokkerboka være mest korrekt, fordi klokkeren kan ha mottatt opplysningene og ført dem inn først, hvorpå presten kopierte dem inn i ministerialboka. I prinsippet er det uråd å skille ut disse tilfellene. Dette er et klassisk eksempel på kildekritikk i slektsforskning.
Slik finner du begge bøkene i Digitalarkivet
Digitalarkivet har både skannede og transkriberte, søkbare kirkebøker for hele landet. Men husk at bare noen få prosent av alle kirkebøkene er søkbare – for de fleste må du bla i skanna sidene. Registreringen skjer etter standarden Kyrre.
- Start med sted og årstall For å søke i kirkebøker må du vite stedet og årstallet for den kirkelige handlingen, og navnet på én eller flere av personene som var involvert.
- Finn kirkeboka for soknet Søk opp soknet i Digitalarkivet, og se etter både ministerialbok og klokkerbok i arkivoversikten. De ligger ofte som separate protokollserier for samme sokn og periode, så let etter arkivenheter med både «ministerialbok» og «klokkerbok» i navnet. Skanna kirkebøker finner du også via oversikten over skanna arkiver.
- Bruk listetypene Kirkebøker etter ca. 1800 er delt inn i lister (døpte, konfirmerte, viede, begravde, inn- og utflyttede). I filtervisning kan du bla sammenhengende gjennom én bestemt liste selv om den er spredt utover boka.
- Sjekk den andre boka Finner du en tvilsom eller manglende innførsel, let opp klokkerboka (eller ministerialboka) for samme år og sammenlign.
Nyere kirkebøker som ikke er i Digitalarkivet, oppbevares enten i statsarkivene eller kan fortsatt befinne seg på menighetskontorene. Ministerialbøker skal avleveres til Nasjonalarkivet 80 år etter siste innførsel, mens klokkerbøker skal avleveres så snart de er utskrevet. Arkivverket skanner kirkebøkene fortløpende etter hvert som de avleveres, men et visst etterslep må påregnes. Trenger du hjelp med selve søketeknikken, har vi en guide til søk i Digitalarkivet.
Kan du se alle kirkebøkene på nett?
Nei. All informasjon yngre enn 60 år i kirkebøkene er klausulert, det vil si sperret for innsyn, regnet fra siste innførsel i boka. Enkelte lister kan ha lengre sperrefrist, særlig der de kan avsløre helseopplysninger som dødsårsak, eller adopsjon.
Nyere klokkerbøker blir oftest ikke prioritert for skanning i Digitalarkivet, nettopp fordi innholdet i overveiende grad ikke kan gjøres fritt tilgjengelig. Papirbasert kirkebokføring ble dessuten avviklet i Den norske kirke ved utgangen av 2012 – kirken fører nå kun elektronisk kirkebok.
- Ministerialbok
- Kirkebok ført av sognepresten. Navnet kommer fra «ministerialia» – kirkelige handlinger.
- Klokkerbok
- Kirkebokduplikat ført av klokkeren eller andre medhjelpere. Påbudt fra 1812.
- Jevnføringsskjema
- Én av de sju avdelingene i kirkebøkene etter 1812.
- Klausulert
- Sperret for innsyn. Informasjon yngre enn 60 år i kirkebøkene er klausulert.
Ofte stilte spørsmål
Når ble klokkerbøkene innført i Norge?
Klokkerbøker ble påbudt i 1812, samtidig som man tok i bruk trykte, standardiserte kirkebøker med faste rubrikker. Ordningen ble iverksatt etter 1814, og påbudet ble opphevet i siste del av 1900-tallet.
Er ministerialboka alltid mest korrekt?
Vanlig praksis er å anta at ministerialboka er mest korrekt når bøkene avviker, fordi klokkerboka i utgangspunktet er et duplikat. Men klokkeren kan i noen tilfeller ha ført opplysningene inn først, slik at klokkerboka er den mest korrekte – det er i prinsippet uråd å skille ut disse tilfellene.
Hvorfor finnes det noen ganger bare klokkerbok for et sokn?
Ministerialboka og klokkerboka skulle aldri oppbevares under samme tak. Gikk ministerialboka tapt i brann eller på annen måte, kan klokkerboka være den eneste som er bevart for perioden – og dermed din eneste kilde.
Finner jeg både ministerialbøker og klokkerbøker i Digitalarkivet?
For eldre perioder finner du ofte begge typer i Digitalarkivet, men bare noen få prosent av kirkebøkene er transkriberte og søkbare. Nyere klokkerbøker blir oftest ikke prioritert for skanning, fordi innholdet i overveiende grad er klausulert.
Hva skjedde med kirkebokføringen etter 2012?
Papirbasert kirkebokføring i Den norske kirke ble avviklet ved utgangen av 2012. Kirken fører nå kun elektronisk kirkebok.
Kilder
- Kirkebøker – Digitalarkivet (Nasjonalarkivet)
- Church books – Digitalarkivet (Nasjonalarkivet)
- Listetyper og filtervisning av kirkebøker – Digitalarkivet (Nasjonalarkivet)
- Forskrift om ministerialbøkenes innretning, 13.07.1877 – Lovdata
- Ministerialbok – Wikipedia
- Leksikon: Kirkebøker – lokalhistoriewiki.no
- Klokkerbok – lokalhistoriewiki.no
- «Har kirkeboka dåp alltid rett?» – Nasjonalarkivets brukerforum
Endringslogg
- Publisert og kontrollert mot kildene som står oppført.
Ser du noe som er feil eller utdatert? Meld feil i denne guiden – rettelser blir ført inn her.