Fødselsnummer: slik er det bygget opp – og historien siden 1964

Et norsk fødselsnummer består av elleve siffer: de seks første viser fødselsdatoen, og de fem siste utgjør personnummeret. Systemet ble innført i 1964, og det betyr at du aldri finner et fødselsnummer for forfedre som døde før 1960. Her er hvordan nummeret er bygget opp, og hva det kan brukes til i slektsforskningen.

Hva er et fødselsnummer – og hva er et personnummer?

I dagligtale sier mange «personnummer» om hele nummeret, men strengt tatt er personnummeret bare de fem siste sifrene. De seks første sifrene viser fødselsdatoen, med to siffer for dag, to for måned og to for år. Er du født 3. juli 1952, begynner nummeret altså med 030752.

De fem siste sifrene består av tre individsifre og to kontrollsifre. Kontrollsifrene brukes til å avsløre feil i nummeret – tastes et siffer feil, for eksempel i et skjema, stemmer ikke kontrollberegningen.

Hvordan avslører nummeret kjønn og århundre?

Det tredje individsifferet – altså det niende sifferet i hele nummeret – angir kjønn. Partall gis til kvinner og oddetall til menn. Er det niende sifferet et partall, tilhører nummeret en kvinne.

Individsifrene fordeles også i serier etter fødselsår, og det gjør at nummeret indirekte sier noe om hvilket århundre personen er født i. Serien 749–500 brukes for personer født 1854–1899, serien 499–000 for født 1900–1999, serien 999–900 også for født 1940–1999, og serien 999–500 for født 2000–2039. Alle seriene brukes i synkende rekkefølge.

Individsifrene varierer altså med fødselsåret og tidspunktet nummeret ble tildelt. Merk at seriene 499–000 og 999–900 begge dekker personer født 1940–1999 – to personer født i samme år kan derfor ha svært ulike individsifre, alt etter hvilken serie nummeret ble trukket fra.

Hvorfor ble fødselsnummeret innført i 1964?

Veien mot fødselsnummeret begynte like etter krigen. Stortinget vedtok «Lov om folkeregistre» i 1946, og opplysningene i registeret var basert på folketellingen samme år. Obligatorisk folkeregistrering ble dermed innført i hele landet.

Før 1964 fantes det likevel mange ulike identitetsnumre som varierte fra kommune til kommune, mellom instanser og fra år til år. Dagens system ble etablert 1. oktober 1964, da oppbyggingen av et sentralt personregister startet. Grunnlaget var folketellingen i 1960: alle som var bosatt i Norge på tellingstidspunktet, fikk tildelt et nummer – også de som døde i perioden 1960–1964.

Næringslivet var en pådriver for innføringen, og Skatteetaten og Statistisk sentralbyrå spilte en aktiv rolle. Kravet var entydig identifisering: hvert nummer skal identifisere én person, og tidligere tildelte nummer skal ikke brukes om igjen.

Hvorfor du ikke finner fødselsnummer for forfedre som døde før 1960

Dette er spørsmålet mange slektsforskere stiller seg: bestefaren er født i 1910 – hvorfor står det ikke noe fødselsnummer i kildene? Svaret er at systemet rett og slett ikke fantes. Personer som døde før folketellingen i 1960, fikk aldri noe nummer.

Alle som deltok i tellingen i 1960 fikk nummer, også de som døde i årene 1960–1964. Døde forfedren din i 1950-årene eller tidligere, finnes det ikke noe identitetsnummer. Da må du i stedet bruke kirkebøker, folketellinger og andre historiske kilder.

For slektsforskningen betyr dette at fødselsnummeret først blir aktuelt for personer som levde i 1960 eller senere. Skal du finne forfedre lenger tilbake, er kirkebøkene og folketellingen 1910 langt viktigere. I Digitalarkivet finner du de historiske kildene, mens Folkeregisteret først dekker tiden fra 1964.

Folkeregisteret som kilde

Folkeregisteret inneholder fødselsnummer for alle bosatte i landet siden 1. oktober 1964, i tillegg til navn, adresse, foreldre, fødselsdato, fødested, bosted, sivilstand, statsborgerskap og flyttedato. Registeret er i dag organisert som en del av Skattedirektoratet, som har ansvaret for tildeling av både fødselsnummer og d-nummer. Skattekontoret fungerer som lokal folkeregistermyndighet.

Man kan ikke søke om å få et fødselsnummer – det er Folkeregisteret som vurderer om vilkårene er oppfylt. Barn født i Norge får nummer automatisk etter at sykehuset har sendt fødselsmelding til Skatteetaten. Fødselsnummer tildeles ved første gangs registrering til personer som er bosatt eller født i Norge, og kan også gis til norsk statsborger bosatt i utlandet. Hjemmelen er folkeregisterloven av 9. desember 2016 nr. 88 § 2-2.

Fødselsnummeret skal endres hvis fødselsdatoen eller kjønn endres, eller ved beslutning om fiktiv identitet etter politiloven. Det kan også endres ved innvilget adopsjon av spedbarn etter adopsjonsloven § 14.

Hva er et d-nummer?

Et d-nummer tildeles personer som ikke oppfyller vilkårene for å få fødselsnummer – for eksempel personer som skal oppholde seg kortere enn seks måneder i Norge, asylsøkere, rolleinnehavere i juridiske enheter eller rettighetshavere i grunnboken. Skatteetaten tok d-nummer i bruk i 1978.

D-nummeret er bygget opp på samme måte som fødselsnummeret, men det første sifferet er alltid tillagt fire. En person født 1. januar 1980 får dermed 410180 som de seks første sifrene. Ser du et nummer som begynner på 4 eller høyere, er det altså et d-nummer.

D-nummer tildeles på grunnlag av rekvisisjon, og kun offentlige myndigheter, offentlige virksomheter og finansforetak kan rekvirere det. Nummeret inaktiveres fem år etter tildeling, men kan reaktiveres. Ved tildeling brukes individsifre fra hele serien 000–999.

Kjønnsnøytralt fødselsnummer fra 2032

Dagens system er kjønnsspesifikt og binært – og enkelte datoer begynner å gå tomme for numre. Uten tiltak ville man gått tom for nye, unike fødselsnumre på enkelte datoer fra 2040. Stortinget har derfor vedtatt at nye nummerserier for både fødselsnummer og d-nummer tas i bruk fra 1. januar 2032.

Nye numre tildelt fra og med 1. januar 2032 blir kjønnsnøytrale: kjønn skal ikke lenger utledes fra nummeret, men hentes i et eget felt i Folkeregisteret. Fordi individnummeret ikke lenger angir århundre, må også fødselsdato hentes fra eget felt. Kontrollberegningen endres, men bare for numre tildelt fra og med 2032.

Ingen eksisterende personer skifter nummer i omlegningen – alle gamle numre forblir gyldige, og nye numre har fortsatt elleve siffer. Fordi nummeret er kjønnsspesifikt, må det i dag endres ved endring av juridisk kjønn; dette problemet forsvinner med det nye systemet.

Hva betyr dette for slektsforskningen din?

Fødselsnummeret er en nyere kilde, men en svært kraftig kilde. For slektninger som levde i 1960 eller senere, kan nummeret knytte sammen opplysninger fra mange ulike registre. For eldre generasjoner må du tilbake til de klassiske kildene.

1. Finn ut når personen døde – døde hun før 1960, finnes det ikke noe fødselsnummer å lete etter.
2. Bruk kirkebøkene for fødsel, konfirmasjon, ekteskap og død frem til moderne tid.
3. Sjekk folketellingene – de viser hvor familien bodde, og hvem som var i husholdningen.
4. Hold orden på personopplysninger – husk at fødselsnummer for levende personer er personopplysninger du bør håndtere forsiktig.

Hvis du er ny i slektsforskningen, gir guiden for nybegynnere en god oversikt over hvor du bør starte. Og når kildene ikke stemmer med hverandre, er kildekritikk verktøyet som får deg videre. Flere kilder og arkivtyper finner du på temasiden om kilder og arkiv.

Ofte stilte spørsmål

Kan jeg finne forfedres fødselsnummer i gamle kilder?

Nei. Personer som døde før folketellingen i 1960 fikk aldri noe nummer, fordi systemet ble etablert i 1964 med tellingen i 1960 som grunnlag. For eldre slekt må du bruke kirkebøker, folketellinger og andre historiske kilder.

Hva er forskjellen på fødselsnummer og personnummer?

Fødselsnummeret er hele nummeret på elleve siffer. Personnummeret er strengt tatt bare de fem siste sifrene – tre individsifre og to kontrollsifre. I dagligtale brukes ordene ofte om hverandre.

Kan to personer ha samme fødselsnummer?

Nei. Etter kravene om entydig identifisering skal hvert nummer identifisere én person, og tidligere tildelte nummer skal ikke brukes om igjen.

Hvordan ser jeg om et nummer er et d-nummer?

Et d-nummer er bygget opp som et fødselsnummer, men det første sifferet er tillagt fire. Et nummer som begynner på 4 eller høyere i første siffer, er et d-nummer.

Får jeg nytt fødselsnummer i 2032?

Nei. Ingen eksisterende personer skifter nummer ved omlegningen – alle gamle numre forblir gyldige. De nye, kjønnsnøytrale seriene gjelder bare numre tildelt fra og med 1. januar 2032.

Kilder

1. Fødselsnummer – Skatteetaten
2. Lov om folkeregistrering (folkeregisterloven), kapittel 2 – Lovdata
3. Forskrift til folkeregisterloven – Lovdata
4. 60 år med fødselsnummer i Norge – Skatteetaten
5. Nye fødselsnummer og d-nummer fra 2032 – Skatteetaten
6. Folkeregisterhandboken: Individnummer – Skatteetaten
7. Fødselsnummer – Store norske leksikon
8. Folkeregisteret – Store norske leksikon

Endringslogg

1. 3. oktober 2026 Publisert og kontrollert mot kildene som står oppført.

Ser du noe som er feil eller utdatert? Meld feil i denne guiden – rettelser blir ført inn her.

Hentet fra https://tidsbildet.net/kilder-og-arkiv/fodselsnummer/ · Kilder kontrollert 3. oktober 2026