Historiske kart og gamle flyfoto: se gården slik den var
Gamle kart og flyfoto kan vise deg gården slik den var da forfedrene dine bodde der – teigene, bygningene og husmannsplassen som forsvant. De fleste kildene er gratis og tilgjengelige på nett, og alt du trenger for å komme i gang, er gårds- og bruksnummeret.
Kort svar
- Kartverkets historiske kart nesten 17 000 gamle kart i en søkbar database, gratis å lese og laste ned.
- Norge i bilder (norgeibilder.no): gratis visning av ferske og historiske flyfoto, med rundt 4000 ortofotoprosjekter fra 1935 til i dag.
- Økonomisk kartverk (fra 1960-tallet): detaljerte kart over omtrent «halve landet», tilgjengelig som kartlag på norgeskart.no.
- Nasjonalbiblioteket tre millioner flyfotografier, blant annet Widerøes skråfotoarkiv med rundt 315 000 bilder.
- Nøkkelen til å søke gårds- og bruksnummeret (gnr/bnr), som du finner gratis på seeiendom.no.
Hvorfor kart og flyfoto er gull for slektsforskere
Kirkebøkene og folketellingene forteller deg hvem som bodde et sted. Kart og flyfoto forteller deg hvordan stedet så ut. Kart og flyfoto gjør folketellingens opplysninger til et konkret sted med tun og bygninger.
Historiske kart kan også tidfeste bygninger. Bygninger er avtegnet fortrinnsvis på kart i stor målestokk, og ved å se når et hus dukker opp i kartene, kan du anslå når det ble bygget. Et flyfoto fra 1950-tallet kan avsløre konturene av en grunnmur etter et hus som for lengst er revet.
Har du slekt som var husmenn, er kartene ofte det eneste som viser hvor plassen faktisk lå. Se mer om dette i artikkelen om husmenn og husmannsplasser.
Finn gårds- og bruksnummeret først
Gårds- og bruksnummeret (gnr/bnr) er eiendommens unike tallkode, tildelt av kommunen, og brukes til å identifisere eiendommer i både matrikkelen og grunnboken. Systemet ble innført i Norge i 1863–83 for eiendommer på landet – gårdene fikk gårdsnummer og underbrukene fikk bruksnummer. I byene kom det samme systemet først i 1980.
Nummeret er nøkkelen du bruker overalt: i folketellingene, i matrikkelen og når du bestiller kart eller flyfoto. Slik finner du det:
- Søk på seeiendom.no – der finner du eiendommens gårds- og bruksnummer, og ser matrikkelopplysninger som areal og bruksnavn.
- Se eiendommen i kartet på norgeskart.no – tjenesten viser gårds- og bruksnummer, grenser og bygg inntegnet, og er koblet sammen med Se eiendom.
- Sjekk matrikkelen av 1886 – den inneholder både det gamle nummereringssystemet (matrikkel- og løpenummer) og det nye med gårds- og bruksnummer, slik at du kan koble numre brukt før og siden.
Kartverkets historiske kart: 17 000 gamle kart på nett
Kartverkets historiske arkiv inneholder over 20 000 historiske kart helt fra 1500-tallet – rundt 10 000 landkart fra så langt tilbake som 1700-tallet, og omkring 1500 historiske sjøkart og -dokumenter tilbake til 1500-tallet. Nesten 17 000 av kartene ligger i en søkbar database og kan lastes ned gratis. 16 480 av dem er georeferert og vises stedfestet via Norgeskart, slik at du kan se det gamle kartet lagt oppå dagens kart.
Amtskartene: de første viktige trykte kartene
De første viktige trykte kartene var amtskartene. Produksjonen startet i 1826, og serien var i salg frem til 1970-tallet. Den omfattet alle fylker unntatt Nordland og utgjør 48 kartblad, i målestokk 1:200 000. Det var den første kartserien over Norge som kom i regulært salg, og serien utkom over 90 år.
Med målestokk 1:200 000 viser amtskartene ikke enkeltbygninger, men de gir oversikt over fylker og kommuner slik de var på 1800-tallet.
Gratis nedlasting – og hva som koster
Det er gratis å laste ned historiske kart fra Kartverket. Trenger du kartblad med bedre oppløsning (over 300 dpi) eller som stedfestet GeoTIFF, kan de bestilles til 350 kroner per kartblad.
Økonomisk kartverk: detaljert kart over «halve landet»
Økonomisk kartverk er den mest detaljerte historiske kartserien for slektsforskere. Det ble utredet i perioden 1957–1964, med testkartlegging fra rundt 1955 og systematisert nasjonal kartlegging fra 1960-tallet, i målestokkene 1:5000 og 1:10 000.
Økonomisk kartverk dekker byer, tettsteder, jordbruksområder og områder med produktiv skog – omtrent «halve landet» fra fjorden og opp til tregrensa – med totalt omkring 32 000 kartblad. Bygninger er avtegnet på disse kartene, som er blant de mest detaljerte historiske kartene.
Økonomisk kartverk er ikke tilgjengelig i Kartverkets nedlastingsløsning for historiske kart, men førsteutgaven ligger som kartlag på norgeskart.no:
- Søk på stedet du vil se, på norgeskart.no.
- Velg «Bakgrunnskart» i menyen.
- Velg «Øk-1.utgåve» – nå ser du det historiske kartet lagt over dagens kart.
Norge i bilder: se gården fra luften, gratis
På norgeibilder.no kan du gratis se flyfoto og historiske flybilder fra flere tiår tilbake, og sammenligne hvordan eiendommen har utviklet seg over tid. Tjenesten drives av Kartverket og inneholder rundt 4000 ortofotoprosjekter fra 1935 til i dag, i tillegg til landsdekkende satellittopptak.
Ortofoto er flybilder som er georeferert og korrigert slik at de kan brukes som kart med riktige mål og avstander. Det betyr at du kan måle avstander og se nøyaktig hvor bygningene sto – inkludert tidligere, nå revne bygg og konturer av grunnmurer.
Slik bruker du sammenligningsverktøyene
I Norge i bilder finner du verktøyene «sammenligne bilder» og «gjennomsiktig bilde». De lar deg se to bilder fra ulike år side om side, eller legge det ene over det andre med gjennomsiktighet. Du kan også finne når bildet ble tatt og hvem som produserte det.
- Søk på adressen eller stedsnavnet til gården.
- Velg årstall i bildelisten – de eldste ortofotoene er fra 1930-tallet.
- Sammenlign med dagens situasjon ved hjelp av «sammenligne bilder» eller «gjennomsiktig bilde».
Et ortofoto fra 1950-tallet kan vise åkrene, fjøset og huset på et småbruk som i dag er gjengrodd av skog – inkludert bygg som er revet, og konturer av grunnmurer.
Bestille flyfoto fra Kartverket
Kartverkets sentralarkiv for flyfoto inneholder mer enn 1,3 millioner vertikalbilder – originaler av samtlige flybilder tatt i Norge fra 1935 og frem til i dag (utenom Svalbard). Vertikalbilder er fotografert i loddrett vinkel, altså rett ned mot bakken.
Bilder fra 1935 til 1960 er som regel digitalisert, mens andre bilder må digitaliseres på forespørsel. En forespørsel til arkivet er gratis – kostnadene kommer først når du bestiller bilder. Ett skannet bilde levert via filemail koster 1950 kroner pluss merverdiavgift, og bilder som må skannes fra originalnegativ har en leveringstid på 7–10 dager.
Ved bestilling for en konkret eiendom, for eksempel i en grensetvist, fyller du inn fylke, kommune og gårds- og bruksnummer i skjemaet. Du kan også angi et større område via kartutsnitt eller lenke fra Norgeskart.no.
Nasjonalbiblioteket: tre millioner flyfotografier
Nasjonalbiblioteket har kjøpt en samling på tre millioner flyfotografier fra hele Norge, finansiert med penger fra Sparebankstiftelsen, og digitaliserer samlingen i årene framover. Samlingen spenner fra 1920-tallet og fram til 2000-tallet, og viser landskap, bygder, byer og hus slik de en gang så ut.
Dette er for en stor del skråfoto – fotografier som i de fleste tilfeller er tatt i lav høyde fra småfly og avbilder landskap, bygninger, natur, bygd og by. Widerøes skråfotoarkiv alene inneholder rundt 315 000 historiske skråbilder. Rettighetene er avklart slik at hvert bilde blir tilgjengelig både på skjerm og til nedlasting og fri bruk.
Bli med på dugnaden: plasser flyfoto på kartet
Mange av flyfotoene mangler stedsangivelse. Nasjonalbiblioteket bruker KI med tekstgjenkjenning og kartoppslag til å grovsortere dem, slik at de dukker opp som «uplasserte flyfoto» i den kommunen man regner med at de er fotografert. I karttjenesten kan du logge inn med ID-porten, godta vilkårene, trykke «Legg til plassering» og markere plassen der bildet er tatt.
Når du bekrefter en plassering, hentes adresseinformasjon fra Kartverket – adresse, gårds- og bruksnummer og stedsnavn – og plasseringen blir synlig i kartet for alle brukere. Kjenner du hjembygda, er dugnaden en fin måte å bidra på.
Andre steder å lete etter gamle kart
Flere institusjoner har digitale karttjenester i tillegg til Kartverket:
- Nasjonalbiblioteket har en historisk kartsamling og trykte kart.
- Digitaltmuseum.no viser kart fra museer.
- NTNU har søk i spesialsamlinger ved Gunneriusbiblioteket.
- Polarinstituttet har en kartsamling.
For å finne riktig historisk eiendomskart trenger du nåværende og tidligere kommunetilhørighet samt gårds- og bruksnummer. Det kan også være en fordel å kjenne tidligere matrikkel- og løpenummer. Les mer om eiendomshistorie i artikkelen om grunnbok og pantebøker.
- Ortofoto
- Flybilde som er georeferert og korrigert slik at det kan brukes som kart med riktige mål og avstander.
- Vertikalbilde
- Flybilde fotografert i loddrett vinkel, rett ned mot bakken. Kartverket har kun slike.
- Skråbilde
- Flybilde tatt skrått fra luften, ofte fra småfly i lav høyde, som viser bygninger og landskap «fra siden».
- Gårds- og bruksnummer (gnr/bnr)
- Eiendommens unike tallkode, tildelt av kommunen. Innført på landet i 1863–83, i byene fra 1980.
- Økonomisk kartverk
- Detaljert kartserie i målestokk 1:5000 og 1:10 000, kartlagt fra 1960-tallet, over byer, tettsteder og jordbruksområder.
Ofte stilte spørsmål
Er gamle kart og flyfoto gratis?
Ja, visning og nedlasting av Kartverkets historiske kart er gratis, og norgeibilder.no er en gratis tjeneste. Betaling kommer først hvis du trenger kartblad i høyere oppløsning (350 kroner per kartblad) eller bestiller skannede flyfoto fra Kartverket (1950 kroner pluss merverdiavgift per bilde).
Hvor gamle er de eldste flyfotoene av Norge?
Nasjonalbibliotekets flyfotosamling spenner fra 1920-tallet og fram til 2000-tallet, mens Kartverkets vertikalbilder er fra 1935 og frem til i dag.
Hvordan finner jeg en husmannsplass på gamle kart?
Start med økonomisk kartverk, der bygninger er avtegnet. For å identifisere eiendommen trenger du gårds- og bruksnummeret, som du finner på seeiendom.no, og matrikkelen av 1886 kobler gammelt og nytt nummersystem.
Kan jeg bruke historiske kart til å datere et hus?
Ja, i prinsippet. Bygninger er avtegnet fortrinnsvis på kart i stor målestokk, og ved å se når huset dukker opp i kartene, kan du tidfeste byggingen. Kombiner gjerne med flyfoto fra ulike år på norgeibilder.no.
Hva er forskjellen på Kartverket og Nasjonalbibliotekets flyfoto?
Kartverket har kun vertikalbilder tatt rett ned, nyttige for å se tun og bygningskonturer. Nasjonalbiblioteket har i hovedsak skråbilder som viser gården mer som et vanlig fotografi, med hus og landskap fra siden. For en helhetlig oversikt over en gård kan begge være verdt å sjekke.
Kilder
- Historisk arkiv – Kartverket
- Innsynsløsning for historiske kart – Kartverket
- Bygningsvern og Kartverkets eiendomsdata og historiske kart – Kartverket
- Flyfoto og satellittbilder – Kartverket
- Bestill historiske flyfoto – Kartverket
- Norge i bilder er oppgradert – Kartverket
- Om flyfoto – Nasjonalbiblioteket
- Kom i gang med kart – Arkivverket
- Finn gårds- og bruksnummer – Kartverket
- Flyfoto: ny tjeneste lar brukerne plassere flyfoto på kartet – Bibliotekutvikling
Endringslogg
- Publisert og kontrollert mot kildene som står oppført.
Ser du noe som er feil eller utdatert? Meld feil i denne guiden – rettelser blir ført inn her.