Datoer i gamle kirkebøker: helligdager, søndager og kalenderskiftet i 1700

I de eldste kirkebøkene står det sjelden «12. mars 1687». I stedet finner du «Dom. 3 p. Trin.» eller «dagen før jakobsmesse». Slik datering fulgte kirkeåret og primstavens merkedager – og i februar 1700 forsvant det plutselig elleve dager av den norske kalenderen.

Hvorfor står det latinske datoer i kirkeboka?

Kirkeåret er en ordnet rekke av årets søndager og helligdager, der hver søndag har sine faste bibeltekster. Kirkeåret starter rundt 1. søndag i advent, og de eldste kirkebøkene i Norge er ført etter denne kalenderen – ofte på latin.

Det betyr at en innførsel kan lyde «Dom. I post. Trinit.» eller «Festo Ascensionis Christi d:9 May». Presten visste nøyaktig hvilken dag det var, men for oss i dag krever det litt arbeid å oversette. Heldigvis kombinerte mange prester kirkeårsdatoen med den vanlige kalenderdatoen i samme innførsel, som i Vang-kistepapirene: «Kristi himmelfartsdag 9. mai 1689». Slike doble dateringer er gull verdt, fordi de låser kirkeårsdatoen til en konkret dato det året.

Vil du lese selve håndskriften, er guiden om gotisk skrift et godt sted å starte.

Kalenderskiftet i 1700: da forsvant elleve dager

Den julianske kalenderen, innført av Julius Caesar, hadde et år på 365,25 dager – litt for langt mot det reelle tropiske året på rundt 365,2422 dager. Forskjellen hadde over hundreårene flyttet vårjevndøgn bakover i kalenderen, og pave Gregor XIII innførte derfor en reform i 1582. De katolske landene hoppet da rett fra torsdag 4. oktober til fredag 15. oktober – ti dager borte.

Protestantiske Danmark-Norge ventet lenge. Først i 1700, med astronomen Ole Rømer som initiativtager, ble den gregorianske kalenderen innført her: søndag 18. februar 1700 ble fulgt av mandag 1. mars 1700. Elleve dager ble strukket, og fordi år 1700 var skuddår i den julianske kalenderen men ikke i den gregorianske, fikk året bare 355 dager i Danmark-Norge.

Legg merke til én ting: kalenderreformer endrer datoer innenfor året, men ikke nummereringen av år. Årstallene utgjør en sammenhengende tallrekke – det fantes ikke «to år 1700», og du trenger ikke justere årstallene i slektsnotatene dine.

Danmark-Norge tok i 1700 bare over den sivile delen av kalenderen, ikke den katolske kirkens påskeberegning. Påskedatoen ble beregnet astronomisk etter Keplers tabeller, kalt «den forbedrede kalenderen». Først i 1774 gikk man over til den gregorianske påskeberegningen.

Slik regner du ut kirkeårsdatoer

Alle bevegelige høytider regnes ut i forhold til påskedagen. Kirkeåret starter med 1. søndag i advent, som er den fjerde søndagen før jul.

1. Finn påskedagen for året – bruk en evighetskalender eller påsketabell for det aktuelle året.
2. Tell søndagene frem – tell deretter søndagene frem til den aktuelle kirkeårsdagen, for eksempel 3. søndag etter treenighetssøndagen.
3. Sjekk mot prestens egen datering – hvis presten har skrevet både kirkeårsnavn og vanlig dato, har du en gratis kontroll.
4. Legg merke til advent – adventssøndagene telles fremover: «Dom. 1. Adventus» er den fjerde søndagen før jul, og «Dom. 4. Adventus» er den siste før julaften.

Et tenkt eksempel: du finner en dåp notert «Dom. 3 p. Trin.» i 1725. Du slår opp påskedagen for 1725 i en påsketabell, teller søndagene frem til 3. søndag etter treenighet – og har den konkrete kalenderdatoen dåpen fant sted.

Vanlige latinske forkortelser i kirkebøkene

Her er de betegnelene du møter oftest i norske kirkebøker og kistepapirer fra 1600- og 1700-tallet:

Norske navn ble også brukt, særlig på helligdagene: «Første Pindtze-Dag», «Hellig 3 kongers Dag» (helligtrekongersdag), «Nytaarsdag» og bededager som «Passions bededag» og «Nye Maanetz Bededag». Flere forkortelser finner du i ordlista for gamle ord og forkortelser.

Merkedagene på primstaven: olsok, mikkelsmess og kyndelsmess

Primstaven var en evighetskalender i bruk fra rundt 1300-tallet til langt ut på 1800-tallet, og fulgte den julianske kalenderen. Den hadde en sommerside og en vinterside, snudd ved sommerdag 14. april og vinterdag 14. oktober. Dager som «Knut med ljåen» (10. juli) varslet at slåtten skulle starte, og mikkelsmess (29. september) var frist for at avlingen skulle være i hus.

I eldre kilder ble datoer ofte angitt i forhold til en merkedag – «dagen før jakobsmesse» i stedet for 24. juli. For folk flest hadde den nøyaktige fødselsdatoen liten presis betydning, og dette gjør datoer oppgitt av lekfolk i kirkebøkene usikre.

Praktiske råd for slektsforskningen

Når du skal tolke en dato i en gammel kirkebok, må du først vite hvilket år og hvilket prestegjeld eller sokn handlingen fant sted i. I de fleste prestegjeld går kirkebøkene tilbake til omkring 1700, mens det finnes kirkebøker fra før 1688 i litt over 40 prestegjeld. Den eldste bevarte kirkeboka starter i 1623, fra Andebu i Vestfold.

Husk også hva datoen i kirkeboka faktisk er: det var vanlig å registrere dåp, men ikke fødsel, og begravelse eller jordpåkastelse, men ikke dødsfall. Datoen du finner, er som regel dagen for den kirkelige handlingen – ikke fødsels- eller dødsdatoen.

Presten forrettet dessuten tjeneste i nabokirker – Vang-kistepapirene nevner prester som holdt gudstjeneste i nabosognet. En handling kan altså stå i én kirkebok, men ha funnet sted i nabokirken. Sjekk gjerne både ministerialboka og klokkerboka.

For en grundig introduksjon, se guiden om kirkebøker på nett og slik du søker i Digitalarkivet. Når datoer og alder ikke stemmer overens, er det også verdt å lese om kildekritikk i slektsforskning.

Ofte stilte spørsmål

Skal jeg omgjøre datoer fra før 1700 til gregoriansk kalender?

Nei, vanlig skikk er å la datoer fra før reformen stå som de er. Men vær oppmerksom på at enkelte kilder kan ha tilpasset datoene til den nye kalenderen, så sjekk alltid hva slags kalender kilden faktisk følger.

Hvorfor finner jeg ingen datoer mellom 19. og 29. februar 1700?

Disse datoene fantes aldri i Norge – de ble strukket da kalenderen skiftet. Søndag 18. februar 1700 var siste dag etter gammel kalender, og mandagen etter var 1. mars 1700. Elleve dager ble strukket da Danmark-Norge gikk over til den gregorianske kalenderen.

Hvordan finner jeg datoen for «Dom. 3 p. Trin.»?

Finn påskedagen for det aktuelle året i en evighetskalender eller påsketabell, tell deretter søndagene frem til 3. søndag etter treenighet. Har presten skrevet både kirkeårsnavn og vanlig dato i samme innførsel, kan du bruke det som kontroll.

Feiret Norge påske etter gregoriansk regning etter 1700?

Nei. Danmark-Norge tok bare over den sivile kalenderen i 1700, og beregnet påsken astronomisk etter Keplers tabeller («den forbedrede kalenderen»). Først i 1774 gikk man over til den gregorianske påskeberegningen.

Hva betyr det når en dato står oppgitt «dagen før jakobsmesse»?

Jakobsmesse er 24. juli, så dagen før er 23. juli. Lekfolk daterte ofte etter merkedager på primstaven i stedet for kalenderdatoer, og slike opplysninger kan være unøyaktige – regn med en viss usikkerhet.

Kilder

1. Kirkebøker – Digitalarkivet
2. Vang kistepapirer, kistepapir 3 – Arkivverket
3. Vang kistepapirer, kistepapir 5 – Arkivverket
4. Gregoriansk kalender – Store norske leksikon
5. Kalender – Store norske leksikon
6. Primstav – Store norske leksikon
7. Kirkeåret – Store norske leksikon
8. Vanlig tidsregning – Store norske leksikon
9. Hjelp:Feilkilder – lokalhistoriewiki.no
10. Adoption of the Gregorian calendar – Wikipedia
11. 1700 in Denmark – Wikipedia

Endringslogg

1. 3. oktober 2026 Publisert og kontrollert mot kildene som står oppført.

Ser du noe som er feil eller utdatert? Meld feil i denne guiden – rettelser blir ført inn her.

Hentet fra https://tidsbildet.net/gamle-dokumenter/datoer-i-gamle-kilder/ · Kilder kontrollert 3. oktober 2026