Omgangsskolen og allmueskolen: slik gikk barna på skole
Allmueskolen ble innført i 1739 som den første offentlige skoleordningen i Norge som skulle omfatte alle barn. Der det ikke var egnet å samle elevene i et skolebygg, ble det omgangsskole: læreren reiste rundt og underviste på gårdene etter tur. Skoleprotokollene fra denne tiden er i dag en gullkilde for slektsforskere.
Kort svar
- Allmueskolen ble innført ved forordning i 1739 og skulle omfatte alle barn fra sju år – frem til de ble konfirmert.
- Omgangsskolen gikk ut på at læreren («skoleholderen») underviste på rundgang mellom gårdene, som måtte gi ham husrom og mat.
- Undervisningen handlet først og fremst om lesing og kristendom – målet var at barna skulle kunne konfirmere seg.
- Allmueskoleloven av 1860 påla faste skolehus, men omgangsskoler var i bruk i enkelte områder frem mot ca. 1940.
- Folkeskoleloven av 1889 erstattet allmueskolen med en sjuårig, gratis folkeskole for barn mellom 7 og 14 år.
Hvorfor fikk Norge allmueskole i 1739?
I 1735 sendte myndighetene i København brev til stiftamtmennene og biskopene i de fire norske stiftene og ba om opplysninger om skolevesenet og innspill om finansiering. Resultatet ble forordningen om det nye skolevesenet i 1739, der sentralmyndighetene i stor grad fulgte anbefalingene fra biskop Peder Hersleb i Akershus.
Bakgrunnen var likevel eldre. Konfirmasjonen ble innført som et krav i 1736, og konfirmasjonsordningen krevde god kunnskap om kristendommen. Det la grunnlaget for allmueskoleforordningene av 1739.
Forordningen av 1739 påbød skolegang for alle barn fra fylte sju år, med minst tre års skolegang og et skoleår på minst tre måneder. Ansvaret for undervisningen ble lagt på klokkerne – ikke på en ny lærerstand, slik biskop Hersleb hadde foreslått. Skoledagen kunne være lang: etter forordningen skulle den vare fra sju om morgenen til seks om ettermiddagen.
Hvordan fungerte omgangsskolen?
I et spredt bygdeland var det upraktisk – og dyrt – å samle alle barna i et skolebygg. Løsningen ble omgangsskolen: undervisningen ble holdt på ulike gårder etter tur, og gårdene var vertskap fra gang til gang.
Hvert prestegjeld ble delt inn i distrikter, og hvert distrikt igjen i tre til fem roder. Undervisningen gikk på rundgang mellom gårdene i roden, og gårdene hadde plikt til å holde skolestue samt gi læreren husrom og mat.
Læreren – ofte kalt skoleholderen – ble valgt ut av presten blant de mest oppvakte konfirmantene, og fikk noe videre opplæring i lesing og kristendomskunnskap av klokkeren. Elevene fikk omtrent to måneders undervisning i året, men dette varierte over tid.
Skoledagen og pensum
Hovedboken var Erik Pontoppidans forklaring til Martin Luthers katekisme, «Sandhed til Gudfryktighed», som lenge hadde monopol som troslære. Skoledagen bestod i stor grad av lesing av religiøs litteratur.
Forordningen av 1739 ga klokkere og skoleholdere i oppgave å undervise i kristendom, lesing, skriving og regning. Men ifølge instruksen kunne læreren undervise i regning og skriving bare dersom foreldrene ba om det og var villige til å betale. Rundt 1814 var hovedformålet med undervisningen at barna skulle lære å lese så godt at de kunne konfirmere seg – skolen var en medhjelper for kirken i religionsoppdragelsen.
Hvor vanlig var omgangsskolen?
Den første skolestatistikken i Norge, fra 1837, viste ca. 7000 allmueskoler med ca. 175 000 barn. Så mange som 87 prosent gikk i omgangsskole, 8 prosent i fastskole – og 5 prosent gikk ikke på skole i det hele tatt.
Skoleloven av 1827 fastslo at det burde være minst en fastskole i hvert prestegjeld, og at verk eller bruk med minst 20 skolepliktige barn skulle holde egen skole. Men omgangsskolen forble hovedformen ute på bygdene i flere tiår til.
Allmueskoleloven av 1860: slutten på omgangsskolen?
Loven om Almueskolen paa Landet av 1860 – ofte kalt fastskoleloven – fastslo at faste skoler skulle være regelen, og at omgangsskolen skulle avvikles. Skolen skulle holdes i et eget bygg, og naturkunnskap, historie og geografi ble obligatoriske fag.
Etter loven ble det stilt strengere krav til lærerne, som skulle ha godkjent utdanning fra seminar eller lærerskole. En skolekommisjon med sognepresten som formann skulle lede skolene i kommunene, og det ble vedtatt at kvinner kunne ansettes som hjelpelærere.
I praksis tok omleggingen tid. Skoleprotokollen for Øystese viser at Rykknes krets fortsatt var inndelt i omgangsskole i 1865, fem år etter loven. Omgangsskoler var i bruk i enkelte områder frem mot ca. 1940, men i år 1900 var andelen barn i omgangsskole redusert til 1 prosent.
Folkeskoleloven av 1889: syv år for alle
Folkeskoleloven av 26. juni 1889 (Lov om Folkeskolen paa Landet) erstattet allmueskolen med en sjuårig, gratis folkeskole for barn mellom 7 og 14 år. Hver kommune skulle ha egne folkeskoler.
Skolen ble delt i to avdelinger: småskolen for barn fra 7 til 10 år og en andre avdeling for barn fra 10 til 14 år. Det skulle gis undervisning 12 uker årlig i hver klasse, beregnet til 30 undervisningstimer per skoleuke i første avdeling og 36 timer i andre. Ingen klasse måtte ha mer enn 35 elever – aldri mer enn 45.
Fagene var langt flere enn i 1739. I første avdeling skulle det undervises i kristendomskunnskap, norsk, regning, skriving og sang. I andre avdeling kom i tillegg jordbeskrivelse (geografi), historie og naturkunnskap med sunnhetslære.
Også etter 1889 var omgangsskolen ikke helt borte: loven tillot fortsatt omgangsskole i små kretser der det samlede elevantallet ikke oversteg 20, så lenge egnete rom kunne tilveiebringes.
Skoleprotokollene: en gullkilde for slektsforskere
Skoleprotokollene inneholder opplysninger om hvor og når på året skole ble holdt, oversikt over elever med fødselsdato, noen ganger foreldrenes navn, opptagelsestid, karakterer og ferdigheter i enkeltfag, fravær og kommentarer om den enkelte elev. Bakerst finner du ofte inventarlister.
For slektsforskere er dette kjernen: opplysningene kan brukes til å kryssjekke fødselsdato og foreldrenavn mot kirkebøkene. Og fordi protokollene fører elevene med fødselsdato, opptagelsestid og karakterer, kan du følge den enkelte gjennom skoletiden.
- Finn riktig skolekrets – bestem først hvilken gård eller bydel forfedrene dine bodde på, slik at du vet hvilken krets og skole du skal lete etter.
- Søk i Digitalarkivet – mange skoleprotokoller er skannet og lagt ut, blant annet fra Bergen Byarkiv, som har lagt ut protokoller fra omgangsskole, allmueskole, verksskole, fattigskole og borgerskole.
- Les protokollen kronologisk – noter deg når skolen ble holdt på hvilken gård, og let etter barna i riktig tidsrom.
- Kryssjek med kirkebøkene – sammenhold fødselsdato og foreldrenavn med kirkebøkene, og vurder om opplysningene stemmer.
Hva skoleprotokollene kan avsløre om livet
Protokollene forteller ikke bare navn og datoer. Skoleprotokollene fra indre Vest-Agder dokumenterer barnevandring: lærerne noterte anmerkninger om at elever forsømte skolegangen fordi de «var på tjeneste», «var hyrde» eller «i tjeneste som Gjæterjente». I Konsmo skolekrets var hele 10 barn bortreist som hjuringer om sommeren i 1866.
I Bergen dekket karakterprotokollen Gca 1 (1852–1862) for omgangsskolen i Åsane gårdene fra Eidsvåg til Hordvik. Læreren bodde på gården i en periode mens han underviste, med plikt for familien til å gi mat og husrom – akkurat slik omgangsskolen var ment å fungere.
Kjenner du igjen dette mønsteret i din egen slekt? Da kan det henge sammen med at barna var ute i tjeneste eller gjeterarbeid, noe du kan lese mer om i artikkelen om tjenestejenter og drenger.
Skolen som ledd i bygdelivet
Finansieringen etter 1739 skulle skje uten ny alminnelig skatt, ved en kombinasjon av avgrensede skatteinntekter, bøter, avgifter og gaver, samlet i lokale skolekasser bestyrt av lensmenn og kirkeverger i hvert prestegjeld. Forordningen av 1741 ga det enkelte prestegjeldet full råderett over sin egen skolekasse.
Etter dekretet av 1741 skulle hvert distrikt utarbeide en lokal skoleplan (fundas), og en lokal skolekommisjon med sognepresten, kapellanene, lensmannen og de fire mest kyndige mennene i sognet skulle organisere skolevesenet. Skolen var med andre ord et lokalt anliggende – og det er nettopp derfor kildene finnes i lokale arkiver i dag.
Vil du forstå mer av hverdagen forfedrene vokste opp i, kan du lese mer om hverdagslivet på 1800-tallet eller om livet på husmannsplassen.
- Allmueskole
- Det offisielle navnet på den konfirmasjonsforberedende skolen på landet (1739–1889) og i byene (1848–89). Med folkeskoleloven av 1889 ble begrepet erstattet av folkeskole.
- Omgangsskole
- Skoleform der undervisningen ble holdt på ulike gårder etter tur, med gårdene som vertskap fra gang til gang.
- Skoleholder
- Læreren i omgangsskolen, ofte valgt ut av presten blant de mest oppvakte konfirmantene.
- Rode
- En gruppe gårder innenfor et skoledistrikt, som omgangsskolen gikk på rundgang mellom.
- Fastskole
- Skole med fast skolebygg, i motsetning til omgangsskolen.
- Fundas
- Lokal skoleplan som hvert distrikt skulle utarbeide etter dekretet av 1741.
Ofte stilte spørsmål
Hvor lenge gikk barna på omgangsskolen i løpet av et år?
Undervisningsmengden varierte over tid og fra sted til sted, men elevene fikk som regel bare noen få måneder samlet i løpet av året. Skoleloven av 1739 krevde et skoleår på minst tre måneder.
Hvem var læreren i omgangsskolen?
Som regel en skoleholder valgt ut av presten blant de mest oppvakte konfirmantene, som fikk noe videre opplæring i lesing og kristendomskunnskap av klokkeren. I noen tilfeller kunne den lokale presten selv undervise.
Når forsvant omgangsskolen for godt?
Allmueskoleloven av 1860 påla faste skolehus, og i år 1900 var andelen barn i omgangsskole nede i 1 prosent. Men i enkelte områder var omgangsskoler i bruk frem mot ca. 1940.
Hvor finner jeg skoleprotokoller på nett?
Mange skoleprotokoller er lagt ut på Digitalarkivet. Bergen Byarkiv har for eksempel lagt ut protokoller fra mange av byens skoler, med alt fra omgangsskole til borgerskole.
Hva lærte egentlig barna i allmueskolen?
Først og fremst lesing og kristendom, med Pontoppidans forklaring til Luthers katekisme som hovedbok. Skriving og regning var ikke obligatoriske – læreren kunne bare undervise i disse fagene hvis foreldrene ba om det og ville betale.
Kilder
- Etablering av allmueskolen – Norgeshistorie.no
- Omgangsskole – Store norske leksikon
- Allmueskole – Store norske leksikon
- Folkeskolen – Store norske leksikon
- Lov om Folkeskolen paa Landet (1889) – Norgeshistorie.no
- Kunnskap og utdanning – Norgeshistorie.no
- Skoleprotokoller på Digitalarkivet – Bergen kommune, Byarkivet
- Skoleprotokoller fra Vest-Agder i Norges Dokumentarv – Arkivsenter Sør
- Omgangsskole – Wikipedia (no)
- Spor etter reformasjonen i norsk utdanning – Universitetet i Oslo, Institutt for pedagogikk
Endringslogg
- Publisert og kontrollert mot kildene som står oppført.
Ser du noe som er feil eller utdatert? Meld feil i denne guiden – rettelser blir ført inn her.