Når fikk kvinner stemmerett i Norge? Tidslinjen 1884–1913

Kvinner fikk alminnelig stemmerett ved stortingsvalg 11. juni 1913, da Stortinget vedtok grunnlovsendringen enstemmig. Men dette var slutten på en prosess som begynte allerede i 1884, og kvinner stemte første gang ved kommunevalget i 1901 – bare med store begrensninger.

Tidslinjen: fra forening til grunnlov

Stemmerettskampen varte i rundt 30 år, og Stortinget behandlet saken hele 15 ganger før vedtaket kom i 1913. Her er de viktigste årene:

Hvem var Gina Krog og Fredrikke Marie Qvam?

Den fremste lederskikkelsen i den norske stemmerettskampen var Gina Krog. Hun stiftet Norsk Kvinnesaksforening i 1884 og Kvindestemmerettsforeningen i 1885, og var redaktør av kvinnesakstidsskriftet Nylænde fra første nummer i 1887 til sin død.

Fredrikke Marie Qvam ledet Landskvinnestemmerettsforeningen fra 1898 frem til seieren i 1913. Hun var også mor til Louise Qvam, som i 1901 leverte forslaget om begrenset kommunal stemmerett som Høyre støttet.

To dager etter vedtaket i 1913 deltok begge som regjeringens utsendinger på en stemmerettskonferanse i Budapest, der Qvam fortalte at Norge var den første suverene nasjonen med allmenn stemmerett for kvinner.

Hva betydde «begrenset» stemmerett i 1901?

Da kvinnene fikk kommunal stemmerett i 1901, var den knyttet til penger. Kvinnen måtte selv – eller sammen med ektemannen – være lignet for en årlig inntekt på minst 300 kroner på landet og 400 kroner i byene, og ha betalt skatt av inntekten.

Inntektsgrensen medførte at rundt 230 000 kvinner – om lag 42 prosent av kvinner over 25 år – ble stemmeberettiget. Kvinner som levde i formuesfelleskap med en skattepliktig ektefelle, kunne også få stemmerett gjennom mannen. I Kristiania hadde 20 807 kvinner stemmerett ved kommunevalget i 1901, men bare 3 745 av dem kvalifiserte gjennom egen inntekt.

Valgdeltakelsen var lav: ved kommunevalgene i 1901 stemte 41 prosent av mennene mot 10 prosent av kvinnene på landet, og 57 mot 48 prosent i byene.

Stortingsvalget 1909: første gang kvinner stemte nasjonalt

Etter vedtaket i 1907 fikk kvinner begrenset stemmerett ved stortingsvalg – fortsatt med skatte- og inntektskrav, på samme måte som ved kommunevalgene. Ved stortingsvalget i 1909 kunne 280 000 kvinner stemme for første gang, om lag halvparten av kvinner over stemmerettsalderen på 25 år.

Valgstatistikken fra 1909 viser 480 432 stemmeberettigede menn og 279 845 stemmeberettigede kvinner, med en valgdeltakelse på 64,5 prosent.

Vinteren 1911, mellom de to valgene, møtte Anna Rogstad som Stortingets første kvinnelige representant – som vararepresentant for Frisinnede Venstre, som samarbeidet med Høyre.

1913: enstemmig vedtak – men ikke fullt demokrati

11. juni 1913 vedtok Stortinget enstemmig og uten debatt å gi kvinner alminnelig stemmerett på lik linje med menn. Grunnlovsendringen ble kunngjort 7. juli 1913. Etter endringen lød Grunnloven § 50:

«Stemmeberettigede ere de norske Borgere, Mænd og Kvinder, der have fyldt 25 Aar, og som have været bosatte i Landet i 5 Aar og opholde sig der.»

Merk deg aldersgrensen: 25 år, ikke 18. Og stemmeretten var fortsatt ikke helt allmenn. Personer som hadde mottatt fattigstøtte, mistet stemmeretten – en bestemmelse videreført fra 1898 som rammet kvinner hardest, fordi flest kvinner var fattige og måtte ha fattigunderstøttelse.

Ved stortingsvalget i 1915, det første med alminnelig stemmerett for både menn og kvinner, var over 30 000 av bortimot 47 000 suspenderte stemmeberettigede kvinner. Fattigdom som suspensjonsgrunn ble først avskaffet i 1919. Fra 1913 hadde kvinner også rett til å velges inn på Stortinget og i kommunestyrer.

Hva betyr dette når du leser valgmanntall?

Som slektsforsker kan du møte valgmanntall i arkivene, og stemmerettshistorien forklarer mye av det du ser der:

• Før 1901 finner du bare menn i valgmanntallene. Kvinnene sto helt utenfor.
• Mellom 1901 og 1910 kan en kvinne stå i manntallet én valg og mangle neste – fordi inntekten eller formuen endret seg, eller fordi hun ikke lenger sto i formuesfelleskap med en skattepliktig ektemann.
• Mellom 1910 og 1913 kunne en kvinne ha allmenn stemmerett ved kommunevalg, men likevel mangle stemmerett ved stortingsvalg, som fortsatt var begrenset.
• Etter 1913 skulle alle kvinner over 25 år med fem års botid i landet stå i manntallet. Mangler hun der, kan det skyldes at hun hadde mottatt fattigstøtte.

I valgstatistikken skilles det dessuten mellom stemmerettskvalifiserte og stemmerettsberettigede: personer som mente de hadde stemmerett, måtte selv oppsøke manntallsføreren i sitt distrikt for å bli stemmeberettiget. Manntallene kan altså vise færre stemmeberettigede enn det som faktisk var kvalifisert.

Valgmanntallene kan gi deg nyttig informasjon om forfedrene: hvor de bodde, og om de mottok fattigstøtte. Finner du en kvinne som forsvinner ut av manntallet, kan det være et spor mot fattigvesenets protokoller.

Stemmeretten i slektshistorien din

Hvis du har forfedre som var voksne rundt 1913, var de blant de første kvinnene i verden som fikk full stemmerett. Kanskje sto oldemoren din blant de 280 000 som stemte ved stortingsvalget i 1909, eller blant de seks kvinnene som ble valgt inn i Kristiania bystyre i 1901 – blant annet Ragna Nielsen og Anne Holsen, navn du kjenner igjen fra stemmerettsbevegelsen.

Vil du sette forfedrene inn i samtiden deres, er folketellingen 1910 et godt utgangspunkt – den ble tatt midt i stemmerettskampens siste fase. Og i gamle aviser kan du lese hvordan valgene i 1909 og 1915 ble dekket der forfedrene dine bodde.

Er du ny i slektsforskning, viser guiden for nybegynnere hvordan du kommer i gang, og kildekritikken hjelper deg å vurdere det du finner. Flere artikler om hverdagslivet til forfedrene finner du på temasiden om livet før oss.

Ofte stilte spørsmål

Når kunne kvinner stemme for første gang i Norge?

Ved kommunevalget i 1901, men bare hvis de selv eller sammen med ektemannen hadde en inntekt på minst 300 kroner på landet eller 400 kroner i byene. Ved stortingsvalg stemte kvinner første gang i 1909, under den begrensede ordningen fra 1907.

Var Norge det første landet med stemmerett for kvinner?

Norge var blant de første. Fredrikke Marie Qvam fortalte på en konferanse i Budapest i 1913 at Norge var den første suverene nasjonen med allmenn stemmerett for kvinner.

Hvorfor heter foreningen både Kvindestemmerettsforeningen og Landskvinnestemmerettsforeningen?

Kvindestemmerettsforeningen ble stiftet i 1885 av Gina Krog. I 1897 oppsto det konflikt om hvorvidt man skulle godta begrenset stemmerett som et første skritt, og utbryterne grunnla Landskvinnestemmerettsforeningen i februar 1898, med Fredrikke Marie Qvam som leder.

Hvor gammel måtte man være for å stemme i 1913?

25 år. Grunnloven krevde også fem års botid i Norge. Stemmerettsalderen på 25 år gjaldt både menn og kvinner.

Fikk alle kvinner faktisk stemmerett i 1913?

Nei. Kvinner som hadde mottatt fattigstøtte, mistet stemmeretten. Ved stortingsvalget i 1915 var over 30 000 av bortimot 47 000 suspenderte stemmeberettigede kvinner. Fattigdom som suspensjonsgrunn ble avskaffet i 1919.

Kilder

1. Stemmerettskampen 1890–1913 – Stortinget
2. Perspektiv 02/13: Kvinnenes vei til fullverdige borgere – Stortingets utredningsseksjon
3. Stemmerett for kvinner i Norge – Store norske leksikon
4. Stemmerettens historie i Norge – Store norske leksikon
5. Kvinnenes vei til stemmerett – Norgeshistorie.no
6. Kvinnevalgene før 1913 – Norgeshistorie.no
7. De hundre første kvinnelige kommunestyrerepresentantene – lokalhistoriewiki.no
8. Da kvinnene fikk delta i kommunepolitikken – lokalhistoriewiki.no
9. Stortingsvalget 1909 – lokalhistoriewiki.no

Endringslogg

1. 3. oktober 2026 Publisert og kontrollert mot kildene som står oppført.

Ser du noe som er feil eller utdatert? Meld feil i denne guiden – rettelser blir ført inn her.

Hentet fra https://tidsbildet.net/livet-for-oss/nar-fikk-kvinner-stemmerett-norge/ · Kilder kontrollert 3. oktober 2026