Konfirmasjon før i tiden: fra påbud i 1736 til kirkebokas karakterer
Konfirmasjonen ble innført som plikt i Danmark-Norge ved kongelig forordning 13. januar 1736, under Christian 6., og forble tvungen helt til 1912. For leseren i dag er konfirmasjonslistene i kirkebøkene en nyttig kilde: de gir ofte alder, foreldre, bosted – og til og med en vurdering av forfedrens kunnskaper og oppførsel.
Kort svar
- Konfirmasjon ble påbudt ved kongelig forordning 13. januar 1736 og var tvungen i Norge til 1912.
- Uten konfirmasjon kunne man ikke gifte seg, være fadder, vitne i retten eller gjøre militærtjeneste.
- Normal konfirmasjonsalder var 14–15 år, men i praksis varierte den fra 14 til 17–18 år langt inn på 1800-tallet.
- Konfirmasjonslistene er en egen listetype i kirkebøkene, med navn, alder, foreldre, bosted og ofte karakterer for kunnskap og atferd.
- Listene finnes skanna og delvis søkbare i Digitalarkivet.
Hvorfor ble konfirmasjonen påbudt i 1736?
Ordet konfirmasjon kommer fra latin confirmatio – «bekreftelse» eller «styrkelse». I katolsk tid var konfirmasjon et sakrament bare biskopen kunne forvalte, med konfirmasjonsalder 6–12 år. Reformasjonen avskaffet den som sakrament, men pietismen på 1700-tallet ga den renessanse i Danmark-Norge.
Den kongelige forordningen av 13. januar 1736 innførte tvungen konfirmasjon i hele riket. Formålet var dobbelt: en offentlig bekreftelse av dåpspakten, og offentlig kontroll med de unges kunnskap i kristendom. Ingen kunne konfirmeres før de hadde gått på skolen og skaffet seg «nødvendig kunnskap» om kristendommen – i realiteten den første tvungne skolegangen i riket.
Konfirmasjonsforordningen fikk ringvirkninger. Den førte til nye forordninger om norsk allmueskole i 1739 og 1741, ofte organisert som omgangsskole der læreren flyttet fra gård til gård, med kostnadene lagt på bøndene.
Hva skjedde egentlig med konfirmantene?
Undervisningen var todelt. Først gikk de unge på skole – eller hos klokker eller annet personale der skole manglet. Deretter overtok sognepresten undervisningen minst tre måneder før konfirmasjonen, to ganger i uka. Dette ble kalt å «gå for presten».
Pensum var Erik Pontoppidans lærebok Sandhed til Gudfrygtighet fra 1737 – en forklaring til Luthers lille katekisme med 759 spørsmål og svar. Boka var den mest brukte skoleboken i Norge på 1700- og 1800-tallet, og innholdet måtte ofte pugges utenat. Den var i bruk i over 150 år og fikk senere betydning for Hans Nielsen Hauge og haugianismen.
Forberedelsen ble avsluttet med overhøring i kirken på selve konfirmasjonsdagen, med hele menigheten som tilhørere. Konfirmantene avga ved alteret løfte om å fastholde dåpspakten, med håndslag. Ved forordningen av 1759 ble det også innført nattverdstvang søndagen etter konfirmasjonen. Til sammenligning viser oversikten over dagens konfirmasjonstradisjoner hvordan markeringen foregår i kirkelig, humanistisk og borgerlig form.
Konfirmasjonen som nøkkel til voksenlivet
Konfirmasjonen markerte overgangen fra barn til voksen, og medførte endringer i klesdrakt, livsstil og arbeidsmuligheter. Men viktigst for de unge var alt de ble utestengt fra uten konfirmasjon:
- Man kunne ikke inngå ekteskap.
- Man kunne ikke være fadder ved dåp eller vitne i retten.
- Man kunne ikke tas ut til militærtjeneste.
Sanksjonene var harde. Fra 1764 kunne den som ikke hadde møtt til konfirmasjon innen fylte 19 år, settes i gapestokk eller tukthus. Bestemmelsen falt vekk med skoleloven av 1848, men på tukthuset i Kristiania satt det til enhver tid over 20 ukonfirmerte så lenge bestemmelsen varte. Ukonfirmerte kvinner som ble gravide måtte dessuten skrifte offentlig i kirken før de fikk lov til å gifte seg.
Hva står det i konfirmasjonslistene?
Konfirmasjonslister («konfirmerte») er en egen listetype i de eldste norske kirkebøkene, sammen med fødte, trolovede, viede og begravde. Innholdet varierte over tid:
| Periode | Typisk innhold |
|---|---|
| 1736–1800 | Ofte bare navn, bosted og eventuelt alder |
| Fra begynnelsen av 1800-tallet | Fullt navn, fødselsdato og -år, bosted, foreldrenes navn og dåpssted |
| Etter reskript 1. desember 1812 | Navn, alder, vaksinasjonsopplysning, foreldres eller husbonds navn, bosted – samt vurdering av kunnskaper og atferd |
| Etter reskript 2. desember 1820 | Skillet mellom gutter og jenter opphevet, ny rubrikk med fødested |
Karakterene er kanskje det mest fascinerende. Presten vurderte både kunnskaper og atferd, og rekkefølgen på listen gjenspeiler rekkefølgen konfirmantene sto på kirkegulvet – bestemt av dyktighet. De flinkeste sto fremst og står som oftest øverst på listene. Fant du en ane nederst på lista, vet du at presten ikke var imponert.
Fra rundt 1820 finnes også vaksinasjonslister mot kopper i kirkebøkene. Presten hadde plikt til å sjekke om konfirmanten var koppvaksinert og føre inn datoen.
Slik bruker du konfirmasjonslistene i søket
Konfirmasjonslisten kan være et tidlig spor på en ung person – fra begynnelsen av 1800-tallet med fullt navn, fødselsdato og foreldre, lenge før de dukker opp i folketellingen eller som bruder og gommer. Slik går du fram:
- Finn riktig kirkebok. Du trenger sted og omtrentlig årstall. Husk at grensene for prestegjeld og sokn har endret seg; Digitalarkivets prestegjelds- og soknehistorikk kan hjelpe deg. Les mer i guiden om kirkebøker på nett.
- Sjekk både skanna og søkbare kilder. Konfirmasjonslister fra 1730- og 1740-tallet finnes skanna i Digitalarkivet, og det finnes også søkbare transkriberte lister fra 1736 og utover. Bare noen få prosent av alle kirkebøker er søkbare i databasen, så du må ofte bla selv.
- Regn ut alderen. Var konfirmanten 15 år i 1845, ble hun født omkring 1830. Har du mistanke om fødselsår, men ikke finner dåpen, kan konfirmasjonslisten gi deg et anslag – eller direkte fødselsdato fra 1800-tallet.
- Bruk karakterene og rekkefølgen. Plasseringen på lista og prestens vurdering kan skille mellom personer med samme navn i samme bygd.
- Lær deg skriften. Fram til andre halvdel av 1800-tallet er kirkebøkene som oftest skrevet med gotisk håndskrift. Se guiden om gotisk skrift.
Konfirmasjonslistene hører hjemme i ministerialboka. En konfirmasjonsliste fra 1800-tallet kan gi deg fødselsår, farens navn og dåpssted – og dermed et konkret utgangspunkt for å lete videre i dåpslista i samme kirkebok.
Fra tvang til valgfrihet
Konfirmasjonstvangen ble opphevet ved lov i 1912. I 1920 ble løfteavleggelsen utelatt fra ritualet, slik at konfirmasjonen i Den norske kirke ble en ren velsignelses- og forbønnshandling. Borgerlig konfirmasjon – i dag kalt humanistisk konfirmasjon – ble innført som alternativ i 1951.
For slektsforskeren betyr dette at konfirmasjonslister er mest relevante fram til tidlig 1900-tall. Listene fra 1800-tallet kan fortelle mye om forfedrene som unge.
Ofte stilte spørsmål
Når ble konfirmasjonen innført i Norge?
Konfirmasjon ble innført som alminnelig regel og plikt i Danmark-Norge ved kongelig forordning 13. januar 1736, under Christian 6.
Hvor gammel måtte man være for å bli konfirmert?
Ved innføringen i 1736 fantes ingen lavalder. Ved forordning av 25. mai 1759 ble lavalderen satt til 14–15 år og øvre aldersgrense til 19 år. I praksis varierte alderen fra 14 til 17–18 år langt inn på 1800-tallet.
Hva skjedde om man ikke ble konfirmert?
Man kunne ikke gifte seg, være fadder, vitne i retten eller gjøre militærtjeneste. Fra 1764 kunne den som ikke hadde møtt innen fylte 19 år, straffes med gapestokk eller tukthus – fram til skoleloven av 1848.
Hvor finner jeg gamle konfirmasjonslister?
I Digitalarkivet, både som skanna kirkebøker og som søkbare, transkriberte lister. De eldste konfirmasjonslistene går tilbake til 1736, samme år som forordningen.
Hvorfor står forfedren min nederst på konfirmasjonslisten?
Rekkefølgen på listen gjenspeiler rekkefølgen på kirkegulvet, bestemt av dyktighet. De flinkeste sto fremst og øverst – så plasseringen nederst tyder på at presten vurderte kunnskapene som svake.
Kilder
- Kirkebøker – Digitalarkivet / Nasjonalarkivet
- Church books – Digitalarkivet / Nasjonalarkivet
- Konfirmasjon – Store norske leksikon
- Erik Pontoppidan (den yngre) – Store norske leksikon
- Konfirmasjonen – Norgeshistorie.no
- Konfirmasjon – Norgeshistorie.no
- Konfirmasjon – lokalhistoriewiki.no
- Kirkebok – lokalhistoriewiki.no
- Kilder til ung livsfase – Slekt og Data
- Artikkel om konfirmasjonshistorie – Prismet, Universitetet i Oslo
Endringslogg
- Publisert og kontrollert mot kildene som står oppført.
Ser du noe som er feil eller utdatert? Meld feil i denne guiden – rettelser blir ført inn her.