Gamle dødsårsaker i kirkebøkene: hva betyr brystsyke, barselfeber og «slag»?
Når du finner en ane i kirkebøkene, står det ofte en dødsårsak ved navnet – men ordene er sjelden dem vi bruker i dag. «Brystsyke», «tæring» og «kvit pest» kan virke helt uforståelige. Denne ordlisten gir deg over 30 gamle sykdoms- og dødsårsaksnavn med sannsynlig moderne tolkning.
Kort svar
- De eldste kirkebøkene noterte gravlegging, ikke dødsårsak. De trykte skjemaene fra 1812 ga faste kolonner for datoer, men dødsårsak ble fortsatt notert ulikt fra prestegjeld til prestegjeld.
- «Brystsyke» og «tæring» betyr som regel tuberkulose, «barselfeber» var en bakteriell infeksjon etter fødsel, og «slag» og «poppelsi» tilsvarer apopleksi – det vi i dag kaller slag.
- Tolkingen er alltid usikker: presten hadde ingen diagnostiske verktøy, og mange oppgitte diagnoser var i seg selv ikke dødelige.
- Listene over døde og begravde er sperret i 80 år i Digitalarkivet, blant annet fordi dødsårsakene kan være sensitive.
Når begynte presten å notere dødsårsak?
De eldste kirkebøkene – som du i dag kan se på nett – ble ført kronologisk og ofte på latin. Det var vanlig å registrere begravelse eller jordpåkastelse – ikke dødsfall. Dødsårsak ble altså ikke notert systematisk i den tidligste kirkebokføringen.
Offentlig registrering av dødsfall startet i 1685, da sokneprestene ble pålagt å registrere fødsler, vigsler og dødsfall. I 1812 kom de trykte skjemaene, delt i sju avdelinger, der avdelingen for døde inneholdt både dato for dødsfall og begravelse.
Prestenes plikt til å notere dødsårsak opphørte fra slutten av 1930-tallet, men mange prester fortsatte likevel å føre den inn. Merk også at systematisk dødsårsaksstatistikk for hele landet først ble utarbeidet fra 1853, basert på innrapporteringer fra de offentlige legene – ikke fra kirkebøkene.
Hvor usikre er tolkningene egentlig?
En prest på 1700- eller 1800-tallet hadde ingen legeutdannelse og ingen diagnostiske verktøy. Dødsårsaken han skrev, var ofte basert på det folk rundt den døde fortalte, eller på symptomer han selv hadde observert. Mange oppgitte diagnoser var i seg selv ikke dødelige, og det kan virke som om en kronisk, ikke-dødelig lidelse ble oppgitt som dødsårsak når personen døde uten åpenbar grunn.
Et eksempel på hvor upresist dette var: en gjennomgang av døde i Larvik prestegjeld mellom 1785 og 1801 viste at 32,4 prosent av dødsfallene ble ført som epidemiske sykdommer, 15 prosent som «diverse årsaker» og hele 24 prosent var uoppgitt.
Usikkerheten gjelder ikke bare gamle kirkebøker. En norsk studie av moderne dødsfall viste at obduksjonsfunn endret den antatte dødsårsaken i 61 prosent av tilfellene. Og selv i den offisielle statistikken var det først i 1920-årene at legenes rapporter omfattet 90 prosent av dødsfallene.
Detaljnivået varierte også mye. En dødsårsak som «tæring» kan i dag bety tuberkulose, men også lungekreft eller andre sykdommer som lignet – diagnosen lar seg ikke direkte oversette, fordi den var basert på et klinisk bilde av å «tæres bort».
Ordliste: gamle dødsårsaker og sykdomsnavn
Tolkingene nedenfor er sannsynlige, ikke sikre. Samme ord kunne bety ulike ting i ulike bygder og tidsrom, og mange navn var folkelige og lokale.
- Apopleksi
- Latinsk betegnelse for slag – plutselig tap av bevissthet eller lammelse.
- Barselfeber (også skrevet barselsfeber)
- Bakteriell infeksjon i forbindelse med fødsel eller abort (latin: febris puerperalis). Den hyppigste dødsårsaken for fødende i Norge helt fram til 1930-årene.
- Blodgang
- Blodig diaré, som regel tolket som en smittsom tarminfeksjon.
- Brystsyke
- Vanlig tolkning: tuberkulose. Også brukt om andre alvorlige lungelidelser.
- Fillesjuke
- Navn på ratesyke, særlig i Telemark. Se ratesyke.
- Gjengsesyke
- Usikker betegnelse, brukt om smittsomme sykdommer. Tolkningen varierer.
- «I barsel»
- Død i forbindelse med fødsel. Døde kvinnen noen dager etter fødselen, var det trolig barselfeber; døde hun samtidig med fødselen, kan det peke mot blodstyrtning.
- Kikhoste
- Kraftige hosteanfall som var særlig farlige for små barn.
- Koldbrann
- Vevsdød, ofte i lemmer, grunnet dårlig blodsirkulasjon eller infeksjon.
- Kopper (også kalt kveisa og poka)
- Svært smittsom og ofte dødelig sykdom med byller i huden. «Kveisa» og «poka» var folkelige navn.
- Kregda / krilla / kufsa
- Folkelige navn på meslinger.
- Kusykja
- Ringorm – soppinfeksjon i huden.
- Kvæv
- Astma – tung, pipende pust.
- Kvapsott
- Folkelig navn i Hallingdal på ødem – væskeansamling i kroppen.
- Kvit pest
- Folkelig navn på tuberkulose.
- Landfarsott
- Flekktyfus.
- Livstrok
- Diaré – løs, hyppig avføring.
- Lungebetennelse
- Infeksjon i lungene, vanlig dødsårsak hos både barn og gamle.
- Lungetæring
- Tuberkulose i lungene. Se tæring.
- Markeslag
- Betegnelse brukt i Vestfold, knyttet til Huntingtons sykdom – arvelig sykdom med bevegelsesforstyrrelser.
- Meslinger
- Smittsom barnesykdom med feber og utslett.
- Nedfallssott
- Epilepsi – anfall der personen falt om.
- Nervefeber
- Tyfoidfeber – tarminfeksjon med langvarig feber.
- Nyfødt
- Oppføring for barn som døde i nyfødtperioden, ofte uten egen diagnose. Se også barnedødeligheten før i tiden.
- Perlekopper
- Folkelig navn på vannkopper.
- Pinekveisa
- Folkelig navn på vannkopper.
- Phthisis
- Latinsk ord for tuberkulose, vanlig i eldre kirkebøker skrevet på latin.
- Poppelsi
- Forvanskning av apopleksi – slag.
- Ratesyke
- Alvorlig, smittsom sykdom i Sør-Norge på 1700- og 1800-tallet, med verkende sår og ofte misdannelser i ansiktet. Også kalt fillesjuke, «den låke sjuka» og «styggesjuken». Flere ulike sykdommer – som syfilis, lepra, tuberkulose, non-venerisk treporiematose, mykotoksikose, noma og skjørbuk – kunne gi symptomene.
- Skjørbuk
- C-vitaminmangel med blødende tannkjøtt, smerter og svakhet. Rammet særlig sjøfolk og folk i nødsår.
- Slag
- Apopleksi – plutselig hjerneblødning eller blodpropp, med bevisstløshet eller lammelse.
- Spanskesyke
- Influensaepidemien som startet i 1918. Se spanskesyken i Norge.
- Svinnsott
- Betegnelse som trolig oftest betydde tuberkulose. Se tæring.
- Tæring
- Betegnelse som før tuberkelbasillen ble oppdaget i 1882 trolig oftest betydde tuberkulose – en sykdom der personen bokstavelig talt «tæres bort». Også lungekreft og lignende sykdommer kunne gi samme symptombilde. Se tæring – tuberkulosen som preget Norge.
- Vannkopper
- Smittsom, vanligvis mild barnesykdom med blærer i huden.
Barselfeber – den farligste tiden for fødende
Barselfeber var den hyppigste dødsårsaken for fødende i Norge helt fram til 1930-årene. I kirkebøkene finner du den skrevet som «barselfeber», «barselsfeber», «febris puerperalis» eller «puerperal feber». I Digitalarkivets transkriberte kirkebøker ga søk per 16. august 2019 638 treff på «barselfeber», 40 på «barselsfeber» og 36 på «puerperal*».
Først i 1847 viste den ungarske legen Ignaz Philipp Semmelweiss at sykdommen skyldtes smitte utenfra, og at håndvask og vask av instrumenter i klorkalkløsning kunne forebygge den. Fullt gjennomslag fikk ideene først da Lister framla sine teorier om antiseptikk. I dag er barselfeber svært sjelden i Norge og behandles enkelt med antibiotika.
Merk forskjellen i kirkeboken: en kvinne oppført som død «i barsel» noen dager etter en fødsel, døde trolig av barselfeber. Døde hun samtidig med fødselen eller svært kort tid etter, er det grunn til å tro andre årsaker, for eksempel blodstyrtning.
Ratesyke – et navn på mange sykdommer
Ratesyke (også kalt radesyke eller lepra norvegica) var en alvorlig og smittsom sykdom i Sør-Norge på 1700- og 1800-tallet, med verkende sår og ofte misdannelser i ansiktet. Den ble særlig i Telemark kalt fillesjuke, og også omtalt som «den låke sjuka» og «styggesjuken».
Anne Kveim Lie påviste i sin doktoravhandling fra 2008 at flere ulike sykdommer kunne gi symptomene som ble kalt ratesyke: syfilis, lepra, tuberkulose, non-venerisk treporiematose, mykotoksikose, noma og skjørbuk. Sykdommen forsvant trolig fordi man ble bedre til å stille diagnoser og behandle sykdommene hver for seg. Det første kjente behandlingstilbudet var Salivationshuset i Christiania, opprettet i 1755.
Dødfødte barn i kirkebøkene
Et reskript av 24. desember 1802 regulerte føringen av dødfødte: jordmødrene skulle melde til presten innen 8 dager, og dødfødsel ble definert som barn som «enten kommer dødt til Verden, eller døer inden 24 Timer etter Fødselen». Dødfødte ble ikke gravlagt på vanlig måte – det vanlige var at barnet ble lagt i grav sammen med et annet lik. Du finner derfor ofte ikke dato for gravlegging av dødfødte i kirkebøkene.
Hvorfor er noen lister sperret?
Listene over døde og begravde er sperret i 80 år i Digitalarkivet. Grunnen er at dødsårsaken i en del tilfeller kan være sensitiv – særlig opplysninger om arvelige sykdommer. Nasjonalarkivet er også varsomme med opplysninger om selvmord og dødfødsler. Sperrede bilder frigis automatisk ved hvert årsskifte, etter hvert som 80-årsfristen går ut.
Slik leter du etter dødsårsaker i praksis
- Finn innførselen i listene over døde og begravde i ministerialboken eller klokkerboken. Husk at ministerialbok og klokkerbok kan ha ulik detaljgrad.
- Les originalen hvis mulig. Fram til andre halvdel av 1800-tallet er kirkebøkene som oftest skrevet med gotisk håndskrift – se guiden om gotisk skrift.
- Slå opp ordet i ordlisten over, og i ordlisten over gamle ord og forkortelser.
- Sjekk sammenhengen: alder, tidspunkt på året, og om andre i familien eller bygda døde like etter.
- Vær varsom med å dra noen endelig slutning. Noter dødsårsaken slik den står, og din tolkning separat.
Ofte stilte spørsmål
Hva betyr «brystsyke» i en kirkebok?
«Brystsyke» betyr som regel tuberkulose, men ble også brukt om andre alvorlige lungelidelser. Tolkningen er sannsynlig, ikke sikker – presten hadde ingen diagnostiske verktøy.
Betyr «tæring» alltid tuberkulose?
Nei. Tæring var trolig oftest tuberkulose, men diagnosen var basert på et klinisk bilde av å «tæres bort». Også lungekreft og andre sykdommer kunne gi samme symptombilde.
Hvorfor finner jeg ingen dødsårsak i gamle kirkebøker?
De eldste kirkebøkene registrerte gravlegging, ikke dødsfall, og dødsårsak ble ikke notert systematisk i den tidligste kirkebokføringen. I Larvik-materialet 1785–1801 var hele 24 prosent av dødsårsakene uoppgitt.
Hva er «poppelsi»?
«Poppelsi» er en folkelig forvanskning av apopleksi – slag. Du kan også finne det skrevet som «slag».
Hvorfor er dødsårsaker sperret i Digitalarkivet?
Listene over døde og begravde er sperret i 80 år, fordi dødsårsaken i en del tilfeller kan være sensitiv – særlig opplysninger om arvelige sykdommer. Bildene frigis automatisk etter hvert som fristen går ut.
Kilder
- Kirkebøker – Digitalarkivet
- Sperrede kirkebøker – Digitalarkivet (Nasjonalarkivet)
- Barselfeber – lokalhistoriewiki.no
- Eldre og folkelige navn på sjukdommer – lokalhistoriewiki.no
- Ratesyke – lokalhistoriewiki.no
- Datakvaliteten i dødsårsaksregisteret – Tidsskrift for Den norske legeforening
- Ord, helse og historie – Tidsskriftet Michael
- Helse, dødelighet og teknologisk utvikling – oslo1680.no
- Dødfødte i kirkebøkene – Slektsforum, slektogdata.no
- Causes of death – martinroe.com
Endringslogg
- Publisert og kontrollert mot kildene som står oppført.
Ser du noe som er feil eller utdatert? Meld feil i denne guiden – rettelser blir ført inn her.