Gamle norske mål og vekt: alen, fot, mil, skjeppe og tønne omregnet
Når du leser gamle kirkebøker, skifteprotokoller eller kårkontrakter, møter du mål som alen, skjeppe, våg og skålpund. Her får du de vanligste gamle norske målenhetene omregnet til centimeter, liter og kilogram, etter riksnormalen fra 1824.
Kort svar
- Én alen = 62,7 cm (2 fot), én fot = 31,4 cm, én tomme = 2,6 cm og én favn = 1,88 meter.
- Én landmil = 11 295 meter, mens én geografisk mil = 7 420 meter.
- Én skjeppe = 17,4 liter, én korntønne = ca. 139 liter og én pott = ca. 0,97 liter.
- Ett skålpund = ca. 498 gram, ett bismerpund = ca. 6 kg og én våg = ca. 17,9 kg etter 1824-ordningen.
- Norge innførte metersystemet ved lov 22. mai 1875, men gamle og nye enheter sto lenge side om side i kildene.
Hvorfor gamle mål er så forvirrende
Før metersystemet fantes det ingen felles internasjonal standard. Et mål kunne variere fra landsdel til landsdel, og det var først med Magnus Lagabøtes landslov i 1274 at Norge fikk ens målenheter for hele landet. I 1683 og 1698 kom Christian 5.s forordninger, som innførte felles målenheter for Danmark-Norge og opprettet et justervesen.
De verdiene du møter i norske kilder fra 1800-tallet, bygger på riksnormalen som ble fastsatt ved lov av 28. juli 1824. Denne loven er utgangspunktet for tabellene nedenfor. Merk at eldre kilder, fra 1600- og 1700-tallet, kan avvike noe fra disse verdiene.
Lengdemål: fra linje til mil
Lengdemålene var hierarkisk bygget opp: én alen var 2 fot, én fot var 12 tommer, og én tomme var 12 linjer. Dette systemet gjorde det mulig å angi svært presise mål uten desimaler.
| Enhet | Slik henger den sammen | Metrisk verdi |
|---|---|---|
| 1 skruppel | 1/12 linje | 0,18 mm |
| 1 linje | 1/12 tomme | 2,1 mm |
| 1 tomme | 12 linjer | 2,6 cm |
| 1 fot | 12 tommer | 31,4 cm |
| 1 alen | 2 fot | 62,7 cm |
| 1 favn | 6 fot | 1,88 m |
| 1 rode | — | 3,14 m |
| 1 fjerdingsvei | 1/4 landmil | ca. 2,82 km |
| 1 landmil (rast) | — | 11 295 m |
| 1 geografisk mil | 1/15 ekvatorgrad | 7 420 m |
Den norske foten ble ved lov av 28. juli 1824 fastsatt til 31,374 cm, og fra 1835 ble den satt lik den gamle rhinske foten på 31,385 cm. Alen ble fastsatt til 62,748 cm. Fra 1959 ble verdiene fastsatt på nytt: én alen ble da 60,96 cm og én fot 30,48 cm.
Det finnes også en egen artikkel om hvor lang en alen egentlig er, med flere eksempler fra kildene.
Hvilken mil er det snakk om?
Ordet «mil» kan bety to helt forskjellige avstander. Landmilen, også kalt «rast», var 11 295 meter. Den geografiske milen var 1/15 av en ekvatorgrad, altså 7 420 meter, og ble etter 1875 brukt som sjømil. Den nautiske milen vi bruker i dag, er 1 852 meter.
Flatemål: mål og tønne land
Arealer ble gjerne oppgitt i «mål» og «tønne land». Disse enhetene finner du ofte i skifter, salgsbrev og matrikkelen.
| Enhet | Metrisk verdi |
|---|---|
| 1 mål | 984 m² |
| 1 tønne land | 3 937 m² |
Ett tønne land tilsvarte altså nesten 4 000 kvadratmeter, eller rundt 4 dekar. Det gamle målet var litt mindre enn dagens 1 000 m².
Hulmål: pott, kanne, skjeppe og tønne
Hulmål ble brukt om både flytende varer (som brennevin og øl) og tørre varer (som korn og malt). Systemet var todelt, og enhetene var ikke de samme for de to varetypene.
Flytende varer
| Enhet | Slik henger den sammen | Metrisk verdi |
|---|---|---|
| 1 pel (pægel) | — | 2,4 dl |
| 1 pott | 4 peler | 9,6 dl |
| 1 kanne | 2 potter | 1,93 l |
| 1 anker | 40 potter | 38,6 l |
| 1 tønne | 3 anker | 115,8 l |
| 1 amme | 4 anker | 154,4 l |
| 1 oksehode | 2 tønner | 231,6 l |
Tørre varer
| Enhet | Slik henger den sammen | Metrisk verdi |
|---|---|---|
| 1 notting | — | 5,8 l |
| 1 fjerding | 1,5 notting | 8,7 l |
| 1 skjeppe | 2 fjerdinger | 17,4 l |
| 1 tønne | 8 skjepper | 139 l |
Skjeppe-systemet ble fastsatt allerede i 1683: korntønna ble delt i 8 skjepper, 16 halvskjepper, 32 fjerdingskar og 64 åttinger. Fra 1824 ble korntønna definert på nytt til 144 potter, temmelig nøyaktig 139 liter.
Lest: målet for båtlaster
I kilder knyttet til sjøfart og handel møter du ofte enheten «lest», som målte lasteevnen til en båt. Én lest var 12 tønner, men var vareavhengig: én lest kalk var 16 tønner og én lest salt var 18 tønner. Les mer om slike kilder i artikkelen om sjøfolk i slekta.
Vektenheter: lodd, mark, skålpund og våg
Vektsystemet var mer sammensatt enn lengde- og hulmålene, fordi det fantes flere ulike vekttyper. De vanligste enhetene i norske kilder er disse:
| Enhet | Slik henger den sammen | Metrisk verdi |
|---|---|---|
| 1 ort | — | 0,97 g |
| 1 kvintin | 4 ort | 3,9 g |
| 1 lodd | 4 kvintin | 15,6 g |
| 1 mark | 16 lodd | 249 g |
| 1 skålpund (pund) | 2 merker | 498 g |
| 1 bismerpund | 12 skålpund | 5,98 kg |
| 1 lispund | 16 skålpund | 7,97 kg |
| 1 våg | 3 bismerpund | 17,9 kg |
| 1 skippund | 20 lispund | 159,4 kg |
Skålpundet var den vanligste hverdagsvekten – omtrent et halvkilo. Etter at Norge tiltrådte meterkonvensjonen i 1875, ble ett handelspund i praksis regnet lik et halvt kilogram. Bismerpundet møter du ofte i kilder fra bygdene, særlig om smør: én laup smør tilsvarte 3 bismerpund, altså 72 merker.
Skippundet var det store vektmålet for tunge varer som korn og høy. Allerede i 1604 ble én våg satt til 1/8 skippund, tilsvarende 18,5 kg. Fra 1683 ble skippundet regulert til 20 lispund, og i 1834 ble det justert til 159,396 kg.
Når ble metersystemet innført i Norge?
Norge innførte metersystemet i 1875, samme år som meterkonvensjonen ble inngått. Den norske loven om innføring ble sanksjonert 22. mai 1875, to dager etter at meterkonvensjonen ble undertegnet i Paris. Ved innføringen ble det opprettet et embete som justerdirektør, og forvaltningen av de nasjonale normalene ligger i dag hos Justervesenet.
Overgangen tok likevel tid. I kilder fra siste del av 1800-tallet ser du ofte både gamle og nye enheter side om side. Først i 1977 ble det internasjonale enhetssystemet SI vedtatt som offisielt enhetssystem i Norge, ved kongelig resolusjon.
Norge fikk kopi nummer 36 av den internasjonale kilogramprototypen og kopi nummer 3 av meterprototypen som nasjonale normaler, etter at de internasjonale prototypene ble godkjent i 1889.
Gamle mål i praksis: et eksempel fra en kårkontrakt
I en kårkontrakt fra 1826 på gården Østre Holter i Nes i Akershus ble føderådet til gårdeierens mor oppgitt i gamle måleenheter. Gårdeieren forpliktet seg blant annet til årlig å levere 4 tønner blandakornmel, 2 tønner byggmel, 2 tønner siktet rugmel, 1/2 tønne siktet ertemel, 1/2 tønne gryn, 2 tønner havre og 4 tønner poteter innen 13. november. Flyttet hun fra gården, skulle hun i tillegg få 15 skippund høy og 15 skippund havrehalm årlig.
Omregnet betyr dette rundt 556 liter blandakornmel og nesten 2,4 tonn høy i året. Kårordningen fungerte som 1800-tallets pensjonsordning – du kan lese mer om den i artikkelen om kår og føderåd.
Slik bruker du tabellene når du leser kilder
- Bestem tidsepoken: Kilder fra og med 1824 følger normalene i tabellene ovenfor. Eldre kilder kan avvike – foten ble for eksempel endret fra 31,374 cm til 31,385 cm så tidlig som i 1835.
- Se etter varetypen: Hulmål betyr ulikt for flytende og tørre varer. Ei tønne øl og ei tønne korn var ikke samme volum.
- Omregn til metriske enheter: Bruk tabellene eller omregneren for gamle mål for å få verdier du kan sammenligne med i dag.
- Sett tallene i sammenheng: Regn gjerne ut hva mengdene betydde i praktisk hverdag – antall kilo mel eller høy per år.
Mange av de samme kildene er også fulle av gamle ord og forkortelser. Har du problemer med å tyde selve teksten, kan ordlisten for gamle ord og guiden om gotisk håndskrift hjelpe deg videre. Og handler det om beløp i riksdaler og skilling, finner du forklaringen i artikkelen om gamle norske penger.
Ordliste: mål og vekt du møter i kildene
- Alen
- Lengdemål på 2 fot, fastsatt til 62,748 cm i 1824.
- Bismerpund
- Vektenhet på 12 skålpund, ca. 6 kg.
- Favn
- Lengdemål på 6 fot, ca. 1,88 m.
- Kanne
- Hulmål på 2 potter, ca. 1,93 liter.
- Laup
- Mengde smør tilsvarende 3 bismerpund, altså 72 merker.
- Lest
- Måleenhet for båtlast, normalt 12 tønner, men vareavhengig.
- Mark
- Vektenhet på 16 lodd, ca. 249 gram. Gammel mynt- og vektenhet.
- Rast
- Eldre navn på landmilen, 11 295 meter.
- Skjeppe
- Hulmål for tørre varer på ca. 17,4 liter; 1/8 tønne.
- Skålpund
- Vanlig vektenhet på 2 merker, ca. 498 gram – omtrent et halvkilo.
- Våg
- Vektenhet på 3 bismerpund, ca. 17,9 kg etter 1824-ordningen.
Ofte stilte spørsmål
Hvor mange liter er ei skjeppe?
Ei skjeppe var ca. 17,4 liter. Ei korntønne var 8 skjepper, altså ca. 139 liter.
Hvor mange kilo er ett skålpund?
Ett skålpund tilsvarte ca. 498 gram etter 1824-ordningen, altså omtrent et halvkilo. Etter 1875 ble handelspundet i praksis regnet lik 1/2 kilogram.
Hvor lang var en norsk mil?
Én landmil (rast) var 11 295 meter. Den geografiske milen var 7 420 meter og ble etter 1875 brukt som sjømil. Den nautiske milen i dag er 1 852 meter.
Hvor mange kilo er ett bismerpund?
Ett bismerpund var 12 skålpund, ca. 6 kg. Én våg var 3 bismerpund, og én laup smør tilsvarte 3 bismerpund.
Ble de gamle målene brukt etter 1875?
Ja, i kilder fra siste del av 1800-tallet sto gamle og nye enheter ofte side om side. Først i 1977 ble SI-systemet vedtatt som offisielt enhetssystem i Norge.
Kilder
- Norske målenheter – Store norske leksikon
- Mål og vekt i Norge – Store norske leksikon
- Alen – Store norske leksikon
- Fot (lengdemål) – Store norske leksikon
- Tønne (rommål) – Store norske leksikon
- Eldre norske målenheter – Scandion leksikon
- Skålvekt – lokalhistoriewiki.no
- Tønner – lokalhistoriewiki.no
- Mynt, mål og vekt – slektogdata.no
- Kårkontrakt fra Østre Holter 1826 – Norgeshistorie.no
Endringslogg
- Publisert og kontrollert mot kildene som står oppført.
Ser du noe som er feil eller utdatert? Meld feil i denne guiden – rettelser blir ført inn her.