Hvor lang er en alen? Norsk alen omregnet til centimeter
Én norsk alen, fastsatt ved lov av 28. juli 1824, var 62,748 centimeter – ofte rundet av til 62,75 cm. Men svaret avhenger av når og hvor i historien du ser: alen har variert fra rundt 45 til 65 centimeter. Her får du omregningstabellen og historien bak.
Kort svar
- Norsk alen (1824–1875): 62,75 cm – eksakt 62,748 cm, fastsatt ved lov 28. juli 1824.
- 1 alen = 2 fot = 4 kvarter = 24 tommer = 288 linjer.
- Eldre varianter: sjællandsk alen (fra 1541) ca. 63,26 cm, alen etter 1683 ca. 62,8 cm, tommelalen i middelalderen ca. 47,4 cm.
- Etter metersystemet i 1875 ble «metrisk alen» satt til 60 cm; fra 1959 til 60,96 cm.
- 1 favn = 3 alen = ca. 1,88 meter.
Hvorfor alen ikke har ett fast svar
Ordet alen er beslektet med ord for «albue» i mange indoeuropeiske språk, og betegnet opprinnelig lengden fra albuen og ut til ytterste fingerspiss. Derfor varierte alen også fra sted til sted og gjennom tidene – vanligvis et sted mellom 45 og 65 centimeter.
Norske målesystemer går minst tilbake til vikingtiden, men først med Magnus Lagabøters landslov i 1270 er de dokumentert i skrift. De gamle systemene holdt seg omtrent uforandret fram til 1683. Deretter fulgte en rekke justeringer, og alen du møter i en kilde avhenger av hvilket årstall dokumentet er fra.
Norsk alen gjennom historien
| Periode | Mål | Lengde |
|---|---|---|
| Middelalder | Tommelalen (18 tommer) | ca. 47,4 cm |
| Middelalder | Alen-stikke (båtalen) | ca. 55,3 cm |
| Fra 1541 | Sjællandsk alen | ca. 63,26 cm |
| 1683–1824 | 2 rhinlandske fot (Ole Rømers system) | ca. 62,8 cm |
| 1824–1875 | Norsk lovalen | 62,75 cm (62,748 cm) |
| Fra 1875 | Metrisk alen (vedmål) | 60 cm |
| Fra 1959 | Tilpasset internasjonal tomme | 60,96 cm |
Middelalderens to alenmål
I norsk middelalder fantes det to alenmål: tommelalen på 18 tommer (ca. 47,4 cm) og alen-stikket, også kalt stikke eller båtalen, på ca. 55,3 cm. Tommelalen var 6/7 av stikket. Stikka levde lenge – ennå i 1860-årene brukte båtbyggere på Sunnmøre og i Rana den gammelnorske stikka.
1541: sjællandsk alen påbudt
Christian 3.s forordning av 13. mars 1541 påbød at den sjællandske alen skulle brukes i all handel med varer i hele Danmark–Norge. Denne alen er beregnet til 63,26 centimeter.
1683: Ole Rømers målsystem
Ved forordning 1. mai 1683 ble alen fastsatt til to rhinlandske fot, ca. 62,8 cm, som del av et dansk-norsk målsystem tilrettelagt av astronomen Ole Rømer. Dette systemet ble brukt til overgangen til metersystemet.
1824: alen du bør bruke i praksis
Etter løsrivingen fra Danmark i 1814 ble måleenhetene revidert i lover av 6. juni 1816 og 28. juli 1824. Loven av 1824 var en forsiktig justering av 1683-standarden, og alen på 62,75 cm gjaldt i Norge til metersystemet ble innført i 1875.
Dette er alen du bør regne med når du møter «alen» i norske kilder fra 1800-tallet – kirkebøker, skifter, tingbøker og emigrantprotokoller.
Alen delt opp: fot, kvarter, tomme og linje
Den norske alen fra 1824 var delt i 2 fot à 12 tommer à 12 linjer. Slik henger enhetene sammen:
| Enhet | Brøk av alen | Centimeter |
|---|---|---|
| 1 fot | 1/2 alen | 31,375 cm |
| 1 kvarter | 1/4 alen | 15,688 cm |
| 1 tomme | 1/24 alen | 2,615 cm |
| 1 linje | 1/288 alen | 0,218 cm |
Etter 1824 ble alen brukt ved oppmåling av tomter og bygninger, der kvarter ofte var den praktiske enheten.
Større enheter bygget på alen
- Favn
- 3 alen = 6 fot, i 1824-standarden tilsvarte dette 1,8825 meter. Brukt blant annet ved måling av tømmer og ved.
- Rode
- 5 alen = 3,1374 meter (etter 1824-standarden).
- Stang
- 5–7 alen, altså 3,2–4,4 meter – lengden varierte fra sted til sted.
- Lakter
- 3 alen og 5 tommer = ca. 2,01 meter (1800-tallet).
Hvor møter du alen i gamle kilder?
I skifteprotokoller og tingbøker er det vanlig at klær, sengetøy og tekstiler oppgis i alen. Skreddere var blant dem som brukte alenstaven daglig, og stoff ble solgt etter alen. Ved omregning til 62,75 cm per alen ser du raskt hvor mye tøy som var snakk om.
Ved tømmerhogst og trelasthandel var alen også sentral, men med egne varianter:
- Skogalen = 22 skogtommer = 17/20 sjællandsk alen, ca. 53,77 cm. I Rana ble det mot slutten av 1800-tallet brukt en skogsmåls-alen på 21 tommer.
- Sagalen var mål for lengden av et sagskår ved langskjæring med håndsag, satt til 1 3/4 sjællandsk alen = 110,7 cm.
Et tenkt eksempel: I en skifteprotokoll fra 1860 står det «1 bord, 8 alen langt». Med lovalen på 62,75 cm blir bordet ca. 5 meter.
Alenstaven: hverdagsverktøyet i tusen år
Alenstaven var et sentralt verktøy for snekkere, båtbyggere, skreddere og gårdbrukere, med lovkilder tilbake til 1200-tallet. Korrekte alen ble hengt opp eller risset inn på sentrale steder, for eksempel i rådstuer, slik at folk kunne kopiere og kontrollere sine egne alenmål.
Dagens tommestokk ble først laget i 1883, åtte år etter at Norge innførte metersystemet. Norsk håndverksinstitutt selger fortsatt alenstaver i bjørk, med fire inngraverte måleskalaer: lovalen, båtalen, dansk-norsk alen og meter.
På DigitaltMuseum finnes en bevart målestav fra 1853, 73,6 cm lang, med innskårne merker for alen, fot, tommer og halvtommer etter 1824-standarden. Staven er knyttet til Tollev Pedersen Lillebekken (1822–1902) fra Tolga i Nord-Østerdalen.
Hva skjedde etter 1875?
Norge innførte metersystemet i 1875, samme år som Meterkonvensjonen ble inngått. Overgangen skjedde gradvis, og noen eldre enheter levde videre parallelt med det metriske systemet fram til vår tid, særlig i byggevirksomhet og trelasthandel. Først i 1977 ble SI-systemet offisielt enhetssystem i Norge.
Under overgangen ble «metrisk alen» satt lik 60 centimeter, brukt som vedmål. I 1959 ble alen tilpasset den internasjonale tommen og ble da 60,96 cm. Derfor kan du i nyere kilder møte en alen som er kortere enn den gamle lovalen.
Uttrykket «alen lang» i dag
Selv om enheten er borte fra offisiell bruk, lever alen videre i språket. Å si at noe er «en alen lang» betyr i praksis litt over en halvmeter. Uttrykket minner om en tid da varer og avstander ble målt med staven, ikke med metermål.
Møter du alen i en gammel kilde, er det verdt å tenke over hva som egentlig ble målt: et tøystykke, en tømmerstokk eller en tomtegrense. Har du behov for flere forkortelser og ord fra kildene, kan ordlisten for gamle ord hjelpe deg videre.
Ofte stilte spørsmål
Hvor mange cm er en alen?
Norsk alen fastsatt ved lov i 1824 var 62,748 cm, vanligvis oppgitt som 62,75 cm. Eldre varianter varierte fra ca. 47,4 cm (tommelalen) til 63,26 cm (sjællandsk alen).
Hvor mange fot er en alen?
Én alen var 2 fot. Én fot var 12 tommer, altså 1 alen = 24 tommer = 288 linjer.
Hva er en favn i meter?
Én favn var 3 alen = 6 fot. I 1824-standarden tilsvarte dette 1,8825 meter.
Hvorfor heter det alen?
Ordet kommer fra betydningen «albue» og betegnet opprinnelig lengden fra albuen til ytterste fingerspiss.
Ble alen brukt etter 1875?
Ja, i praksis levde eldre enheter videre i byggevirksomhet og trelasthandel lenge etter 1875. En «metrisk alen» på 60 cm ble brukt som vedmål, og fra 1959 ble alen satt til 60,96 cm.
Kilder
- Alen – Store norske leksikon
- Norske målenheter – Store norske leksikon
- Gamle norske måleenheter – arkeliet.no
- Eldre måleenheter – Byggforskserien (SINTEF)
- Alen – lokalhistoriewiki.no
- Målestav – DigitaltMuseum / Anno Norsk skogmuseum
- Alenstaven – Norsk håndverksinstitutt
- Alen – Wikipedia (norsk)
Endringslogg
- Publisert og kontrollert mot kildene som står oppført.
Ser du noe som er feil eller utdatert? Meld feil i denne guiden – rettelser blir ført inn her.