Ancestry i Norge: hva finnes for norsk slekt?

Ancestry er en av verdens største kommersielle slektsdatabaser, med ifølge selskapet selv rundt 10 milliarder historiske kilder og over 3 millioner abonnementer. For norske slektsforskere er styrken først og fremst de amerikanske kildene – det vil si utvandrede slektninger og deres etterkommere i USA. Selve norske kilder finner du som regel billigere og bedre i Digitalarkivet.

Hva er Ancestry?

Ancestry (ancestry.com) er en amerikansk netttjeneste som kombinerer en stor samling digitaliserte historiske kilder med et verktøy for å bygge slektstre. Selskapet har hovedfokus på kilder fra USA, Canada, England, Skandinavia og Australia.

Søkemulighetene og treffene på de tre mest brukte sidene – FamilySearch, MyHeritage og Ancestry – er stort sett de samme. Det som trekker folk til Ancestry, er først og fremst de amerikanske samlingene.

Hvorfor Ancestry er sterk på amerikanske kilder

Mellom 1825 og 1920 utvandret rundt 800 000 nordmenn til Nord-Amerika. Chansen for at noen i slekta di havnet der, er derfor stor – og da er Ancestry det mest hensiktsmessige verktøyet. Slekt og Data, den norske organisasjonen for slektsforskere som bruker datateknologi, anbefaler Ancestry nettopp for forskning i USA.

I amerikanske kilder finner du blant annet:

• Folketellinger – i USA er sperrefristen mye kortere enn i Norge, så du får treff helt fram til folketellingen 1950.
• Statsborgerskapsøknader («naturalization petition»).
• Passasjerlister fra 1820 og utover, for eksempel New York Passenger Lists 1820–1891 med over 13 millioner immigranter.
• Registrering for militærtjeneste, gravminner, dødsregistrering («death index») og nekrologer fra aviser.

Hva finnes av norske kilder på Ancestry?

De norske samlingene på Ancestry er beskjedne sammenlignet med det offentlige tilbudet. Kirkebøkene – de viktigste kildene ved slektsgransking i Norge – og de søkbare folketellingene ligger gratis i Digitalarkivet, som er Arkivverkets gratis tjeneste. Der finner du folketellingene 1801, 1865, 1891, 1900, 1910 og 1920 i søkbar transkribert form for hele landet.

Ancestry kan likevel være nyttig for norsk slekt på ett punkt: Du kan sette fokus på «Norway» i søket, og du kan justere søket fra bredt til smalt ved å endre aksept for ulike skrivemåter av navn og årstall. Det hjelper når navnet er stavet på flere forskjellige måter i kildene – et problem du kan lese mer om i guiden om navnevarianter og søketriks.

Ancestry har også bidratt til norske kilder indirekte: I 2022 fikk Digitalarkivet transkripsjoner fra Ancestry, MyHeritage og FamilySearch av skannede emigrantprotokoller. Digitalarkivet har nå totalt 129 søkbare emigrantprotokoller for perioden 1867–1965, inkludert 35 nye årganger for åtte byer.

Er slekta di derimot norsk gjennom flere generasjoner uten utvandring, får du langt mer ut av kirkebøkene på nett og folketellingene – gratis.

AncestryDNA: slik fungerer testen

AncestryDNA er en av de tre vanligste DNA-testene for slektsforskning, ved siden av Family Tree DNA og MyHeritage. Det finnes ulike typer DNA-tester, og hver har sine fordeler og begrensninger.

Slik foregår testen:

1. Bestill og ta prøven – du skraper to vattpinner på innsiden av munnen eller spytter ned i et rør.
2. Send inn og vent – resultatet får du typisk etter et par måneder. Prøven fryses ned hos testselskapet, slik at du slipper å sende inn ny test ved fremtidige analyser.
3. Få matchliste – du får tilgang til resultatene på en nettside og kan sende e-post til personer på matchlisten. I databasen registreres kun et unikt nummer, ikke navn, så du kan velge å være helt anonym.

Husk også at et DNA-resultat ikke utgjør bevis for slektskap alene. Genealogisk belegg krever forskning i pålitelige kilder, dokumentasjon og analyse av alle bevis – les mer i guiden om kildekritikk og i oversikten over hvilken DNA-test du bør velge.

Abonnement: hva bør du velge?

Ancestry er en abonnementstjeneste, men du kan prøve den gratis i 14 dager før du eventuelt abonnerer. Bruk gratisperioden til å teste om søkene faktisk gir treff, før du forplikter deg.

Noen ting verdt å vite:

• Medlemmer av Slekt og Data får 25 prosent rabatt på et World Deluxe-medlemskap.
• Har du først og fremst norsk slekt uten utvandring, får du mest gratis i Digitalarkivet – abonnementet er da bortkastet.
• Har du utvandrede slektninger i USA, er de amerikanske samlingene grunnen til å abonnere.

Vil du sammenligne med alternativene, se guidene om MyHeritage og FamilySearch, eller temasiden om DNA og slektstjenester.

Ofte stilte spørsmål

Funker Ancestry for rent norsk slektsforskning?

Bare i begrenset grad. De viktigste norske kildene – kirkebøker og søkbare folketellinger – ligger gratis i Digitalarkivet. Ancestry lønner seg først når slekta di har forgreninger til USA eller andre land selskapet har sterke samlinger fra.

Kan jeg ta AncestryDNA-testen i Norge?

Nei. Testene fra amerikanske selskaper er ikke lovlige i Norge og må tas i USA. Oslo Universitetssykehus utfører DNA-tester, men disse er best egnet til å fastslå farskap eller andre nære slektsforhold, og gir ingen matchliste med andre som har testet seg.

Hva er forskjellen på Ancestry og MyHeritage?

Begge er kommersielle databaser med DNA-test og kildesamlinger, og søkemulighetene og treffene er stort sett de samme. Slekt og Data anbefaler Ancestry som det mest hensiktsmessige verktøyet for slektsforskning i USA.

Får jeg rabatt på Ancestry som medlem av Slekt og Data?

Ja. Medlemmer av Slekt og Data får 25 prosent rabatt på et World Deluxe-medlemskap på Ancestry. I tillegg kan alle prøve tjenesten gratis i 14 dager før de abonnerer.

Kan jeg bruke Ancestry gratis?

Ja, i 14 dager som prøveperiode. Ellers krever tjenesten abonnement. Er du usikker, kan du først sjekke om det du leter etter finnes gratis i Digitalarkivet eller hos FamilySearch.

Kilder

1. Emigrasjon og flytting – Digitalarkivet
2. Nye emigrantprotokoller på Digitalarkivet – Digitalarkivet
3. Passenger lists – Digitalarkivet
4. Hva finner man i Ancestry? – Slekt og Data
5. Slektsforskning i Amerika – Slekt og Data
6. Hvordan kan jeg bruke DNA i slektsforskning? – Slekt og Data
7. Hvilke DNA-tester kan jeg ta? – Slekt og Data
8. Digitalarkivet – Store norske leksikon
9. Genealogi – Store norske leksikon

Endringslogg

1. 3. oktober 2026 Publisert og kontrollert mot kildene som står oppført.

Ser du noe som er feil eller utdatert? Meld feil i denne guiden – rettelser blir ført inn her.

Hentet fra https://tidsbildet.net/dna-og-slektstjenester/ancestry/ · Kilder kontrollert 3. oktober 2026