Anetavle og ane-nummerering: slik holder du orden på forfedrene
En anetavle er en oversikt over alle forfedrene dine: to foreldre, fire besteforeldre, åtte oldeforeldre og så videre. For å holde orden på dem brukes nesten alltid ane-nummerering etter Sosa-Stradonitz (også kalt ahnentafel), der du selv er nummer 1, faren nummer 2 og moren nummer 3.
Kort svar
- Du (probanden) får nummer 1, faren 2 og moren 3.
- Regelen er enkel: farens nummer er det dobbelte av barnets (2n), morens er det dobbelte pluss 1 (2n+1).
- Partall betyr mann, oddetall betyr kvinne – nr. 32 er for eksempel mann og far til nr. 16.
- Antall aner dobler seg for hver generasjon: 2, 4, 8, 16, 32 og så videre.
- Systemet dekker bare aner – skal du ha med søsken, trenger du andre nummereringssystemer.
Hva er en anetavle?
Anetavla gjør rede for en persons forfedre: fire besteforeldre, åtte oldeforeldre, seksten tippoldeforeldre og så videre. I en anetavle i skjemaform skrives probanden – altså hovedpersonen, deg – nederst, foreldrene i rekken over, de fire besteforeldrene i neste rekke og de åtte oldeforeldrene i rekken over igjen. Faren og mannlige slektninger skrives alltid til venstre for de kvinnelige.
Ordet «proband» betyr «den som skal prøves», og stammer fra kravet om at en tysk adelsmann skulle kunne vise frem 16 adelige tippoldeforeldre for å regnes som av god adel – blant annet for å få delta i ridderturneringer. I dag er probanden rett og slett den personen anetavla er laget for.
Du finner en ferdig anetavle du kan skrive ut og fylle ut i verktøyet anetavle til utskrift.
Slik fungerer ane-nummerering (Sosa-Stradonitz)
Systemet kalles von Stradonitz’ system, etter Stephan Kekulé von Stradonitz som publiserte sin tolkning i «Ahnentafel-atlas» i 1898. Det bygger på prinsipper som først ble publisert av historikeren Michaël Eytzinger i 1590, og som den spanske genealogen Jerónimo de Sosa brukte i 1676 – derfor kalles det også Sosa-metoden eller Sosa-Stradonitz. På engelsk heter det ahnentafel.
Grunnregelen er den samme uansett navn:
- Probanden (deg) får nummer 1.
- Faren får alltid det dobbelte nummeret av barnet sitt: far = 2n.
- Moren får det dobbelte pluss 1: mor = 2n+1.
Et tenkt eksempel: Du er nr. 1. Faren din blir nr. 2 (2 × 1), og moren nr. 3 (2 × 1 + 1). Farfaren din blir nr. 4 (2 × 2), farmoren nr. 5, morfaren nr. 6 (2 × 3) og mormoren nr. 7.
Systemet har ingen øvre begrensning, så det kan brukes uansett hvor langt bakover i slekta du kommer.
Hva kan du lese ut av nummeret?
Det fine med systemet er at du kan se kjønn og foreldreskap direkte ut fra nummeret. Bortsett fra probanden (nr. 1) har alle menn et partall og alle kvinner et oddetall. Halvparten av et partall er nummeret til barnet: nr. 32 er mann (partall) og far til nr. 16 (halvparten av 32).
Første halvdel av hver generasjons nummerrekke er på farssida, og andre halvdel på morssida. Nummer 4 og 5 er altså besteforeldrene på farssida, mens 6 og 7 er besteforeldrene på morssida.
Vil du finne generasjonen til et nummer, kan du bruke logaritmen med base 2, avrundet nedover. Nummer 38 ligger mellom 2⁵ = 32 og 2⁶ = 64, og tilhører dermed sjette generasjon i tabellen – 2 × tippoldeforeldre.
Tabell: nummerintervaller og antall aner per generasjon
Hver generasjon starter med et nummer som tilsvarer antall teoretiske aner i den generasjonen. Generasjon 1 (probanden) er nummer 1, generasjon 2 (foreldrene) starter på nummer 2, generasjon 3 (besteforeldrene) starter på nummer 4, og så videre.
| Generasjon | Slektning | Nummerintervall | Antall aner |
|---|---|---|---|
| 1 | Proband (deg) | 1 | 1 |
| 2 | Foreldre | 2–3 | 2 |
| 3 | Besteforeldre | 4–7 | 4 |
| 4 | Oldeforeldre | 8–15 | 8 |
| 5 | Tippoldeforeldre | 16–31 | 16 |
| 6 | 2 × tippoldeforeldre | 32–63 | 32 |
| 7 | 3 × tippoldeforeldre | 64–127 | 64 |
| 8 | 4 × tippoldeforeldre | 128–255 | 128 |
Fortsetter du, kommer du til 5 × tippoldeforeldre (256–511), 6 × tipp (512–1023) og 7 × tipp (1024–2047). Usikker på navnene på generasjonene? Se oldefar, tippoldefar og tipp-tippoldefar: navnene på generasjonene.
Implex (anetap): når samme person dukker opp flere ganger
Antall aner dobler seg for hver generasjon, men i virkeligheten er det umulig at alle disse er forskjellige personer. Anesammenfall – også kalt implex eller anetap – betyr at personer opptrer mer enn én gang i samme anetavle. Det skyldes ekteskap mellom slektninger, og samme person kan da dukke opp på flere plasser i anetavla di – for eksempel som både tippoldemor og tipp-tippoldemor (såkalt aneforskyving).
Et tenkt eksempel: Hvis to søskenbarn gifter seg, får barna deres bare seks forskjellige oldeforeldre i stedet for åtte, fordi besteforeldrene deres er felles. Barn av tremenninger, som har felles oldeforeldre, får 14 tippoldeforeldre i stedet for 16.
Anesammenfall er en matematisk nødvendighet i alle slektstrær. Førti generasjoner tilbake – omkring år 1000 – gir over 549 milliarder teoretiske aner i én generasjon, mens verdensbefolkningen passerte 7,5 milliarder i 2017. Tallene kan rett og slett ikke stemme uten at anene går sammen.
Hvorfor bruke anenummer i stedet for bare navn?
Fordelen med den numeriske metoden er at det er lett å «klatre i treet» også i store anetavler: faren har det dobbelte nummeret, moren nummeret pluss 1, og et barn har det halve nummeret.
Derfor fungerer systemet godt i ren tekst, for eksempel i e-poster – metoden tilsvarer i praksis å lagre et binærtre i en array.
Er du ny i slektsforskning, kan det lønne seg å lese slektsforskning for nybegynnere først, og deretter se på hvordan du lager et slektstre. Skal du skrive slektshistorie, er anetavle med nummerering et naturlig utgangspunkt – se skrive slektshistorie eller slektsbok.
Finnes det andre nummereringssystemer?
Ja, men von Stradonitz’ system er det klart mest brukte i dag. De aller fleste bruker det, blant annet fordi det er enklere å håndtere i dataprogrammer. Likevel kan du støte på alternativer i eldre litteratur:
- Hagers system
- Kombinerer romertall for generasjon med arabertall for individene: far blir I-1, mor I-2, farfar II-1, farmor II-2, morfar II-3 og mormor II-4. Foreldrene til III-4 blir IV-7 og IV-8.
- Lorenz’ system (anebrøk)
- Bruker en brøk der telleren viser antall personer i generasjonen og nevneren plasseringen: far blir 2/1, mor 2/2, farfar 4/1, farmor 4/2. Anebrøken 8/3 angir probandens farmors far. Systemet er lite brukt i dag, men forekommer i eldre slektslitteratur.
Merk at von Stradonitz’ system dekker kun aner, og brukes bare til bakoverskuende slektshistorie i direkte ledd. Skal du ha med søsken og deres familier, må du bruke andre systemer – for eksempel i en etterslektstavle eller et vanlig slektstre.
Ofte stilte spørsmål
Hvem er nummer 7 i anetavla?
Mormoren din. Nummer 6 er morfaren (2 × 3), og nummer 7 er mormoren (2 × 3 + 1). Generasjonen med besteforeldre dekker numrene 4–7, der 4 og 5 er på farssida og 6 og 7 på morssida.
Hvordan finner jeg barnet til et gitt anenummer?
Del nummeret på 2. Er nummeret partall, er personen en mann og barnet har halvparten av nummeret. Er nummeret oddetall (kvinnen), trekker du først fra 1 og deler på 2. Nr. 32 er for eksempel far til nr. 16.
Hvor mange aner har jeg i ti generasjoner?
Teoretisk 1 022 aner i tillegg til deg selv (nr. 2–1023) – til sammen 1 023 nummer inkludert deg. I praksis er tallet lavere på grunn av implex – samme person opptar flere plasser.
Kan jeg bruke anenummer også for søsken og barn?
Nei, von Stradonitz’ system dekker kun aner – altså forskning bakover i direkte ledd. For søsken, barn og deres familier trenger du et annet oppsett, for eksempel et vanlig slektstre eller en etterslektstavle.
Hva er forskjellen på anetavle og stamtavle?
Anetavla gjør rede for en persons forfedre. Stamtavlen behandler derimot agnatisk etterslekt – altså etterkommere i mannslinjen – mens etterslektstavlen også omfatter kognatisk avkom, det vil si alle etterkommere uansett kjønn.
Kilder
- Von Stradonitz’ system – lokalhistoriewiki.no
- Anesammenfall – lokalhistoriewiki.no
- Hagers system – lokalhistoriewiki.no
- Lorenz’ system – lokalhistoriewiki.no
- Ahnentafel – Wikipedia (engelsk)
- Genealogical numbering systems – Wikipedia (engelsk)
- Anetavle – Wikipedia (dansk)
- Genealogi – Store norske leksikon
Endringslogg
- Publisert og kontrollert mot kildene som står oppført.
Ser du noe som er feil eller utdatert? Meld feil i denne guiden – rettelser blir ført inn her.