Oldefar, tippoldefar og tipp-tippoldefar: navnene på generasjonene

Oldefaren din er forelderen til en av besteforeldrene dine, tippoldefaren er forelderen til en av oldeforeldrene dine – og videre bakover legger du bare på «tipp-» for hver generasjon. Systemet er uendelig, og på norsk finnes det ingen øvre grense for hvor mange «tipp-» du kan stable på hverandre.

Slik heter generasjonene bakover

Norsk slektskapsterminologi har en praktisk egenskap: du kan legge til et vilkårlig antall «tipp-» foran oldeforeldre-betegnelsene. Navnene på de nærmeste generasjonene er faste – deretter er det bare å telle antall «tipp-»:

Merk at fødselsårene i tabellen er omtrentlige anslag basert på ca. 30 år per generasjon. I virkeligheten varierer avstanden mellom generasjonene mye. Men anslaget er nyttig når du skal vurdere hvilke kilder som kan være aktuelle: er tippoldefaren din trolig født rundt 1870, er folketellingene 1875, 1891 og 1900 gode steder å lete.

Hvorfor dobles antallet for hver generasjon?

Hvert menneske har to foreldre – en far og en mor. Går du en generasjon tilbake, har hver av disse igjen to foreldre. Dermed dobles antallet aner for hvert ledd bakover: 2, 4, 8, 16, 32 og så videre, etter formelen 2^n der n er antall generasjoner.

Det betyr at i ei fullstendig anetavle har du 8 oldeforeldre, 16 tippoldeforeldre og 32 tipp-tippoldeforeldre. Når du er kommet tilbake til 7×tippoldeforeldre, er det 1 024 plasser i generasjonen.

Bli tallene så store at det blir umulig?

Ja, i praksis. Går du 40 generasjoner tilbake – til omkring år 1000 – skulle én enkelt generasjon inneholde 549 755 813 888 aner, altså over 549 milliarder mennesker. Det er et svært høyt antall som krever mange duplikasjoner – anesammenfall.

Anesammenfall betyr at de samme personene dukker opp flere steder i anetavla di. Barn av søskenbarn har for eksempel seks oldeforeldre i stedet for åtte, og tolv tippoldeforeldre i stedet for seksten. Barn av tremenninger har 14 tippoldeforeldre i stedet for 16.

Kvinnene: oldemor, tippoldemor og tipp-tippoldemor

Norsk slektskapsterminologi har både kjønnsspesifikke og kjønnsnøytrale ord. For forfedrene finnes det egne former for kvinner: oldemor, tippoldemor, tipp-tippoldemor – helt parallelt med mannformene. I slektsforskningssammenheng brukes ofte de nøytrale samleordene «oldeforeldre» og «tippoldeforeldre», som dekker begge kjønn.

Hvordan finne oldeforeldre og tippoldeforeldre i kildene?

Når du vet omtrent når forfedrene dine ble født, vet du også hvor du bør lete. Er oldeforeldrene dine født rundt 1900, finner du dem sannsynligvis i folketellingen 1910 eller folketellingen 1900. Tippoldeforeldre født rundt 1870 er gode kandidater i folketellingen 1865, som er skannet i sin helhet og komplett i søkbar form i Digitalarkivet.

For de eldste generasjonene er kirkebøkene hovedkilden. Den eldste bevarte kirkeboka i Norge starter i 1623, og i de fleste prestegjeld går kirkebøkene tilbake til omkring 1700. Tipp-tipp-tippoldeforeldre født rundt 1810 kan altså i mange tilfeller følges helt fra dåpen. Husk at det er et gap mellom folketellingene 1801 og 1865 – der er kirkebøkene ofte det eneste sporet.

1. Start med det kjente. Begynn med foreldre og besteforeldre, og snakk gjerne med eldre slektninger mens du kan – se hvilke spørsmål du bør stille besteforeldre.
2. Sett opp en anetavle. Der ser du oversiktlig hvem som mangler, og du kan bruke et nummereringssystem som Lorenz’ system, der de åtte oldeforeldrene nummereres 8/1 til 8/8.
3. Søk i folketellingene. Bruk folketellingsfinneren eller søk direkte i Digitalarkivet. Husk at oppgitt alder i tellingene ofte ikke stemmer – prøv derfor med noen års slingringsmonn.
4. Gå videre til kirkebøkene. Når du har funnet en oldefar eller tippoldefar i ei telling, bruker du sted og omtrentlig fødselsår til å finne dåpsinnførselen i kirkeboka.

Hvorfor generasjonsnavnene er nyttige i slektsforskning

Generasjonsnavnene er mer enn kuriosa. De gir deg et språk for å beskrive hvor i slekta en person befinner seg, og de hjelper deg å sette realistiske mål. Personopplysninger fra folketellingene 1801–1910 og kirkebøker fra 1700- og 1800-tallet er tilgjengelige i Digitalarkivet, så de fleste generasjonene i tabellen over er faktisk mulig å finne.

Lenger tilbake blir jobben tyngre. Ved anesammenfall må samme person oppgis flere steder i anetavla, og i et etterslektstre kan linjer krysses. Da er et system for ane-nummerering gull verdt.

Er du helt fersk i slektsforskning, er guiden slektsforskning for nybegynnere det naturlige stedet å starte, og temasiden om navn og slektskap samler artikler om slektskapsterminologi og gamle navn.

Ofte stilte spørsmål

Hva heter forelderen til tippoldefaren min?

Tipp-tippoldefar. Kvinnene heter tipp-tippoldemor, og samleordet er tipp-tippoldeforeldre. Du har 32 av dem, og de er typisk født rundt 150 år før deg (omtrentlig anslag ved ca. 30 år per generasjon).

Finnes det en øvre grense for hvor mange «tipp-» man kan bruke?

Nei. På norsk kan du legge til så mange «tipp-» du vil, uten begrensning. Språklig sett er rekken uendelig – tippoldefar, tipp-tippoldefar, tipp-tipp-tippoldefar og videre.

Hvor mange oldeforeldre har jeg egentlig, hvis slektene mine er flettet sammen?

Teoretisk åtte, men ved anesammenfall kan det være færre. Barn av søskenbarn har seks oldeforeldre i stedet for åtte, fordi to av oldeforeldrene er samme person. Etter noen generasjoner oppstår anesammenfall – de samme personene dukker opp flere steder i anetavla.

Hvor mange år er det mellom hver generasjon?

Det varierer, men et vanlig anslag er ca. 30 år per generasjon. Avstanden varierer mye – bruk anslaget som pekepinn, ikke som fasit, og la kildene avgjøre.

Hva viser ei anetavle?

Ei anetavle gjør rede for en persons forfedre: to foreldre, fire besteforeldre, åtte oldeforeldre og så videre. Bare de rette forfedre-linjene får plass – søsken og sidegrener hører hjemme i et slektstre i stedet.

Kilder

1. Folketellinger – Digitalarkivet
2. Kirkebøker – Digitalarkivet
3. Slektskapsterminologi – lokalhistoriewiki.no
4. Slektstavle – lokalhistoriewiki.no
5. Anesammenfall – lokalhistoriewiki.no
6. Genealogi – Store norske leksikon

Endringslogg

1. 3. oktober 2026 Publisert og kontrollert mot kildene som står oppført.

Ser du noe som er feil eller utdatert? Meld feil i denne guiden – rettelser blir ført inn her.

Hentet fra https://tidsbildet.net/navn-og-slektskap/oldefar-og-tippoldefar/ · Kilder kontrollert 3. oktober 2026