Tremenning og firmenning: slik regner du ut slektskapet
En tremenning er barnet av foreldrenes søskenbarn – dere har altså felles oldeforeldre, men ikke felles besteforeldre. En firmenning ligger et ledd lenger ut: felles tippoldeforeldre. Samme system gjelder femmenning, seksmenning og så videre.
Kort svar
- Søskenbarn (fetter og kusine) har felles besteforeldre.
- Tremenninger har minst én felles oldeforelder – tremenningen er barnet av foreldrenes søskenbarn.
- Firmenninger har felles tippoldeforeldre.
- Regneregel (fra tremenning og utover): trekk 3 fra tallet. Tremenning gir 3 − 3 = 0, altså felles oldeforeldre. Firmenning gir 4 − 3 = 1, altså felles tippoldeforeldre.
- På norsk finnes det ikke eget ord for «tremenning en gang fjernet» – si «fars tremenning» eller «mors tremenning».
Hva er en tremenning?
En tremenning er en person du er beslektet med i tredje ledd, regnet tilbake til det siste felles opphavet. Dere har minst én oldeforelder felles, men ikke felles besteforeldre eller foreldre. Enklere sagt: En tremenning er barnet av mor eller fars søskenbarn.
Et tenkt eksempel: Din bestefar og Karis bestefar var søsken. Dere to er da tremenninger, for deres felles opphav er oldeforeldrene deres – bestefaren din og bestefaren hennes hadde felles foreldre.
Ordet gjelder begge kjønn. Du kan lese mer om søskenbarnene – fettere og kusiner – i artikkelen om søskenbarn, fetter og kusine.
Hva er en firmenning?
Firmenningen ligger et ledd lenger ut: En firmenning er en slektning i fjerde ledd, det vil si en person som har felles tippoldeforeldre som nærmeste felles opphav.
Ordet kommer fra norrønt fjórmenningr eller fermenningr, og systemet kan utvides videre: femmenning, seksmenning og så videre, så langt du vil. Tallet beskriver hvor mange generasjoner du må gå bakover for å finne felles opphav.
Regneregelen: slik finner du felles opphav
For å finne ut hvilken generasjon linjene møtes, kan du bruke en enkel regel: Trekk 3 fra tallet i «-menning», og legg til like mange «tipp-» foran oldeforeldre. Regelen gjelder tremenning og utover.
| Slektskap | Nærmeste felles opphav | Regneregel |
|---|---|---|
| Søskenbarn (fetter/kusine) | Besteforeldre | – |
| Tremenning | Oldeforeldre | 3 − 3 = 0 «tipp-» |
| Firmenning | Tippoldeforeldre | 4 − 3 = 1 «tipp-» |
| Femmenning | Tipp-tipp-oldeforeldre | 5 − 3 = 2 «tipp-» |
Tallet i «-menning» forteller altså hvor mange generasjoner du må gå bakover for å finne felles opphav. Femmenninger gir 5 − 3 = 2, altså felles tipp-tipp-oldeforeldre.
Hvordan henger det hele sammen?
Systemet bygger på de tre primærrelasjonene i slektskap: mellom foreldre og barn, mellom barn av samme foreldre (søsken), og mellom foreldrene (ekteskap). Alt annet – tanter, onkler, søskenbarn, tremenninger – bygges opp stegvis ut fra disse.
Slektskapsgradene følger hverandre: Foreldre, søsken og egne barn er førstegrads slektninger. Tanter og onkler er annengrads slektninger. Søskenbarn er tredjegrads slektninger, sammen med oldeforeldre. Tremenninger og firmenninger er kollaterale slektninger – det vil si slektninger på sidelinjen, som nedstammer fra samme besteforeldre eller oldeforeldre som deg, uten å være i direkte linje.
En annen måte å se det på: En anetavle gjør rede for en persons forfedre – fire besteforeldre, åtte oldeforeldre, seksten tippoldeforeldre og så videre. Søskenbarn har felles besteforeldre, tremenninger har minst én felles oldeforelder, og firmenninger har felles tippoldeforeldre. Du finner mer om generasjonsnavnene i artikkelen om oldefar, tippoldefar og tipp-tippoldefar.
Hva heter «tremenning en gang fjernet» på norsk?
Engelsk har begrepet «second cousin once removed» om en tremenning én generasjon unna – for eksempel barnet av tremenningen din, eller tremenningen til mor eller far. På norsk finnes det ikke noe tilsvarende ord.
I stedet må du omtale personen indirekte: «fars tremenning», «mors tremenning» eller «barnet av tremenningen min». Det samme gjelder fjernere slektninger – «farfars firmenning» og så videre.
Tilsvarende har søskenbarnet til mor eller far faktisk et eget norsk ord: Fars eller mors kusine kalles ei filletante, og fars eller mors fetter en filleonkel. Denne betydningen ble første gang ført inn i Norsk Riksmålsordbok i 1937.
Tremenninger, firmenninger og ekteskap
Slektskapsgraden har også hatt juridisk betydning. Tidligere har ekteskap mellom tremenninger vært forbudt eller krevd kongelig bevilling i Norge. Etter dagens lovgivning kan tremenninger derimot gifte seg uten tillatelse.
For søskenbarn er regelen nyere: Søskenbarnekteskap var tillatt i Norge fram til 2025. 1. januar 2025 ble det innført forbud mot ekteskap mellom søskenbarn eller nærmere slektninger.
Hvorfor dette er nyttig i slektsforskningen
Når du gransker slekten, vil du stadig møte tremenninger og firmenninger – i kirkebøker og folketellinger. I folketellingene står hver familie samlet, slik at slektskapsforholdet mellom personene kan ses, men fjerne slektninger i sidelinjen må du ofte finne selv.
Et tenkt eksempel: Du finner i en folketelling fra 1910 at to familier på nabogårdene har mødre med samme pikenavn. Er mødrene søsken, er barna søskenbarn; er mødrene søskenbarn, er barna tremenninger. Da vet du at de felles oldeforeldrene sannsynligvis finnes i samme bygd, og du kan lete i kirkebøkene etter vielsen som knytter familiene sammen.
I tette bygdesamfunn der folk giftet seg innenfor bygda, vil du ofte finne anesammenfall – at samme person opptrer flere steder i anetavlen din. Barn av tremenninger har 14 tippoldeforeldre i stedet for 16, og barn av søskenbarn har seks oldeforeldre i stedet for åtte. Det betyr at du kan være dobbelt i slekt med folk uten å vite det, og at tallet på unike forfedre er lavere enn anetavlen ser ut til å vise. En god anetavle med ane-nummerering hjelper deg å holde orden på slike dobbeltforekomster.
Tremenninger og DNA
DNA-tester kan avsløre slektskapsforbindelser du ikke har dokumentert på papiret, men det er grenser for hvor langt de rekker. Autosomale tester kan hjelpe til å finne slektskap innen 5–6 generasjoner, og etter det blir slektskap svært usikkert.
Det er heller ikke mulig å skille mellom generasjoner i en DNA-test: En av foreldrenes søskenbarn kan slå ut med samme verdi som din egen tremenning. Måleenheten er centiMorgan (cM) – jo høyere tall, jo nærmere slektskap. Ulike slektskapskalkulatorer kan dessuten gi litt ulike forslag til slektskap for samme match, så et DNA-funn bør alltid kontrolleres mot kildene.
Vil du gå dypere, kan du lese mer i artikkelen om DNA-test for slektsforskning.
- Tremenning
- Slektning i tredje ledd; dere har minst én felles oldeforelder, men ikke felles besteforeldre. Tremenningen er barnet av foreldrenes søskenbarn.
- Firmenning
- Slektning i fjerde ledd; dere har felles tippoldeforeldre som nærmeste felles opphav. Ordet kommer fra norrønt fjórmenningr.
- Filletante / filleonkel
- Søskenbarn av en av foreldrene – fars eller mors kusine er ei filletante, fars eller mors fetter en filleonkel.
- Kollateral slektning
- Slektning på sidelinjen – noen som nedstammer fra samme besteforeldre eller oldeforeldre som deg, uten å være i direkte linje (forelder, besteforelder og så videre).
- Anesammenfall
- At samme person opptrer flere steder i en anetavle, for eksempel fordi to i slekt giftet seg med hverandre. Gir færre unike forfedre enn tallet antyder.
Ofte stilte spørsmål
Er tremenning og firmenning det samme?
Nei. Tremenninger har felles oldeforeldre, mens firmenninger har felles tippoldeforeldre. Firmenningen ligger altså et ledd lenger ut enn tremenningen.
Hva er barnet av tremenningen min?
På norsk finnes det ikke noe eget ord for det. Du kan si «barnet av tremenningen min», og på engelsk heter det «second cousin once removed». Barnet har fortsatt de samme felles oldeforeldrene som deg, bare én generasjon lenger ned.
Hva er en femmenning?
En femmenning er en slektning i femte ledd, med felles tipp-tipp-oldeforeldre som nærmeste felles opphav. Regneregelen gir 5 − 3 = 2, altså to «tipp-» foran oldeforeldre.
Kan tremenninger gifte seg i Norge?
Ja, etter dagens lovgivning kan tremenninger gifte seg uten tillatelse. Tidligere har slike ekteskap vært forbudt eller krevd kongelig bevilling. For søskenbarn er regelen strammere: Fra 1. januar 2025 er ekteskap mellom søskenbarn forbudt.
Hvordan finner jeg tremenningene mine i kildene?
Let etter søskenbarn av foreldrene dine i kirkebøker og folketellinger, og følg barna deres. Folketellingene viser slektskapsforholdet i hver husstand, og i Digitalarkivet kan du søke i kirkebøker og tellinger samlet. Husk at skrivemåten på navn varierte, så prøv ulike varianter.
Kilder
- Tremenning – lokalhistoriewiki.no
- Slektskapsterminologi – lokalhistoriewiki.no
- Filletante og -onkel – lokalhistoriewiki.no
- Firmenning – Store norske leksikon
- Søskenbarn – Store norske leksikon
- Slektskap – samfunnsvitenskap – Store norske leksikon
- Genealogi – Store norske leksikon
- Anesammenfall – lokalhistoriewiki.no
- DNA i slektsforskning – lokalhistoriewiki.no
- Innføring i DNA – Slekt og Data
Endringslogg
- Publisert og kontrollert mot kildene som står oppført.
Ser du noe som er feil eller utdatert? Meld feil i denne guiden – rettelser blir ført inn her.