Svoger og svigerinne: hvem er hva i svigerfamilien?

En svoger er en mann som er gift med søsteren eller broren din – eller som er søsken til ektefellen din. Svigerinne er det samme for kvinner. Begrepene har altså to likestilte betydninger, og det er den dobbelte betydningen som skaper forvirring i svigerfamilien.

Hvorfor har «svoger» og «svigerinne» to betydninger?

De fleste slektskapsord har én entydig betydning. «Svoger» og «svigerinne» har to – og begge er likestilte i norsk språkbruk. En svoger er enten ektefellen til søskenet ditt, eller søskenet til ektefellen din. Det samme gjelder svigerinnen, bare med motsatt kjønn.

Et tenkt eksempel: Kari er gift med Per. Pers bror er Karis svoger – og Pers søster er Karis svigerinne. Samtidig er Karis søster svigerinne til Per, og Karis bror er svoger til Per. Brudens og brudgommens søsken kaller vi også svogere og svigerinner til hverandre i dagligtale – men dette er ikke svogerskap i rettslig forstand.

Ordet «sviger» var opprinnelig et selvstendig ord i betydningen svigermor. I dag brukes det nesten bare som første ledd i sammensetninger, der det markerer at forholdet er oppstått gjennom giftermål – ikke gjennom blod. «Sviger» plusset på et vanlig slektskapsord gir altså «samme forhold, men via ekteskap».

Hele svigerfamilien: tabell over hvem som er hva

Hva er svogerskap?

Svogerskap er selve slektskapsforholdet mellom en ektefelle og den andre ektefellens slektninger – for eksempel mellom mannen og hustruens foreldre eller søsken. Mens du og din søster er konsangvint beslektet (beslektet gjennom blod), er du og din svoger besvogret.

Slektskapet som oppstår gjennom ekteskap, kalles også affinalt slektskap eller «inngiftet slekt». Det omfatter ektemaker, svigerforeldre, svogere, svigerinner og inngiftete tanter og onkler – og utgjør den ene av to komponenter i sosialt slektskap, ved siden av det konsangvinte.

To egenskaper ved svogerskap er verdt å merke seg:

• Svogerskap opphører ikke ved skilsmisse. Er ekteskapet oppløst, består svogerskapet likevel.
• Rettslig sett er svogerskapet begrenset. Mellom en mann og den som er gift med hans ektefelles søsken – altså to svogere som er gift med hverandres søsken – inntrer ikke svogerskap i streng forstand, selv om vi i dagligtale kaller nettopp dette svogerskap.

Svogerskap i lov og rett: inhabilitet og vitneplikt

Svogerskap er ikke bare en familiebenevnelse – det har rettslige konsekvenser i flere sammenhenger:

• Inhabilitet. En dommer eller lagrettemann er inhabil hvis vedkommende er besvogret med noen av sakens parter – altså også med en svoger eller svigerinne. Domstolloven § 106 lister opp tilknytningsformer som automatisk fører til inhabilitet, blant annet saker som angår nær familie, ektefelle og svoger.
• Vitneplikt. Nært svogerskap med siktede eller tiltalte i en straffesak fritar for vitneplikt.
• Ekteskapshindring. Svogerskap kan være til hinder for ekteskap.

Også i forvaltningen gjelder reglene. Den gamle forvaltningsloven fra 1967 brukte selve ordet: en offentlig tjenestemann var ugild når han var i slekt eller svogerskap med en part i opp- eller nedstigende linje, eller i sidelinje så nær som søsken. Den nye forvaltningsloven (lov 20. juni 2025 nr. 81) § 26 formulerer det uten ordet «svogerskap», men med samme innhold: du er inhabil hvis en part i saken er søskens ektefelle, samboer eller forlovede, eller hvis en part er ektefellens, samboerens eller forlovedens søsken eller slektning i rett opp- eller nedstigende linje.

Formålet er å hindre at en saksbehandlers nære tilknytning til saken eller partene gjør at det tas subjektive eller utenforliggende hensyn – for eksempel at saken faller fordelaktig ut for parten, eller at saksbehandleren blir for streng av frykt for å virke partisk. Reglene gjelder ikke bare tjenestemenn, men enhver som utfører tjeneste eller arbeid for et forvaltningsorgan.

Svogere og svigerinner i kildene og slektsforskningen

I slektsforskningen møter du svigerfamilien overalt. I dødsannonser brukes benevnelsene som pårørendebenevnelser – «bror, svoger og onkel» eller «søster, svigerinne og tante» – og viser at svogerskap omfatter både ektefellens søsken og søskens ektefeller. Flertallsformene «svogrer» og «svigerinner» er vanlige i annonser og dagligtale.

Svigerfamilien er også nyttig i selve forskningen. I kirkebøkene og folketellingen 1865 og senere tellinger kan svigerfamilie stå oppført i samme husholdning. En «måg» i gamle kilder er dessuten et eldre ord for svigersønn, og kan forklare hvorfor en mann med annet etternavn står oppført i husholdningen.

Finner du en person i kildene som du ikke kan plassere, er svogerskap en klassisk forklaring: en enke som gifter seg på nytt, en søster som flytter hjem med ektemannen, eller en svigerdatter som overtar gården. Sjekk gjerne skifteprotokollene – arveoppgjøret etter en avdød kan nevne svigerfamilien med fullt navn.

Slektsprogram og svigerfamilien

Slektsprogrammene varierer i hvor mange typer nære slektninger de kan vise direkte fra en fokusperson. En kartlegging i Slektsforum av 12 slektsprogram viste stor spredning: FamilySearch, Geni, Gramps og MyHeritage (nettversjonen) hadde færrest visningsmuligheter for nære slektninger, mens Heredis på PC topper listen med 10 visningsmuligheter, inkludert ektefelle(r) og svigerforeldre.

Alle programmene har imidlertid anetavle, som viser både nære og fjerne aner. Vil du holde orden på både blodslektskap og svigerfamilien i samme system, er det lurt å lese hvordan anetavle og ane-nummerering fungerer – svogerne står ikke i anetavlen din, men opplysninger om dem, som navn og bosted, kan hjelpe deg videre i søket.

Ord du kan møte på

Svogerskap

Slektskapsforholdet mellom en ektefelle og den andre ektefellens slektninger.

Affinalt slektskap

«Inngiftet slekt» – slektskap gjennom ekteskap, i motsetning til konsangvint (blods) slektskap.

Måg

Eldre norsk ord for svigersønn – ektefellen til ens eget barn.

Svigerbarn

Samleord for svigersønn og svigerdatter.

Besvogret

Å være i svogerskap med noen – brukes blant annet i juridiske sammenhenger.

Vil du lese mer om hvordan andre slektskapsbegreper henger sammen, kan du se artiklene om søskenbarn, fetter og kusine eller tremenning og firmenning. Du finner alle begrepene samlet på temasiden om navn og slektskap.

Ofte stilte spørsmål

Er brorens kone svigerinne eller svigersøster?

Begge ordene brukes, og de betyr det samme: en kvinne som er gift eller samboer med broren din. «Svigerinne» er den vanligste formen i dag.

Hva kaller jeg datterens ektemann?

Svigersønn. Sammen med svigerdatter (sønnens ektefelle) utgjør han «svigerbarna» dine. Et eldre ord for det samme er «måg».

Er min kones søster svigerinnen min – og er hennes mann svogeren min?

Konesøsteren din er svigerinnen din. Men mannen hennes – gift med ektefellens søsken – er ikke svoger din i rettslig forstand, selv om han kalles det i dagligtale. Språklig er bruken grei; juridisk er svogerskapet begrenset.

Gjelder svogerskap også samboere?

I dagligtale ja – samboeren til broren din kalles gjerne svigerinne. I strenge, juridisk pregede definisjoner er svogerskap knyttet til ekteskap, men den nye forvaltningsloven fra 2025 trekker samboere inn på linje med ektefeller i habilitetsreglene.

Hvorfor er svogerskap viktig i slektsforskning?

Fordi svogere og svigerinner ofte forklarer «fremmede» personer i kilder. En person med uventet navn i en husholdning eller et skifte kan vise seg å være svigerfamilie – og svogerne kan lede deg videre til nye grener av slekta.

Kilder

1. Forvaltningsloven 1967 – Lovdata
2. Forvaltningsloven (lov 20. juni 2025 nr. 81) – Lovdata
3. Sviger- – Store norske leksikon
4. Svoger – Store norske leksikon
5. Svigerinne – Store norske leksikon
6. Svogerskap – Store norske leksikon
7. Inhabilitet – Store norske leksikon
8. Slektskap – Store norske leksikon
9. Slektskapsterminologi – lokalhistoriewiki.no
10. Kartlegging av visning av nære slektninger i slektsprogram – Slektsforum, slektogdata.no

Endringslogg

1. 3. oktober 2026 Publisert og kontrollert mot kildene som står oppført.

Ser du noe som er feil eller utdatert? Meld feil i denne guiden – rettelser blir ført inn her.

Hentet fra https://tidsbildet.net/navn-og-slektskap/svoger-og-svigerinne/ · Kilder kontrollert 3. oktober 2026