Bingo i Norge: fra foreningskveld til bingohall

Bingo fikk stor utbredelse i Norge fra midten av 1960-tallet, og de første bingohallene kom i samme tiår. Siden den gang har spillet blitt en viktig inntektskilde for idrettslag, foreninger og andre frivillige organisasjoner – og en næring som staten gradvis har strammet inn på.

Hva er bingo – og hvor kommer spillet fra?

Bingo er et lotterispill der deltagerne krysser av tilfeldig trukkede tall på kort. Den som først oppnår en på forhånd bestemt kombinasjon – for eksempel fem tall på rad eller hele kortet – roper «bingo!» og vinner. Spillet har italiensk opprinnelse og kan føres tilbake til 1500-tallet.

Den formen vi kjenner i dag, ble utviklet i USA rundt 1930. Også ordet bingo stammer fra amerikansk-engelsk, med uvisst opphav. I dag spilles bingo på papirkort, med elektroniske terminaler, på radio og TV og på nettet.

Bingoforskriften definerer bingo som et lykkespill der en vinner ved å få en på forhånd bestemt tallformasjon på en bong fullt ut.

Når kom bingo til Norge?

Bingo fikk stor utbredelse og popularitet i Norge fra midten av 1960-tallet. Det var da spillet for alvor ble en del av norsk fritidsliv, først og fremst som underholdning til inntekt for lag og foreninger.

De første bingohallene kom i 1960-årene. Med dem oppsto en fast arena der spillet kunne arrangeres jevnlig, med overskudd som skulle gå til frivillige formål.

Bingoen kom inn i et foreningsliv som allerede var vant med å kombinere fellesskap og aktiviteter. Velforeninger i mellomkrigstida arrangerte fester ved 17. mai, St. Hans og jul, og arbeideridrettslag holdt både idrettskonkurranser, studiesirkler og klubbkvelder med foredrag og underholdning. For en bredere historisk ramme rundt idrettslagenes virksomhet gir Tidslinje Norge en oversikt over norsk idrett år for år.

Bingo som finansiering for lag og foreninger

Hovedformålet med bingo er ifølge Lotteritilsynet å regulere et overskudd til lotteriverdige formål, blant annet kultur og idrett. Dette er hele grunnideen i norsk bingodrift: spillet skal ikke primært være en forretning, men en innsamlingsmekanisme for frivilligheten.

Regelverket gjenspeiler dette. En forening som får bingotillatelse, må la minst 15 prosent av overskuddet fra hovedspillet tilflyte organisasjonen som er formålet for bingoen. For sidespill er kravet minst 30 prosent. Ved beregning av overskuddet kan det ikke trekkes fra mer i gevinster enn 70 prosent av bruttoomsetningen.

Summen av dette er betydelig. Etter utbetaling av gevinster var det i 2024 rundt 13 milliarder kroner igjen fra norske pengespill, hvorav omtrent 70 prosent – rundt 9 milliarder – gikk til frivillige formål, deriblant 4,8 milliarder til idrettsformål. Bingo har historisk vært en stor pengespillform: ifølge Lotteritilsynet var bingoomsetningen rundt 2010 like stor som for Lotto og Vikinglotto til sammen.

Lotteri- og stiftelsestilsynet fører tilsyn med rundt 5 400 frivillige organisasjoner som driver lotteri, herunder bingo. Tilsynet skal sikre at en størst mulig del av omsetningen går til humanitære eller samfunnsnyttige formål.

Hvordan reguleres bingo i Norge?

Bingo hører inn under pengespilllovgivningen, med Lotteri- og stiftelsestilsynet som tilsynsorgan. Tilsynet ble opprettet i 2000 som Lotteritilsynet (Statens Lotteritilsyn), var i drift fra 2001, og er underlagt Kulturdepartementet.

Dagens bingoforskrift trådte i kraft 1. januar 2005 og erstattet en eldre forskrift fra 1990. Forskriften er siden endret, sist med virkning fra 1. januar 2023.

Tillatelser og beløpsgrenser

Tillatelse til å avholde bingo gis av Lotteritilsynet, og kan kun gis til foreninger som er godkjent etter lotteriloven. En forening kan få tillatelse til omsetning i hovedspill på 700 000 kroner per kalenderår, og tillatelsen kan gis for inntil to år om gangen.

Foreninger som arrangerer bingo i egen regi med samlet omsetning fra hoved- og sidespill under 250 000 kroner per kalenderår, kan få forenklet regnskapsrapportering. Lag og organisasjoner som avholder mindre lotterier og bingo uten profesjonell medhjelper, kan tilby spill uten å søke tillatelse på grunn av lav omsetning.

Det er ikke tillatt for personer under 18 år å oppholde seg i bingolokaler, og bingo kan ikke spilles mellom kl. 24.00 og 07.00.

Bingoentreprenøren

Drift av bingohall kan skje med profesjonell, betalt bistand fra en såkalt bingoentreprenør – dette er regulert i bingoforskriften. Hallen driver spillet, men overskuddet skal – i henhold til vilkårene i tillatelsen – gå til de foreningene som står som formål.

Automater, databingo og krisene i bingobransjen

På 2000-tallet vokste det fram en omfattende automatbasert bingodrift. Da vanlige gevinstautomater ble forbudt 1. juli 2007, ble bingoautomater unntatt forbudet. Daværende kulturminister Trond Giske begrunnet unntaket med manglende bevis for at bingoautomatene medførte de samme problemene som de andre automatene.

Omsetningen ble stor. Nordmenn brukte 1,1 milliarder kroner på bingoautomater, noe som ga rundt 400 millioner kroner til ideelle lag og organisasjoner. Bruttoomsetningen for entreprenørbingo økte fra 1,8 milliarder kroner i 2006 til 5,6 milliarder i 2010. I 2010 var det registrert 230 bingohaller i Norge – nesten en dobling siden 2006 – og i årene før hadde det i snitt dukket opp tre nye bingohaller hver måned.

1. april 2010 ble også bingoautomater forbudt. Bransjen svarte raskt med databingo, der man spiller i et nettverk mot andre spillere på andre maskiner, ikke direkte mot én automat. En del entreprenører byttet rett og slett ut innmaten i de gamle automatene og gjorde dem om til databingoautomater.

Innstrammingene kom også på andre hold. Lotteritilsynet stengte 22 bingohaller i løpet av halvannet år etter automatforbudet, på grunn av juks og bedrageri – nesten hver tiende bingohall. Fra nyttår etter 2011 ble reglene for databingo strammet inn, med minimum 30 sekunder mellom spill, forbud mot å kjøpe ekstra tall og stengt mellom kl. 24 og 07. Bingohaller kan dessuten kun tilby databingo dersom spillestedet også tilbyr vanlig bingo.

Bingo etter 2000-tallet: nett, terminaler og registrert spill

I 2014 lanserte Norsk Tipping interaktive bingospill på nett og mobil, som et norsk regulert alternativ med høyere beskyttelsesnivå enn de utenlandske tilbudene. Overskuddet fra bingoterminalene fordeles med 30 prosent til organisasjoner og foreninger, 35 prosent til bingoentreprenøren og 35 prosent til Norsk Tipping, og midlene går til de foreningene som får midler fra bingohallen der terminalene står.

Bingoforskriften åpner også for at en bingohall kan formidle hovedspillet til spillere på internett. Spilleren må da registrere seg ved personlig oppmøte i hallen, og kan kun ha én spillkonto hos den enkelte entreprenør. Spillere på bingospill på nett skal kunne stenge seg ute, med en utestengingsperiode på minimum ett år i den enkelte bingohallen.

For den som er nysgjerrig på hvordan spillet har flyttet seg fra hallen og hjem til stua, finnes det en nærmere gjennomgang av hvordan bingo på nett fungerer i dag.

Nyeste kapittel i reguleringen kom i 2025: da fikk norske bingohaller krav om registrert spill på sine elektroniske spill. Bingo arrangert av frivillige organisasjoner uten profesjonell medhjelper, samt radio- og TV-bingo, er fortsatt unntatt kravet.

Mange steder spilles bingo i dag med elektroniske terminaler i stedet for papirkort, og det finnes også bingospill på nettet, radio og TV. Spillet kombinerer sjansen til gevinst med et sosialt fellesskap – og er dermed i slekt med både lørdagens tippekupong og kortspillene fra gamle dager.

Bingoen er samtidig en del av den lengre historien om pengespill i Norge – fra hasardspillforbudene i gammel norsk lov til dagens strenge tillatelsesordninger. Vil du vite mer om hvordan folk faktisk levde og underholdt seg, er fritidslivet før i tiden en god plass å begynne.

Ofte stilte spørsmål

Når kom bingo til Norge?

Bingo fikk stor utbredelse og popularitet i Norge fra midten av 1960-tallet, og de første bingohallene kom i 1960-årene. Selve spillet er eldre – det har italiensk opprinnelse fra 1500-tallet og fikk sin nåværende form i USA rundt 1930.

Kan hvem som helst arrangere bingo?

Nei. Tillatelse til å avholde bingo gis av Lotteritilsynet, og kan kun gis til foreninger godkjent etter lotteriloven. Lag og organisasjoner som avholder mindre lotterier og bingo uten profesjonell medhjelper, kan derimot tilby spill uten å søke tillatelse på grunn av lav omsetning.

Hvor gammel må man være for å spille bingo i bingohall?

Det er ikke tillatt for personer under 18 år å oppholde seg i bingolokaler. Organisasjoner som arrangerer mindre lotterier og bingo uten profesjonell medhjelper, må selv vurdere om det er forsvarlig å selge spill til personer under 18 år.

Hva er forskjellen på foreningsbingo og entreprenørbingo?

Foreningsbingo arrangeres av foreningen i egen regi, ofte med forenklet regnskapsrapportering hvis omsetningen fra hoved- og sidespill er under 250 000 kroner per kalenderår. Entreprenørbingo drives av en bingoentreprenør i en bingohall, på vegne av foreninger som mottar overskuddet.

Finnes det fortsatt bingohaller i Norge?

Ja, bingohaller drives fortsatt i Norge, men bransjen har vært gjennom flere innstramminger: forbudet mot bingoautomater i 2010, stenging av hallene som jukset, og krav om registrert spill på elektroniske spill fra 2025.

Kilder

1. Forskrift om bingo (bingoforskriften) – Lovdata
2. Forskrift 24. oktober 1990 nr. 877 om bingo – Lovdata
3. Forskrift om bingoterminaler – Lovdata
4. Bingo – Store norske leksikon
5. Pengespill – Store norske leksikon
6. Lotteri- og stiftelsestilsynet – Store norske leksikon
7. Norsk Tipping AS – Store norske leksikon
8. Spiller databingo for milliarder – NRK
9. 22 bingohaller måtte stenge – NRK
10. – Det er for lett å starte bingo – NRK

Endringslogg

1. 3. oktober 2026 Publisert og kontrollert mot kildene som står oppført.

Ser du noe som er feil eller utdatert? Meld feil i denne guiden – rettelser blir ført inn her.

Hentet fra https://tidsbildet.net/livet-for-oss/bingo-i-norge/ · Kilder kontrollert 3. oktober 2026