Bingo i Norge: fra foreningskveld til bingohall
Bingo fikk stor utbredelse i Norge fra midten av 1960-tallet, og de første bingohallene kom i samme tiår. Siden den gang har spillet blitt en viktig inntektskilde for idrettslag, foreninger og andre frivillige organisasjoner – og en næring som staten gradvis har strammet inn på.
Kort svar
- Bingo er et lotterispill med italiensk opprinnelse fra 1500-tallet, som fikk sin nåværende form i USA rundt 1930.
- I Norge ble spillet utbredt fra midten av 1960-tallet, og de første bingohallene kom i 1960-årene.
- Bingo reguleres i dag av pengespilloven og pengespillforskriften. Lotteri- og stiftelsestilsynet fører tilsyn.
- Spillet er en betydelig inntektskilde: samlet ga norske pengespill rundt 9 milliarder kroner til frivillige formål i 2024.
- Bingoautomater ble forbudt i 2010, og fra 2025 må bingohallenes elektroniske spill ha registrert spill.
Hva er bingo – og hvor kommer spillet fra?
Bingo er et lotterispill der deltagerne krysser av tilfeldig trukkede tall på kort. Den som først oppnår en på forhånd bestemt kombinasjon – for eksempel fem tall på rad eller hele kortet – roper «bingo!» og vinner. Spillet har italiensk opprinnelse og kan føres tilbake til 1500-tallet.
Den formen vi kjenner i dag, ble utviklet i USA rundt 1930. Også ordet bingo stammer fra amerikansk-engelsk, med uvisst opphav. I dag spilles bingo på papirkort, med elektroniske terminaler, på radio og TV og på nettet.
Pengespillforskriften § 59 definerer bingo som et pengespill der en vinner ved å få en på forhånd bestemt tallformasjon på en bong fullt ut.
Når kom bingo til Norge?
Bingo fikk stor utbredelse og popularitet i Norge fra midten av 1960-tallet. Det var da spillet for alvor ble en del av norsk fritidsliv, først og fremst som underholdning til inntekt for lag og foreninger.
De første bingohallene kom i 1960-årene. Med dem oppsto en fast arena der spillet kunne arrangeres jevnlig, med overskudd som skulle gå til frivillige formål.
Bingoen kom inn i et foreningsliv som allerede var vant med å kombinere fellesskap og aktiviteter. Velforeninger i mellomkrigstida arrangerte fester ved 17. mai, St. Hans og jul, og arbeideridrettslag holdt både idrettskonkurranser, studiesirkler og klubbkvelder med foredrag og underholdning. For en bredere historisk ramme rundt idrettslagenes virksomhet gir Tidslinje Norge en oversikt over norsk idrett år for år.
Bingo som finansiering for lag og foreninger
Hovedformålet med bingo er ifølge Lotteritilsynet å regulere et overskudd til lotteriverdige formål, blant annet kultur og idrett. Dette er hele grunnideen i norsk bingodrift: spillet skal ikke primært være en forretning, men en innsamlingsmekanisme for frivilligheten.
Regelverket gjenspeiler dette. En forening som får bingotillatelse, må la minst 15 prosent av overskuddet fra hovedspillet tilflyte organisasjonen som er formålet for bingoen. For databingo er kravet minst 30 prosent. Ved beregning av overskuddet kan det ikke trekkes fra mer i gevinster enn 70 prosent av bruttoomsetningen.
Summen av dette er betydelig. Etter utbetaling av gevinster var det i 2024 rundt 13 milliarder kroner igjen fra norske pengespill, hvorav omtrent 70 prosent – rundt 9 milliarder – gikk til frivillige formål, deriblant 4,8 milliarder til idrettsformål. Bingo har historisk vært en stor pengespillform: ifølge Lotteritilsynet var bingoomsetningen rundt 2010 like stor som for Lotto og Vikinglotto til sammen.
Lotteri- og stiftelsestilsynet fører tilsyn med rundt 5 400 frivillige organisasjoner som driver lotteri, herunder bingo. Tilsynet skal sikre at en størst mulig del av omsetningen går til humanitære eller samfunnsnyttige formål.
Hvordan reguleres bingo i Norge?
Bingo hører inn under pengespilllovgivningen, med Lotteri- og stiftelsestilsynet som tilsynsorgan. Tilsynet ble opprettet i 2000 som Lotteritilsynet (Statens Lotteritilsyn), var i drift fra 2001, og er underlagt Kulturdepartementet.
Bingoforskriften fra 2004 trådte i kraft 1. januar 2005 og erstattet forskriften fra 1990. Den ble opphevet 1. januar 2023. Dagens bestemmelser om bingo står i pengespillforskriften, særlig kapittel 11.
Tillatelser og beløpsgrenser
Organisasjoner som arrangerer bingo selv med årlig omsetning over 200 000 kroner, må søke Lotteritilsynet om både godkjenning og tillatelse. Godkjenningen må være på plass først. En tillatelse til hovedspill kan omfatte inntil 700 000 kroner i årlig omsetning per organisasjon og vare i høyst to kalenderår.
For bingo uten profesjonell medhjelper med omsetning under 200 000 kroner per kalenderår kreves verken godkjenning eller tillatelse. Den samlede omsetningen fra slike lotterier og bingo må vurderes, og overskuddet skal gå til et ikke-fortjenestebasert formål. Se Lotteritilsynets gjeldende bingoveiledning og reglene om godkjenning.
Lotteritilsynets bingoveiledning oppgir 18 års aldersgrense. I bingolokaler som drives med medhjelper, skal barn og unge under 18 år ikke oppholde seg, jf. pengespillforskriften § 61.
Bingoentreprenøren
Drift av bingohall kan skje med profesjonell, betalt bistand fra en såkalt bingoentreprenør – dagens regelverk omtaler entreprenøren som en godkjent medhjelper. Hallen driver spillet, men overskuddet skal – i henhold til vilkårene i tillatelsen – gå til de foreningene som står som formål.
Automater, databingo og krisene i bingobransjen
På 2000-tallet vokste det fram en omfattende automatbasert bingodrift. Da vanlige gevinstautomater ble forbudt 1. juli 2007, ble bingoautomater unntatt forbudet. Daværende kulturminister Trond Giske begrunnet unntaket med manglende bevis for at bingoautomatene medførte de samme problemene som de andre automatene.
Omsetningen ble stor. Nordmenn brukte 1,1 milliarder kroner på bingoautomater, noe som ga rundt 400 millioner kroner til ideelle lag og organisasjoner. Bruttoomsetningen for entreprenørbingo økte fra 1,8 milliarder kroner i 2006 til 5,6 milliarder i 2010. I 2010 var det registrert 230 bingohaller i Norge – nesten en dobling siden 2006 – og i årene før hadde det i snitt dukket opp tre nye bingohaller hver måned.
1. april 2010 ble også bingoautomater forbudt. Bransjen svarte raskt med databingo, der man spiller i et nettverk mot andre spillere på andre maskiner, ikke direkte mot én automat. En del entreprenører byttet rett og slett ut innmaten i de gamle automatene og gjorde dem om til databingoautomater.
Innstrammingene kom også på andre hold. Lotteritilsynet stengte 22 bingohaller i løpet av halvannet år etter automatforbudet, på grunn av juks og bedrageri – nesten hver tiende bingohall. Fra nyttår etter 2011 ble reglene for databingo strammet inn, med minimum 30 sekunder mellom spill, forbud mot å kjøpe ekstra tall og stengt mellom kl. 24 og 07. Bingohaller kan dessuten kun tilby databingo dersom spillestedet også tilbyr vanlig bingo.
Bingo etter 2000-tallet: nett, terminaler og registrert spill
I 2014 lanserte Norsk Tipping interaktive bingospill på nett og mobil, som et norsk regulert alternativ med høyere beskyttelsesnivå enn de utenlandske tilbudene. Overskuddet fra bingoterminalene fordeles med 30 prosent til organisasjoner og foreninger, 35 prosent til bingoentreprenøren og 35 prosent til Norsk Tipping, og midlene går til de foreningene som får midler fra bingohallen der terminalene står.
Pengespillforskriften § 64 åpner for at hovedspillet i en bingohall kan formidles via internett. For å delta må spilleren først registrere seg ved personlig oppmøte i det aktuelle lokalet. Dette er en egen regulert ordning, og må ikke forveksles med at smålotterier uten tillatelse kan gjennomføres digitalt.
Overgangen fra bingohall til digitale spill er et eget tema. Nettcasino.biz har en gjennomgang av bingo på nett og spillets grunnprinsipp.
Nyeste kapittel i reguleringen kom i 2025: da fikk norske bingohaller krav om registrert spill på sine elektroniske spill. Bingo arrangert av frivillige organisasjoner uten profesjonell medhjelper, samt radio- og TV-bingo, er fortsatt unntatt kravet.
Mange steder spilles bingo i dag med elektroniske terminaler i stedet for papirkort, og det finnes også bingospill på nettet, radio og TV. Spillet kombinerer sjansen til gevinst med et sosialt fellesskap – og er dermed i slekt med både lørdagens tippekupong og kortspillene fra gamle dager.
Bingoen er samtidig en del av den lengre historien om pengespill i Norge – fra hasardspillforbudene i gammel norsk lov til dagens strenge tillatelsesordninger. Vil du vite mer om hvordan folk faktisk levde og underholdt seg, er fritidslivet før i tiden en god plass å begynne.
Ofte stilte spørsmål
Når kom bingo til Norge?
Bingo fikk stor utbredelse og popularitet i Norge fra midten av 1960-tallet, og de første bingohallene kom i 1960-årene. Selve spillet er eldre – det har italiensk opprinnelse fra 1500-tallet og fikk sin nåværende form i USA rundt 1930.
Kan hvem som helst arrangere bingo?
Frivillige organisasjoner kan arrangere bingo selv. Under 200 000 kroner i årlig omsetning trengs ikke godkjenning eller tillatelse når vilkårene for bingo uten medhjelper er oppfylt. Over 200 000 kroner må organisasjonen søke om begge deler. Overskuddet skal gå til et ikke-fortjenestebasert formål.
Hvor gammel må man være for å spille bingo i bingohall?
Det er 18-årsgrense. Barn og unge under 18 år skal ikke oppholde seg i bingolokaler som drives med medhjelper, jf. pengespillforskriften § 61.
Hva er forskjellen på foreningsbingo og entreprenørbingo?
Det som tradisjonelt ble kalt foreningsbingo, heter nå bingo uten medhjelper: organisasjonen står selv for gjennomføringen. Ved bingo med medhjelper gjennomfører en godkjent profesjonell aktør spillet på vegne av organisasjonene som har tillatelse og mottar overskudd.
Finnes det fortsatt bingohaller i Norge?
Ja, bingohaller drives fortsatt i Norge, men bransjen har vært gjennom flere innstramminger: forbudet mot bingoautomater i 2010, stenging av hallene som jukset, og krav om registrert spill på elektroniske spill fra 2025.
Kilder
- Arrangere bingo uten medhjelper – Lotteritilsynet (oppdatert 17. september 2026)
- Godkjenning av organisasjoner – Lotteritilsynet (oppdatert 26. august 2026)
- Pengespillforskriften, §§ 59–71 og § 101 – gjeldende bingoregler og oppheving av eldre forskrift
- Forskrift om bingo (bingoforskriften) – Lovdata
- Forskrift 24. oktober 1990 nr. 877 om bingo – Lovdata
- Forskrift om bingoterminaler – Lovdata
- Bingo – Store norske leksikon
- Pengespill – Store norske leksikon
- Lotteri- og stiftelsestilsynet – Store norske leksikon
- Norsk Tipping AS – Store norske leksikon
- Spiller databingo for milliarder – NRK
- 22 bingohaller måtte stenge – NRK
- – Det er for lett å starte bingo – NRK
Endringslogg
- Publisert og kontrollert mot kildene som står oppført.
Ser du noe som er feil eller utdatert? Meld feil i denne guiden – rettelser blir ført inn her.