Pengespill i Norge gjennom tidene: lotterier, tipping og monopolet
Pengespill har en lang historie i Norge, men nesten alltid med en betingelse: overskuddet skulle gå til et godt formål. Fra det første lovlige pengespillet i 1719 til dagens spillmonopol har staten brukt lotterier, tipping og trav både som inntektskilde og som virkemiddel mot spilleproblemer.
Kort svar
- Det første lovlige pengespillet i nyere tid kom i 1719, med inntekter som skulle gå til foreldreløse barn.
- Det norske Pengelotteri ble opprettet ved lov av 2. mai 1912, med første trekning i 1913.
- Norsk Tipping fikk konsesjon i 1946, ble opprettet i 1947 og startet fotballtippingen i 1948.
- Lotto kom i 1986, og forbudet mot privatdrevne gevinstautomater trådte i kraft 1. juli 2007.
- I dag reguleres alt av pengespilloven, og Norsk Tipping og Norsk Rikstoto sto i 2024 for 87 prosent av det regulerte markedet.
Lotteriet skulle gjøre gagn – ikke bare gevinst
Norsk pengespillhistorie begynner ikke med underholdning, men med veldedighet. Det første lovlige pengespillet i nyere tid ble introdusert i 1719 av danskekongen, og inntektene skulle gå til foreldreløse barn. Mønsteret var lagt: spill ble tillatt når gevinsten kom samfunnet til gode.
Lotteriloven av 14. juni 1851 satte et generelt forbud mot lotteri og tombola i alle former, men med unntak for spill til veldedige formål. Unntaket åpnet for veldedige lotterier, som ble en viktig inntektskilde for frivillige organisasjoner. Du kan lese mer om dette i artikkelen om basar, tombola og loddsalg.
Det norske Pengelotteri: statens eget lotteri
Det norske Pengelotteri ble opprettet ved lov av 2. mai 1912, og den første trekningen fant sted i 1913. Lotteriet ble administrert av Den norske Creditbank fra starten, av Nordlandsbanken fra 1985 og av Norsk Tipping fra 1995. Det tradisjonelle lotteriet ble avviklet i 1998.
Skrapelotteriet Flax ble en del av Pengelotteriet fra 1988, og ble overtatt av Norsk Tipping da det tradisjonelle lotteriet ble lagt ned. Flax tilbys fortsatt av Norsk Tipping.
Norsk Tipping og tippekupongen
Norsk Tipping AS fikk konsesjon ved kongelig resolusjon i 1946, selskapet ble opprettet i 1947, og fotballtippingen startet i 1948. Tippekupongens egen historie finner du i artikkelen om tippekupongen og lørdagsritualet.
Fra 1993 har Norsk Tipping vært fullt ut statseid. Overskuddet fordeles til allmennyttige formål, i tråd med prinsippet om at pengespill skal gi midler til gode formål.
Lotto ble startet av Norsk Tipping i 1986, etter mønster av lignende spill i andre land. Spillet går ut på å velge sju tall mellom 1 og 34, med trekning hver lørdag der det trekkes sju vinnertall og ett tilleggstall. I dag tilbyr selskapet også spill som Vikinglotto, Extra, Joker, Keno og Oddsen.
Trav og totalisator: hestespillet fra 1927
Hestespill ble innført i Norge i 1927, drevet frem av Bondepartiet for å støtte hesteavl og landbruk. Ved lov av 1. juli 1927 ble det gitt tillatelse til å arrangere veddemål ved totalisator i tilknytning til hesteveddeløp, og bevilling kunne bare gis til organisasjoner som støttet hestesport, hestehold og hesteavl.
Totalisatorspillet ble første gang praktisert på Bjerke Travbane i Oslo i 1928. I totalisatorspill beregnes oddsen av en totalisator ut fra hvor stor del av totalinnsatsen som er satset på hver hest – jo mer penger på en hest, jo lavere odds.
Norsk Rikstoto ble opprettet som selvstendig stiftelse i 1982, og fikk konsesjon til å drive riksspillet V6. Norsk Tipping var operatør i perioden 1982–1993, og siden 1993 har Norsk Rikstoto drevet spillene selv. Ved utgangen av 2024 fantes det 10 travbaner og 1 galoppbane i Norge, og omsetningen var i 2024 på nær 3,2 milliarder kroner. Les mer i artikkelen om travsport og totalisator.
Spilleautomatene: vekst, problemer og forbud
Spilleautomatmarkedet vokste kraftig på 1990-tallet. I 1995 fikk alle frivillige samfunnsnyttige organisasjoner tillatelse til å ha inntekter fra slike automater, og i 1997 var antallet automater oppe i 25 000. Før reformen ble overskuddet fra privat automatdrift fordelt med maksimum 45 prosent til entreprenøren, minimum 35 prosent til organisasjonen og maksimum 20 prosent til lokalinnehaveren.
18-årsgrense for spill på spilleautomater ble innført 1. januar 2001 for å beskytte mindreårige. Men problemene vedvarte, og Stortinget vedtok i juni 2003 endringer i pengespill- og lotterilovgivningen som ga Norsk Tipping monopol på drift av gevinstgivende spilleautomater, med bakgrunn i økende problemer med spilleavhengighet.
Eftas overvåkingsorgan ESA sendte 23. april 2004 en formell klage mot ordningen, med begrunnelse om at monopol til Norsk Tipping var diskriminerende. Automatoperatører anla sak mot staten i 2004, og ESA anla traktatbruddssøksmål i mars 2006, noe som utsatte gjennomføringen. EFTA-domstolen kom 14. mars 2007 til at Norsk Tipping lovlig kunne gis enerett, og Høyesterett slo 26. juni 2007 fast at eneretten ikke var i strid med EØS-forpliktelsene.
Forbudet mot privatdrevne gevinstautomater trådte i kraft 1. juli 2007. Nedgangen var betydelig: bruttoomsetningen i det norske pengespillmarkedet sank fra 38,2 milliarder kroner i 2006 til om lag 27,4 milliarder i 2007. Lotteritilsynet kontrollerte over 5 200 tidligere oppstillingssteder i 2007 og fant kun én ulovlig oppstilt automat.
Som ledd i «automatforliket» mellom Bondevik II-regjeringen og frivillige organisasjoner fikk organisasjoner med automatinntekter en kompensasjonsordning: de skulle få 18 prosent av overskuddet til Norsk Tipping gjennom tippenøkkelen.
Nye terminaler og dagens enerettsmodell
De gamle spilleautomatene ble i 2007 erstattet av nye spilleterminaler fra Norsk Tipping, med færre terminaler, strengere utplasseringsregler og krav om registrering av spillerne. Norsk Tipping iverksatte det nye terminaltilbudet fra høsten 2008.
Reglene om pengespill var lenge spredt i flere lover: totalisatorloven av 1927, pengespilloven av 1992 og lotteriloven av 1995. Pengespilloven av 1. januar 2023 samlet alle reglene i én lov. Loven har tre formål som skal prioriteres i rekkefølge: å forebygge spilleproblemer og andre negative konsekvenser, å sikre ansvarlig og trygg gjennomføring, og å legge til rette for at overskuddet går til ikke-fortjenestebaserte formål.
Det er 18-årsgrense for pengespill i Norge, og Lotteri- og stiftelsestilsynet fører tilsyn med både de statlige pengespillene og private lotterier. Enerettsmodellen lever fortsatt: Norsk Tipping og Norsk Rikstoto utgjorde i 2024 til sammen 87 prosent av det regulerte norske pengespillmarkedet, inkludert utbetalte gevinster.
Hvorfor staten tok enerett
Pengespill er i utgangspunktet forbudt i Norge, men loven gir mulighet for begrensede tillatelser når målet er å skaffe penger til humanitære og samfunnsnyttige formål. Enerettsmodellen bygger på en avveining: ved å samle spillene hos få, statlig kontrollerte aktører kan myndighetene begrense tilgjengeligheten, stille krav om registrering av spillerne og sikre at overskuddet kommer samfunnet til gode – i tråd med pengespillovens tre formål.
Det samme hensynet til beskyttelse av spillerne preger dagens regelverk, og om du lurer på hvordan du kan holde spillingen på et trygt nivå, finner du råd om ansvarlig spilling i dag.
Automatforbudet i 2007 er det tydeligste eksempelet. De private automatenes raske utbredelse på 1990-tallet skapte økende problemer med spilleavhengighet, og myndighetene valgte å legge hele markedet til Norsk Tipping med strenge rammer – et valg som både EFTA-domstolen og Høyesterett senere sto bak. Du kan lese mer om det juridiske grunnlaget i artikkelen om hasardspill og spilleforbud i norsk lov.
Pengespill i slektshistorien
Pengespill er også en del av hverdagslivet du kan finne spor av. Aviser omtalte store lotteritrekninger, og tippekupongen og travbanen var en del av fritiden for mange – kanskje også for en av dine forfedre. Gamle aviser er en god kilde her, og i artikkelen om søk i Nasjonalbibliotekets avisarkiv finner du hvordan du gjør det.
For å forstå hvilke penger det egentlig handlet om, kan du bruke kroneverdi-kalkulatoren eller lese om gamle norske penger fra tiden før kronen. Og vil du plassere forfedrene i en større sammenheng, er temaside Livet før oss et godt sted å fortsette – for eksempel med artikkelen om fritid før i tiden eller kortspill i gamle dager.
Ofte stilte spørsmål
Når startet Norsk Tipping?
Norsk Tipping fikk konsesjon ved kongelig resolusjon i 1946, selskapet ble opprettet i 1947, og fotballtippingen startet i 1948.
Når kom Lotto til Norge?
Lotto ble startet av Norsk Tipping i 1986, etter mønster av lignende spill i andre land. Spilleren velger sju tall mellom 1 og 34, og det trekkes sju vinnertall og ett tilleggstall hver lørdag.
Når ble spilleautomater forbudt i Norge?
Forbudet mot privatdrevne gevinstautomater trådte i kraft 1. juli 2007. Fra da var det ikke lenger tillatt å ha slike automater oppstilt, og de ble erstattet av registrerte spilleterminaler fra Norsk Tipping.
Hva var Det norske Pengelotteri?
Et statlig lotteri opprettet ved lov av 2. mai 1912, med første trekning i 1913. Det ble administrert av banker, fra 1995 av Norsk Tipping, og ble avviklet i 1998. Skrapelotteriet Flax var en del av Pengelotteriet fra 1988.
Hvorfor har Norge spillmonopol?
Pengespill er i utgangspunktet forbudt, men tillates når overskuddet går til humanitære og samfunnsnyttige formål. Enerettsmodellen skal begrense spilleproblemer og sikre at inntektene kommer samfunnet til gode – ikke private aktører.
Kilder
- Meld. St. 12 (2016–2017) – regjeringen.no
- Stortingsproposisjon nr. 1 (2008–2009) – regjeringen.no
- Pengespill – Store norske leksikon
- Norsk Tipping AS – Store norske leksikon
- Det norske Pengelotteri – Store norske leksikon
- Lotto – Store norske leksikon
- Norsk Rikstoto – Store norske leksikon
- Totalisatorspill – Store norske leksikon
- Pengespilloven – Store norske leksikon
- Godtar ikke spillemonopol – NRK
Endringslogg
- Publisert og kontrollert mot kildene som står oppført.
Ser du noe som er feil eller utdatert? Meld feil i denne guiden – rettelser blir ført inn her.