Hasardspill i norsk lov: fra spilleforbud til enerett

Hasardspill – i loven kalt lykkespill eller pengespill – har vært forbudt i Norge i flere hundre år. Forbudet sto lenge i straffeloven av 1902 § 298, før ansvaret ble flyttet til særlovgivningen, og i mellomtiden vokste det fram et system med enerett for Norsk Tipping og Norsk Rikstoto. For deg som slektsforsker kan spilleforbudet være gull verdt: saker om ulovlig spill finnes i rettsprotokoller, lensmannsbøker og gamle aviser.

Hva er hasardspill i lovens øyne?

Ordene brukes om hverandre, men loven har hatt sine egne definisjoner. Straffeloven av 1902 § 299 definerte lykkespill som «alle Spil om Penge eller Penges Værd, ved hvilke paa Grund af Spillets Art eller Indsatsernes Høide det vindesyge Øiemed fremtræder som det fremherskende». Også veddemål og terminspil (differenshandel) regnes med.

Dagens pengespillov av 18. mars 2022 nr. 12 definerer pengespill som spill der deltakerne mot innsats kan vinne en premie av økonomisk verdi, og der resultatet er helt eller delvis tilfeldig. Vinnersjansen kan også delvis bero på dyktighet – poker er et eksempel på et slikt kombinasjonsspill.

Kort sagt: Når tilfeldigheten er det sentrale, og det står penger på spill, har loven vært streng. Straffeloven rammet ikke privat selskapslek, men den som drev lykkespill som næringsvei – se mer om selskapslekene i kortspill i gamle dager.

Straffeloven og spilleforbudet

Forbudet mot hasardspill er gammelt i norsk lovgivning – prinsippet har stått i flere hundre år. Den første norske straffeloven etter 1814 var Lov angaaende Forbrydelser, vedtatt 20. august 1842 og satt i kraft 1. januar 1843. Denne loven ble i 1902 erstattet av Almindelig borgerlig Straffelov.

Det var straffeloven av 1902 § 298 som i over hundre år var selve spilleforbudet: Den som gjorde seg en næringsvei av lykkespill som ikke ved særskilt lov var tillatt, kunne straffes med fengsel inntil 1 år. Paragrafen ble endret ved lov av 22. mai 1953, men forbudet sto ved lag.

Merk forskjellen: Det var ikke selve spillet som var straffbart, men å drive det som næringsvirksomhet. Det var den som drev lykkespill som næringsvei, loven rammet.

Den reviderte straffeloven av 2005 har en annen oppbygning og har overlatt til særlovgivningen å sikre straffehjemlene på pengespillområdet. Siden da har altså de egne spill- og lotterilovene båret forbudet.

Lotterilovene: forbud med åpninger

Et totalt forbud er én ting – virkeligheten en annen. Lag og foreninger har i alle år brukt loddsalg og tombola til å skaffe penger, og lovgiverne har åpnet for dette under strenge vilkår.

Lotteriloven av 12. mai 1939 definerte lotteri som et tiltak der deltagerne mot innskudd ervervet gevinst på grunnlag av loddtrekning eller annen «forføining» der utfallet berodde på tilfellet. Etter loven var det forbudt å oprette eller drive lotteri uten tillatelse av politiet – tillatelsen ble gitt av politimesteren eller underordnet politiembetsmann i distriktet der lotteriet skulle iverksettes.

Foreninger, sammenslutninger og institusjoner kunne imidlertid holde utlodning uten tillatelse når gevinstverdien ikke oversteg det departementet fastsatte, salget bare skjedde innenfor et avgrenset område, og trekningen skjedde i overvær av loddkjøperne. Politiet hadde til enhver tid adgang og kunne kreve godtgjort at betingelsene var oppfylt.

Lotteriloven av 24. februar 1995 nr. 11 erstattet loven fra 1939. Den definerte lotteri som virksomhet der deltakerne mot innskudd kan erverve gevinst som følge av trekning, gjetting eller annen fremgangsmåte med helt eller delvis tilfeldig utfall – og skilte mellom lykkespill (tombola, lykkehjul, bingo) og gevinstautomater. Formålet var å sikre at lotterier avholdes i betryggende former under offentlig kontroll. Les mer om dette i artikkelen om basar, tombola og loddsalg.

Hvordan Norge fikk spilleenerett

Etter hvert som pengespillet vokste, valgte Norge enerett fremfor liberalisering. Norsk Tipping AS ble stiftet ved kongelig resolusjon 24. oktober 1946, basert på tippeloven av 21. juni 1946, med konsesjon for drift i fem år – første spilleomgang var i mars 1948. Historien bak finner du i artikkelen om tippekupongen.

Tippeloven av 1946 ble opphevet og erstattet av pengespilloven av 28. august 1992 nr. 103, som samordnet fotballspillene og Lotto under Norsk Tipping. Ved siden av denne sto totalisatorloven av 1. juli 1927 nr. 3, som regulerte veddemål ved hesteveddeløp der Norsk Rikstoto har konsesjon – se travsport og totalisator.

Ved lov 29. august 2003 nr. 90 fikk Norsk Tipping enerett til å eie, oppstille og drive utbetalingsautomater. Automatenes bruttoomsetning økte kraftig i samme periode – fra 0,2 milliarder kroner i 1990 til 27,1 milliarder i 2005.

Pengespilloven av 2022: dagens lov

1. januar 2023 trådte dagens lovverk i kraft: lov 18. mars 2022 nr. 12 om pengespill, sammen med pengespillforskriften av 17. november 2022. Loven slo sammen og oppdaterte de tre tidligere lovene – pengespilloven av 1992, lotteriloven av 1995 og totalisatorloven av 1927.

Etter § 4 er det forbudt å tilby eller medvirke til å tilby pengespill rettet mot det norske markedet uten tillatelse. Forsettlig eller grovt uaktsomt vesentlig brudd kan straffes med bøter eller fengsel inntil ett år, og grove overtredelser strengere. Eneretten ligger i § 10: Norsk Tipping, og den som har tillatelse til pengespill på hest, har enerett til pengespill som krever særlig offentlig kontroll på grunn av høye premier, høy omsetning eller høy risiko for spilleproblemer.

Lotteritilsynet fører tilsynet. Tilsynet ble opprettet 1. januar 2001 og kan pålegge retting eller stenging av ulovlig virksomhet, treffe vedtak om tvangsmulkt og anmode politiet om bistand ved mistanke om ulovlig spill. I en kjent sak fra 2019 ga Lotteritilsynet spillsidene Unibet, Mariacasino, Storspiller og Bingo (Trannel) pålegg om å stanse ulovlig spilltilbud i Norge; Oslo tingrett slo 20. juni 2022 fast at vedtaket var gyldig, og tilsynet har siden fastsatt tvangsmulkt på 1,198 millioner kroner per dag.

Hvorfor enerett?

Det overordnede målet med reguleringen er dobbelt: å begrense uheldig spilleadferd ved å sikre at spill tilbys i trygge og ansvarlige former, og samtidig legge til rette for at pengespill kan være en inntektskilde for samfunnsnyttig og humanitært arbeid, idrett og kultur.

Enerettsmodellen betyr at overskuddet fra Norsk Tipping og Norsk Rikstoto går tilbake til samfunnet, ikke til private spillselskaper. Selskapene er underlagt strenge krav: markedsføringsregler, maksimale tapsgrenser, personlige beløpsgrenser, aldersgrense på 18 år, registreringsplikt og analyseverktøy som kartlegger kundenes spilleatferd. Utover dette består det regulerte markedet stort sett av mindre lotterier til inntekt for lag og foreninger, samt Pantelotteriet og Postkodelotteriet.

For den som vil forstå hvordan dagens ordning fungerer i praksis, gir oversikten over forskjellen mellom Norsk Tipping og utenlandske nettcasinoer et nyttig bilde av enerettsmodellen.

Slik kan du finne spillesaker i arkivene

Hva har alt dette med slektsforskning å gjøre? En del. Ulovlig hasardspill var en straffesak, og straffesaker etterlater seg kilder.

1. Søk i rettsprotokoller og lensmannsbøker – saker om «lykkespil», hasardspill eller ulovlig lotteri ble behandlet av herredsrettene og lensmannen. Protokollene ligger i dag på statsarkivene og i Digitalarkivet; se oversikten over Arkivverket og statsarkivene.
2. Søk i gamle aviser – avisene omtalte både politirazziaer mot spillehus og rettsaken etterpå. Nasjonalbiblioteket har et stort digitalisert avisarkiv; se guiden om gamle aviser.
3. Prøv ulike søkeord – «lykkespil», «hasardspil», «spillehus», «lotteri» og «ulovlig lotteri» kan gi ulike treff i samme kildemateriale.
4. Vurder kilden kritisk – en omtale i avisa er ikke det samme som en dom. Sjekk om saken faktisk endte med straff, og sammenhold gjerne med kildekritikk i slektsforskning.

En lensmannsprotokoll kan for eksempel vise at noen ble bøtelagt for å ha holdt «hasardspil» i sitt hus – et lite vindu inn i hvem som besøkte huset, og hvordan bygdesamfunnet reagerte. Slike detaljer er akkurat det som får slektshistorien til å leve.

Ofte stilte spørsmål

Når ble hasardspill forbudt i Norge?

Spilleforbudet har vært et prinsipp i norsk lovgivning i flere hundre år. Det var hjemlet i straffeloven av 1902 § 298, som forbød å gjøre seg en næringsvei av lykkespill som ikke var tillatt ved særskilt lov. Den reviderte straffeloven av 2005 overlot straffehjemlene på pengespillområdet til særlovgivningen.

Hva er forskjellen på lykkespill og lotteri?

Lykkespill (hasardspill) er spill om penger der det vindesyge formålet er det fremherskende – kortspill om penger, veddemål og lignende. Lotteri er spill der gevinsten avgjøres ved trekning, gjetting eller annen fremgangsmåte med tilfeldig utfall, som loddsalg og tombola. Begge har vært regulert, men av ulike lover.

Er det fortsatt straffbart å tilby pengespill i Norge?

Ja. Etter pengespilloven av 2022 § 4 er det forbudt å tilby pengespill rettet mot det norske markedet uten tillatelse. Forsettlig eller grovt uaktsomt vesentlig brudd kan straffes med bøter eller fengsel inntil ett år, og grove overtredelser strengere.

Hvem har enerett på pengespill i Norge?

Norsk Tipping og Norsk Rikstoto har enerett til å tilby pengespill som krever særlig offentlig kontroll – spill med høye premier, høy omsetning eller høy risiko for spilleproblemer. I tillegg gis det tillatelse til mindre lotterier for lag og foreninger.

Kan ulovlig hasardspill dukke opp i slektsforskningen?

Ja. Saker om ulovlig spillehus eller lotteri uten tillatelse ble behandlet som straffesaker og finnes i rettsprotokoller, lensmanns- og politiprotokoller og i avisene. Søk på ord som «lykkespil», «hasardspil» og «spillehus».

Kilder

1. Almindelig borgerlig Straffelov (1902), 29. kapittel – Lovdata
2. Lov om pengespill (pengespilloven) av 18. mars 2022 nr. 12 – Lovdata
3. Lov om lotterier m.v. av 24. februar 1995 nr. 11 – Lovdata
4. Lov om lotterier m.v. av 12. mai 1939, § 7 – Lovdata
5. Prop. 53 L (2022–2023) om lov om pengespill – regjeringen.no
6. Prop. 220 L (2020–2021) om lov om pengespill mv. – Regjeringen.no
7. Lovvedtak 39 (2021–2022) om lov om pengespill – stortinget.no
8. Borgarting lagmannsretts avgjørelse LB-2019-190207-2 – Lovdata
9. Høyesteretts avgjørelse HR-2007-1144-A – Norges domstoler
10. Straffeloven av 1842 – Wikipedia (no)

Endringslogg

1. 3. oktober 2026 Publisert og kontrollert mot kildene som står oppført.

Ser du noe som er feil eller utdatert? Meld feil i denne guiden – rettelser blir ført inn her.

Hentet fra https://tidsbildet.net/livet-for-oss/hasardspill-og-spilleforbud/ · Kilder kontrollert 3. oktober 2026