Fritid før i tiden: helg, ferie og underholdning i Norge 1850–1950
Fritid er ikke noe folk alltid har hatt. Begrepet ble etablert i Norge etter 1918, da arbeidstakerne fikk åttetimersdagen, og før den tid var fri tid noe de færreste hadde råd til. Likevel fant folk rom for fest, spill, sang og samvær – og dette etterlater seg spor du kan bruke i slektsforskningen.
Kort svar
- Åttetimersdagen ble gjennomført i 1919, samme år ført inn i loven om arbeidervern, med 48-timers uke og 8,5 timer per dag.
- Ferieloven av 1947 ga rett til tre ukers ferie og berørte 900 000 av landets 1,4 millioner yrkesaktive.
- Før radio og kino var fritiden knyttet til søndagen, foreningslivet og vinterkveldene med kortspill, håndarbeid og høytlesning.
- Kringkastingen startet i 1925, NRK fikk monopol i 1933, og lydfilmen kom til Norge i 1929.
- Fritiden speiles i kilder som foreningsprotokoller, aviser, leseselskapsprotokoller og bygdebøker.
Fritid som begrep: noe nytt etter 1918
Ordet fritid kjenner vi alle, men som et eget tidsrom adskilt fra arbeid er det ganske nytt i Norge. Fritid ble etablert som begrep etter 1918, da arbeidstakerne fikk åtte timers arbeidsdag. Slagordet var «8 timer arbeid, 8 timer frihet, 8 timer hvile», og målet ble i prinsippet nådd i 1919.
Stortinget forkortet i 1919 arbeidstiden til 48 timer per uke og 8,5 timer per dag, og åttetimersdagen ble samme år ført inn i loven om arbeidervern. ILO-konvensjon nr. 1 fra 1919 fastsatte det samme internasjonalt: 8-timers dag og 48-timers uke for industriell virksomhet.
Før dette var dagen fylt av arbeid for de fleste. På 1800-tallet var arbeidstiden lang, og fri tid var enten påtvunget arbeidsløshet eller «fornem lediggang» for overklassen. Du kan lese mer om hvordan hverdagen så ut for vanlige folk i hverdagslivet på 1800-tallet.
Slik vokste ferien fram
Ferien kom gradvis. I 1919 ble det innført lovfestet ferie på seks dager etter seks måneders tjenestetid, forlenget til tolv dager året etter. I 1914 hadde én av fem fagorganiserte betalt ferie; utpå 1930-tallet hadde velstandsøkning og faglig kamp gitt ferie for nesten alle.
Arbeidervernloven av 19. juni 1936 lovfestet ni dagers årlig ferie med full lønn for alle som hadde vært ansatt ett år i samme bedrift. Den store endringen kom med ferieloven av 1947: rett til tre ukers ferie, og loven berørte 900 000 av landets da 1,4 millioner yrkesaktive. Samtidig innførte loven feriepenger. Ferieretten ble utvidet til fire uker (24 virkedager) i 1964.
Hva gjorde folk før fritiden fantes?
Fraværet av lovfestet fritid betydde ikke at livet bare var arbeid. Men friheten var bundet til rytmen i uka og året: søndagen, helligdagene og de mørke vintermånedene.
Søndagen og helligdagene
Søndagen var den store fridagen, men den ble brukt til mer enn kirke. Søndagsskoler ble startet i norske byer etter tyske og danske forbilder: Kristiania og Bergen i 1802, Trondheim i 1803, Stavanger og Kristiansand i 1812. I 1837 fantes det 59 søndagsskoler på landet og 13 i byene, med gjennomsnittlig 31 elever per skole. Dette var private foretak med gratis undervisning, ofte startet av prester eller embetsmenn, med kalligrafi og regning som kjernefag. De fleste ble avskaffet i løpet av 1840-årene.
Vinterkveldene: kortspill, håndarbeid og høytlesning
De lange mørke vinterkveldene var sentrale i fritidskulturen, særlig på bygdene. Kortspill som whist og kasino holdt folk samlet rundt bordet – du kan lese mer om dette i artikkelen om kortspill i gamle dager. Ved siden av kortstokken sto håndarbeid og høytlesning. Leseselskaper var utbredt: i Tveit i Agder eksisterte «Tveds Sogns Læseselskab», dokumentert i en protokoll fra 1823.
Whist kunne spilles av mange rundt bordet, men også av bare to – og den tradisjonen lever videre i dag, blant annet gjennom regler og poengtelling for whist med to spillere.
Fester, dans og forlystelser
I byene vokste det fram en tidlig massekultur. Christiania Tivoli, offisielt åpnet 4. november 1877 i Pipervika i Christiania (dagens Oslo), ble en forløper for masseunderholdningen før grammofonens og radioens tid, og en magnet for omreisende artister fra hele Europa. I 1851 ble det gitt konserter i Strauss-sjangeren i Tivolihaven med 3000 lykter, hvor både «Myllarguten» og Ole Bull spilte.
I juni 1896 samlet den store sangerfesten i Tivoli sangere fra studentenes, handelsstandens, håndverkernes og arbeidersamfunnets sangforeninger – folkefester som skapte kulturmøter på tvers av sosiale klasser. I mellomkrigstiden fulgte danserestauranten Røde Mølle, inspirert av Moulin Rouge i Paris, som introduserte jazz for hovedstadens publikum.
Foreningslivet: fritidens organisasjon
Utover 1800-tallet ble samværsformer basert på familie, slekt og nabolag avløst av foreninger med fastere mønster: frivillige medlemmer, regelmessige møter, kontingent, avgrenset formål, valgt styre og protokollføring. I Fet på Romerike ble det stiftet 44 frivillige organisasjoner mellom 1835 og 1910, blant annet Fet Skytterlag, Fet Ungdomsforening, Gansdalen Hornmusikkforening, Fet Idrettslag og Fet Samtaleforening. Flere av dem arrangerte fester, turer og andre sosiale sammenkomster – og på bygdene var bygdefestene med dans blant høydepunktene i året, der ungdom møttes og nettverket ble bygdd.
De eldste sporene finner du enda tidligere: landets første sogneselskap, «Selskabet til Aggers Sogns Vel», ble stiftet 4. juni 1807 av kjøpmannen John Collett, og i 1814 fantes det 66 aktive sogneselskap i landet. Fagforeningene i mellomkrigstiden bygde videre på tradisjonen med filmklubber, kor og orkestre, møtesteder og feriehjem. Ifølge kulturhistoriker Ørnulf Hodne dro folk til Folkets hus for å danse, ikke for politisk påfyll.
Også barna fikk organisert fritid: speiderbevegelsen kom til Norge i 1911, og Arbeiderpartiets barnelag ble organisert som Framfylkingen i 1933.
Idretten tar over
Idretten ble på 1800-tallet en av de viktigste fritidsformene. Centralforeningen for Udbredelse af Legemsøvelser og Vaabenbrug, den første sentrale norske idrettsorganisasjonen, ble stiftet 15. mars 1861. Samme år ble Trysil Skytte- og Skiløberforening stiftet – Norges og verdens eldste skiklubb. Det første sivile skirennet regnes å ha funnet sted i Tromsø i 1843, mens skikonkurranser ble arrangert i Forsvaret allerede i 1760-årene.
I 1890-årene fikk det engelske sportsbegrepet innpass, og nye idretter som fotball, tennis og sykling ble populære. Norges Riksforbund for Idræt ble stiftet i 1910 med ni særforbund, blant annet for ski, skøyter, friidrett og fotball. I 1929 ble idrettsforvaltningen overført fra Forsvarsdepartementet til Sosialdepartementet – et tydelig signal om at idretten skiftet fra forsvarsformål til folkehelse og fritid.
I mellomkrigstiden sto arbeideridrettsforbundet (AIF) og Landsforbundet mot hverandre, men ved Stortingets idrettsforlik i 1936 måtte de anerkjenne hverandre, og i 1940 ble de enige om sammenslutning.
Radio og kino: underholdning før fjernsynet
Kringkasting ble opprettet i Norge i 1925, og NRK fikk enerett på kringkasting ved opprettingen i 1933. Monopolet gjaldt radioen og varte til 1981. Alle med radioapparat betalte NRK-lisens, som ble avskaffet i 1976.
Radioen ble raskt en folkelig institusjon. Den første radiooverføringen fra Holmenkollen kom i 1925, og hopprennet det året var det første direktesendte skirennet i Norge. Fra 1927 ble samtlige øvelser i Holmenkollen kringkastet. I 1930-årene økte antallet radioapparater sterkt, og folk samlet seg hos dem som eide et apparat for å høre på skirenn.
Kinoen var den andre store nyheten. Landets første kinoforestilling fant sted 6. april 1896 i Cirkusbygningen i Tivoli, drevet under navnet Cirkus Verdensteater til 1935 og ledet av Halfdan Nobel Roede. Da lydfilmen kom til Norge i 1929, ble kinoene et stadig mer dominerende trekk i dagliglivet. Fjernsynet kom senere og ble over tid den klare vinneren blant fritidspostene, sammen med sosialt samvær, lesing og friluftsliv.
Hvordan finner du fritiden i kildene?
Fritiden etterlater seg færre spor enn fødsler og dødsfall, men de finnes – og de kan gi liv til slektshistorien din.
- Foreningsprotokoller: Idrettslag, skytterlag, sangforeninger og samtaleforeninger førte protokoller med medlemmer, valgte styrer og vedtak. Disse ligger ofte hos lokalhistoriske arkiv og i Digitalarkivet. Eksempelet fra Fet viser hvor tett fritid og organisasjon fulgte hverandre.
- Lokalhistoriske arkiv: Arkivet etter Tveit Bygdesogenemnd, organisert med arbeidsplan i 1924 og medlemsfortegnelse fra 1934, inneholder både fotografier og avisutklipp – kildetyper som speiler fritid og hverdagsliv i lokalsamfunnet.
- Gamle aviser: Avisene omtalte skirenn, dans, kino og foreningsfester, og i perioden 1913–1931 ble det etablert mange riksdekkende idrettsblader som Norsk Idrætsblad, Sport og Sportsmanden. Søk i Nasjonalbibliotekets avisarkiv.
- Bygdebøker: Bygdebøker har ofte egne kapitler om lag og foreninger i bygda. Se slik finner du bygdeboka for slekta.
- Fotografier: Bilder fra skirenn, dans og sammenkomster kan dateres og identifiseres – les mer om gamle familiebilder.
Hvorfor fritiden betyr noe for slektsforskningen
Fritiden var der folk møttes, fant ektefeller og bygde nettverk. En dans på bygdefesten eller et medlemskap i ungdomsforeningen kunne være avgjørende for hvem som giftet seg med hvem. Når du forstår hvordan forfedrene dine tilbrakte tiden mellom arbeidsdagene, får du også bedre spørsmål til kildene – og til eldre slektninger, mens de ennå kan svare. Artikkelen om spørsmål til besteforeldre har flere forslag.
Vil du gå bredere til verks, starter du gjerne med slektsforskning for nybegynnere eller temasiden om livet før oss.
Ofte stilte spørsmål
Når fikk vanlige folk fritid i Norge?
Som eget tidsrom ble fritiden etablert etter 1918, da arbeidstakerne fikk åtte timers arbeidsdag. I 1919 forkortet Stortinget arbeidstiden til 48 timer per uke, og åttetimersdagen ble ført inn i loven om arbeidervern.
Når kom ferieloven i Norge?
Lovfestet ferie kom i 1919 med seks dager etter seks måneders tjenestetid, utvidet til tolv dager i 1920. Ferieloven av 1947 ga tre ukers ferie og feriepenger, og berørte 900 000 av landets 1,4 millioner yrkesaktive.
Hva gjorde folk før radio og fjernsyn?
Søndagen var fridagen, og vinterkveldene ble brukt til kortspill, håndarbeid og høytlesning. Utover 1800-tallet kom foreningslivet med sang, musikk, idrett og fester, og i byene vokste det fram forlystelser som Christiania Tivoli, åpnet i 1877.
Når begynte NRK å kringkaste?
Kringkasting ble opprettet i Norge i 1925. NRK fikk enerett på kringkasting da selskapet ble opprettet i 1933, og monopolet på radioen varte til 1981.
Hvor lang er arbeidstiden i dag, sammenlignet med 1919?
I arbeidsmiljøloven er alminnelig arbeidstid som hovedregel maks ni timer per 24 timer og 40 timer per sju dager. I 1919 forkortet Stortinget arbeidstiden til 48 timer per uke og 8,5 timer per dag.
Hvor finner jeg kilder om forfedrenes fritid?
Foreningsprotokoller, lokalhistoriske arkiv med fotografier og avisutklipp, gamle aviser og bygdebøker er de viktigste kildene. Mye av dette er tilgjengelig i Digitalarkivet og hos lokalhistoriske arkiv.
Kilder
- Fritid – Store norske leksikon
- Åttetimersdag – Store norske leksikon
- Ferieloven – Store norske leksikon
- Arbeidstid – Store norske leksikon
- Tid til overs – fri tid – Norgeshistorie.no
- Idrett i Norge – Store norske leksikon
- Kringkastingsmonopolet – Store norske leksikon
- Norges historie fra 1905 til 1939 – Store norske leksikon
- Christiania Tivoli – lokalhistoriewiki.no
- Søndagsskole – lokalhistoriewiki.no
- Frivillige organisasjoner i Fet – lokalhistoriewiki.no
Endringslogg
- Publisert og kontrollert mot kildene som står oppført.
Ser du noe som er feil eller utdatert? Meld feil i denne guiden – rettelser blir ført inn her.