Travsport og totalisator: hesten, travbanen og veddemålene
Travsporten i Norge er eldre enn de fleste tror: det første regulære travløpet ble gått allerede i 1832, lenge før det fantes noen travbane med publikum og veddemål. Da Bjerke travbane åpnet i 1928, fikk sporten fast grunn under hovene – og med totalisatoren fikk nordmenn for første gang anledning til å spille lovlig på hesteløp.
Kort svar
- Det første regulære travløpet i Norge ble arrangert i 1832, og Det Norske Travselskap ble stiftet i 1875.
- Mange tidlige travløp ble gått på isbaner; den første landbanen kom på Slependen ved Oslo i 1870-årene.
- Bjerke travbane åpnet i 1928 og var den første banen med totalisatorspill, etter at Stortinget åpnet for dette ved lov i 1927.
- Norsk Rikstoto, stiftet i 1982, har ansvar for alt totalisatorspill i Norge, blant annet V75, V4 og V5.
- I folketellingen 1865 kan du finne hvor mange hester forfedrene dine holdt – se etter forkortelsen «he».
Hva er travsport?
I trav kappkjører hestene med en lett tohjuls vogn – sulkyen – og en kusk bak. Hesten skal bevege seg i trav, en gangart der diagonale benpar vekselvis forflyttes. Løper hesten lengre eller gjentatte ganger i galopp, blir den diskvalifisert.
Travhestene deles i varmblods- og kaldblodshester, med separate konkurranser. I Norge finnes det utelukkende grusbaner med banelengde fra 800 til 1000 meter, og distansene varierer fra 1600 til over 4000 meter.
Hesten i bondesamfunnet
Før traktoren var hesten bondens viktigste hjelpemiddel – i pløying, kjøring, høyonning og skyss. Å eie en god hest var både praktisk viktig og et spørsmål om prestisje, og det var nettopp denne prestisjen som lå bak bygdetravet og isløpene: hvis hest var raskest, var også eieren noe å regne med.
Travsporten vokste altså direkte ut av bondesamfunnet. Da sporten ble organisert på 1800-tallet, var det fortsatt bønder med kjørehester som dominerte banene, og kaldblodstraveren – en direkte avlegger av dølahesten – ble selve symbolet på denne arven.
Fra isløp og bygdetrav til landbane
Før det fantes travbaner, ble mange travløp gått på isbaner – på frosne fjorder og vann. Det første regulære travløpet i Norge fant sted i 1832.
Den første landbanen ble anlagt på Slependen ved Oslo i 1870-årene. I 1875 ble Det Norske Travselskap stiftet – selskapet som i dag eier Bjerke travbane og mottar 82 prosent av overskuddet fra Norsk Rikstoto.
Et av de eldste store løpene er Jacob Meyers pokalløp for kaldblodshester. Det ble første gang arrangert på Frognerkilen i 1896, og har blitt gått årlig på Bjerke siden banen åpnet i 1928.
Bjerke travbane og totalisatorens inntog
Bjerke travbane i Oslo, med adresse Trondheimsveien 271–273, ble åpnet i 1928 og regnes som hovedarenaen for trav i Norge. Banen har en lengde på 1000 meter og disponeres av Det Norske Travselskap, som eier den gjennom eiendomselskapet Bjerke Travbane Eiendom AS.
Den offisielle åpningen for totalisatorspill fant sted 24. juni 1928, med anslagsvis 8–10 000 tilskuere. Bjerke var den første banen som kunne tilby totalisatorspill på hest, etter at Stortinget hadde åpnet for dette i 1927.
I dag arrangerer Bjerke majoriteten av de klassiske norske travløpene, blant annet Oslo Grand Prix, Norsk Trav Kriterium, Norsk Trav Derby og H.M. Kongens Pokalløp. Banen hadde 110 løpsdager i 2019.
Hvordan fungerer totalisatorspill?
Totalisatorspill er pengespill ved veddeløp der oddsen beregnes av en totalisator – i praksis en datamaskin – ut fra hvor stor del av totalinnsatsen som er satset på hver hest. Jo flere som satser på en hest, jo lavere odds og utbetaling. Spilleformen er kjent fra 1867.
Interessen for å beregne odds og vurdere deltakere lever videre i dag, og mange følger med på dagens spilltips for trav og fotball før store løp og kamper.
I Norge ble totalisatorspillet regulert ved lov om veddemål ved totalisator av 1. juli 1927. Loven ga Kongen adgang til å gi bevilling til veddemål ved hesteveddeløp – både kappritt og travløp – for inntil 5 år ad gangen og et begrenset antall ganger per år. Bevillingen ble gitt til organisasjoner og selskaper godkjent av departementet, som blant annet skulle ha til formål å støtte hesteavlen. Denne loven ble opphevet i 2022, med ikrafttredelse 1. januar 2023, og virksomheten reguleres nå av lov om pengespill.
For historien om den andre store spillgrenen på hest, kan du lese mer i artikkelen om pengespill i Norge og om tippekupongens historie.
Norsk Rikstoto: alt hestespill samlet
Stiftelsen Norsk Rikstoto ble etablert 24. september 1982 av Det Norske Travselskap og Norsk Galopp, og har ansvar for alt hestespill og totalisatorspill i Norge. Fram til og med 1993 var Norsk Tipping operatør for totalisatorspillene; siden da har Norsk Rikstoto drevet spillene selv, blant annet de riksdekkende spillene V75, V4 og V5.
I 2024 hadde Norsk Rikstoto en omsetning på nær 3,2 milliarder kroner, og 87 prosent av det satsete beløpet kom via mobil og internett. Overskuddet – 494 millioner kroner i 2024 – fordeles uten søknad til Det Norske Travselskap (82 prosent), Norsk Galopp (9,2 prosent) og Norsk Hestesenter (5,8 prosent), og skal fremme hestesport, hestehold og norsk hesteavl.
Ved utgangen av 2024 fantes det 10 travbaner og 1 galoppbane i Norge. Antall kommisjonærer der spill kan leveres fysisk, var 655 i 2024, mot 1 644 i 2014 – et tydelig bilde av hvordan spillingen har flyttet seg fra banen til lomma.
Travbanene i Norge i dag
Utover Bjerke finnes det travbaner med totalisator på ni andre steder i landet: Bergen Travpark, Biri Travbane, Forus Travbane, Harstad Travpark, Jarlsberg Travbane, Klosterskogen Travbane, Momarken Travbane, Sørlandets Travpark og Varig Orkla Arena. Galoppsporten har sin hjemmebane på Øvrevoll i Bærum, drevet av Norsk Jockeyklub, stiftet i 1932.
Hestesportens hus ved Bjerkebanen, åpnet i 2003, huser hovedkontorene til Det Norske Travselskap, Norsk Rikstoto og Bjerke Travbane AS.
Kaldblodstraveren og dølahesten
Den norske kaldblodstraveren stammer fra de lettere typene av dølahesten. Dølahesten – også kalt gudbrandsdalshest og østlandshest – ble først definert som rase i 1859, og er en lavrektangulær, sterkbygd kjøre- og fritidshest med en stangmålshøyde på 148–155 cm.
Kaldblodstraveren fikk egen stambok i 1937 og offentlig stambokføring i 1965. Det er Norges største hesterase i antall, med cirka 12 000 kaldblodstravere, derav cirka 3000 aktive travere (2014). Dølahesten derimot har gått kraftig tilbake: fra godt over 100 000 dyr etter andre verdenskrig til cirka 3000 registrerte dølahester i 2016, og rasen regnes som sterkt utrydningstruet.
På 1970-tallet ble dølahestavlen sterkt influert av den lette kaldblodstraveren, men i dag er dølahest og norsk kaldblodstraver helt atskilte raser i avlsarbeidet. For å delta i travløp må hestene være sertifiserte med kontrollert avstamming ved blodtypetest av foreldre og avkom.
Hvordan finner du forfedrenes hester i kildene?
Hesteholdet til forfedrene dine kan faktisk stå i folketellingene. I folketellingen 1865 ble husdyrholdet registrert med forkortelser. Hester ble notert som «he», stort kveg som «ku», får som «få», geiter som «gj», svin som «sv» og rein som «re». Antallet sto som tall etter forkortelsen – «he2» betyr altså to hester på gården.
Tellingen 1865 inneholder også jordbruksopplysninger om utsæd, målt i tønner, knyttet til bostedene. Tellingen er skannet og søkbar i Digitalarkivet, med noen kjente mangler i originalmaterialet. Av folketellingen 1875 er bare deler tilgjengelig i søkbar form.
- Finn gården i tellingen: Søk opp forfedrene dine i folketellingen 1865 i Digitalarkivet, og noter deg tellingskretsen og bostedet.
- Les husdyrkolonnene: Se etter forkortelsene «he», «ku», «få» og «sv» med tall etter seg. Husk at skriften ofte er gotisk – har du problemer, kan du bruke guiden til gotisk skrift.
- Sammenlign over tid: Sammenlign husdyrholdet med opplysningene i andre tellinger og kilder. Gikk gården fra to hester til ingen, forteller det noe om mekaniseringen – eller om hesten ble solgt.
- Sjekk bygdeboka: Bygdebøker kan nevne hestehold, veddeløp og kjente hester i bygda.
Ofte stilte spørsmål
Når startet travsporten i Norge?
Det første regulære travløpet i Norge fant sted i 1832. Det Norske Travselskap ble stiftet i 1875, og den første landbanen ble anlagt på Slependen ved Oslo i 1870-årene. Før det ble mange løp gått på isbaner.
Når ble totalisatorspill lovlig i Norge?
Totalisatorspill ble regulert ved lov om veddemål ved totalisator av 1. juli 1927. Spillet ble første gang praktisert i Norge på Bjerke travbane i Oslo i 1928, med offisiell åpning 24. juni samme år.
Hva er forskjellen på dølahest og kaldblodstraver?
Kaldblodstraveren stammer fra de lettere typene av dølahesten, men er i dag en helt atskilt rase med egen stambok siden 1937. Dølahesten er en sterk kjøre- og fritidshest som nå regnes som sterkt utrydningstruet, mens kaldblodstraveren er Norges største hesterase i antall.
Kan jeg finne hestehold i folketellingene?
Ja. I folketellingen 1865 ble husdyrhold registrert med forkortelser, der «he» betyr hester. Antallet sto som tall etter forkortelsen, for eksempel «he2» for to hester. Tellingen er søkbar i Digitalarkivet, med noen kjente mangler i originalmaterialet.
Hvem styrer hestespillet i Norge i dag?
Stiftelsen Norsk Rikstoto, etablert i 1982 av Det Norske Travselskap og Norsk Galopp, har ansvar for alt hestespill og totalisatorspill i Norge. Fram til og med 1993 var Norsk Tipping operatør; siden da har Rikstoto drevet spillene selv, som V75, V4 og V5.
Kilder
- Folketellingen 1865 – Digitalarkivet / Arkivverket
- Lov om veddemål ved totalisator av 1. juli 1927 – Lovdata
- Travsport – Store norske leksikon
- Totalisatorspill – Store norske leksikon
- Norsk Rikstoto – Store norske leksikon
- Bjerke Travbane – Store norske leksikon
- Norsk kaldblodstraver – Store norske leksikon
- Dølahest – Store norske leksikon
- Bjerkebanen – lokalhistoriewiki.no
Endringslogg
- Publisert og kontrollert mot kildene som står oppført.
Ser du noe som er feil eller utdatert? Meld feil i denne guiden – rettelser blir ført inn her.