CArkivskuff C
Kilder og arkiv
Kirkebøker, bygdebøker, gravminner, skifter, eiendom og emigranter – hvor kildene ligger, og hvordan du får dem til å snakke.
Folketellingene gir deg øyeblikksbilder. Resten av livet finner du i andre kilder: kirkebøkene med dåp, konfirmasjon, vielse og begravelse, skifteprotokollene som viser hvem som arvet hva, pantebøkene som følger gården fra eier til eier, og emigrantprotokollene som viser hvem som reiste.
Det meste av det eldre materialet forvaltes av Arkivverket, og svært mye er skannet og lagt ut i Digitalarkivet. Begynn gjerne med guiden til kirkebøkene – de er den viktigste kilden for tiden før 1801 og årene mellom tellingene.
C1De viktigste kildene
-
Digitalarkivet: slik søker du – og finner det søket ikke viser
Digitalarkivet er et sentralt verktøy for norsk slektsforskning. Her får du oppskriften på personsøk, kildesøk og skannede kirkebøker – og hva du gjør når treffene uteblir.
Begynn her →
- Kirkebøker på nett: slik finner og leser du dem i Digitalarkivet Kirkebøkene er den viktigste kilden for norsk slektsforskning. Her finner du de skannede bøkene og lærer å lese dem.
- Ministerialbok og klokkerbok: forskjellen og hvorfor du bør sjekke begge To kirkebøker med samme innhold – ført av to ulike personer. Forstår du forskjellen mellom ministerialbok og klokkerbok, finner du flere forfedre.
- Bygdebøker: slik finner du bygdeboka for slekta (også gratis på nett) Bygdebøker gir deg oversikt over garden og alle familiene som bodde der. Her finner du riktig bok for slekta di – gratis på nett.
- Finn grav: slik søker du etter gravsteder og gravminner Gravsteiner kan fortelle navn, årstall og yrke – og er en viktig kilde for folk som døde for under 100 år siden. Slik finner du dem.
C2Eiendom, arv og rettsvesen
- Grunnbok og pantebøker: slik finner du historien til en eiendom Skjøter, kårbrev og pantobligasjoner forteller hvem som eide gården før deg. Slik finner du fram i grunnboka og de gamle pantebøkene.
- Skifteprotokoller: arveoppgjøret som kan avsløre hele familien Et skifte listet opp alt den avdøde eide – og navnga alle arvingene. Derfor er skifteprotokollene blant de rikeste kildene i norsk slektsforskning.
- Militære ruller: finn forfedre i legdsruller, kompaniruller og ekstraruller Militære ruller fra 1600- og 1700-tallet kan fortelle deg navn, alder, høyde og gård for forfedrene dine. Her er hva rullene inneholder og hvor du finner dem.
C3Hav, krig og utvandring
- Finn slekt som utvandret: emigrantprotokoller og amerikanske kilder Mellom 1825 og 1920 utvandret rundt 800 000 nordmenn til Nord-Amerika. Slik sporer du dem i norske og amerikanske kilder.
- Sjøfolk i slekta: sjømannsruller og mønstringsprotokoller Var oldefar til sjøs? Sjømannsrullene fra 1860–1948 forteller hvilke skip han seilte på, når han mønstret på og av, og hvilken stilling han hadde ombord.
- Krigsseilere: slik finner du slekt som seilte under andre verdenskrig Om lag 27 000 sjøfolk sto om bord i den norske handelsflåten da krigen brøt ut. Her er kildene som viser hvem slekta di var, og hvilke skip de seilte på.
- Andre verdenskrig i slekta: fanger, flyktninger og landssvik i arkivene 44 000 nordmenn satt i fangenskap under krigen, og 60 000 var flyktninger i Sverige. Slik finner du dem i arkivene – fra Fanger.no til Landssvikarkivet.
C4Aviser, kart, bilder og registre
- Gamle aviser: slik søker du i Nasjonalbibliotekets avisarkiv Nasjonalbiblioteket har digitalisert nesten hele sin avissamling. Her lærer du å søke smart – og hva avisa kan fortelle om slekta di.
- Historiske kart og gamle flyfoto: se gården slik den var Kart og flyfoto viser gården slik den var da forfedrene dine bodde der. Her er tjenestene som finnes – og hvordan du finner riktig eiendom.
- Gamle familiebilder: slik daterer og identifiserer du dem Et gammelt familiebilde uten navn er ikke en lukket bok. Formatet, fotografstempelet og klærne kan gi deg både år og personer.
- Arkivverket og statsarkivene: hva finnes hvor, og hvordan bestiller du? Det meste av Arkivverkets materiale ligger fortsatt i hyllene – ikke på nett. Her får du oversikten over hva Riksarkivet og statsarkivene har, og hvordan du bestiller innsyn.
- Fødselsnummer: slik er det bygget opp – og historien siden 1964 De seks første sifrene er fødselsdatoen, og det niende sifferet avslører kjønn. Men systemet er bare fra 1964 – og det forklarer mye for slektsforskere.