EArkivskuff E
Navn og slektskap
Hva er en tremenning? Hvorfor het oldefar noe annet enn faren sin? Slektskapsord, etternavn, gårdsnavn og navneskikker forklart.
Hva er forskjellen på en tremenning og en firmenning? Hvorfor het oldefar Hansen når faren hans het Hans Olsen? Og hvorfor skifter en hel familie etternavn når den flytter til en ny gård?
Norske navneskikker endret seg mye før navneloven kom på 1920-tallet, og det er en av de vanligste grunnene til at folk står fast i slektsforskningen. Her finner du slektskapsordene forklart – med en egen slektskapskalkulator – og guider til etternavn, gårdsnavn, fornavn og oppkallingsskikk.
E1Slektskapsordene
- Tremenning og firmenning: slik regner du ut slektskapet Tremenninger har felles oldeforeldre, og firmenninger felles tippoldeforeldre. Slik regner du ut hvor langt unna slektningen din er – og hva du kaller barnet av en tremenning. Begynn her →
- Søskenbarn, fetter og kusine: hva er forskjellen? Fetter og kusine er egentlig det samme slektskapet – bare med ulikt kjønn. Slik henger ordene sammen, og slik regner du ut hvor nær dere er i slekt.
- Grandtante og grandonkel: betydning og slektskap forklart Grandtante og grandonkel er besteforeldrenes søsken. Her får du forklart betydningen, forskjellen fra vanlig tante og onkel, og deres barns plass i slektstreet.
- Svoger og svigerinne: hvem er hva i svigerfamilien? Svoger og svigerinne har to betydninger hver. Her får du hele svigerfamilien forklart – inkludert ordet «svogerskap» og hvorfor det fortsatt betyr noe i norsk lov.
- Oldefar, tippoldefar og tipp-tippoldefar: navnene på generasjonene Rekken er enkel: far, farfar, oldefar, tippoldefar – og så bare legge på «tipp-». Her er hele systemet, antall personer per generasjon og omtrentlige fødselsår.
E2Etternavn og gårdsnavn
- Norske etternavn: opprinnelse, typer og de vanligste i dag Hansen, Johansen og Olsen topper listen. Men etternavnet ditt kan også peke mot en gård, en håndverker fra Tyskland eller en innvandrer – her er bakgrunnen.
- Patronymer, gårdsnavn og navneloven av 1923: slik fikk nordmenn faste etternavn Før 1923 skiftet etternavnet for hvert slektsledd: sønner het -sen og døtre -datter etter faren. Slik fungerte patronymene – og hva navneloven endret.
- Gårdsnavn: slik finner du betydningen og historien bak navnet Gårdsnavn er blant de eldste skriftlige minnene vi har i Norge. Her får du vite hvordan du finner betydningen – gratis, i Oluf Ryghs Norske Gaardnavne.
E3Fornavn og navneskikker
- Gamle norske navn: vanlige jentenavn og guttenavn på 1800-tallet Hva het forfedrene dine egentlig? Her er de vanligste jentenavnene og guttenavnene i Norge på 1800-tallet – og hva navnene forteller deg om slekta.
- Oppkallingsskikken: slik ble barna oppkalt – og hvordan det hjelper deg å finne slekt Da eldstesønnen skulle bære farfarens navn og eldstedatteren farmorens, ble navnene et kart over slekta. Lær mønsteret – og bruk det som spor i kirkebøkene.
- Navnestatistikk: slik finner du ut hvor mange som heter et navn Lurer du på hvor mange som heter det samme som deg? SSBs navnesøk gir svaret på et øyeblikk – og tallene kan fortelle mer enn du tror.