Navnestatistikk: slik finner du ut hvor mange som heter et navn
Vil du vite hvor mange som heter det samme som deg, eller om det rare etternavnet i slekta fortsatt finnes? Statistisk sentralbyrå (SSB) har et gratis navnesøk som dekker alle som er folkeregistrert i Norge, med statistikk tilbake til 1880. Her forklarer jeg hvordan søket fungerer – og hvordan du kan bruke navnetallene i slektsforskningen.
Kort svar
- SSBs navnesøk viser hvor mange i Norge som har et bestemt fornavn eller etternavn.
- Navn med fire eller flere bærere gir treff; navn med færre vises ikke av personvernhensyn.
- Statistikken går tilbake til 1880, og for de vanligste navnene får du en graf over populariteten over tid.
- Etternavn med 200 eller færre bærere er beskyttede etter navneloven – listen over disse er nyttig i slektsarbeid.
Slik fungerer SSBs navnesøk
Navnesøket på ssb.no er enkelt: Du skriver inn et navn og får opp hvor mange personer i Norge som bærer det – som fornavn, mellomnavn eller etternavn. Søket gjelder alle som er folkeregistrert i Norge, og statistikken strekker seg tilbake til 1880.
Alle navn med mer enn tre navnebærere gir treff. Har et navn færre enn fire bærere, oppgis det ikke – altså får du ikke vite om et navn har én, to eller tre bærere. Dette er gjort av hensyn til personvernet, og det gjelder både fornavn og etternavn.
Et tenkt eksempel: Du finner et uvanlig etternavn i kirkebøkene og lurer på om det fortsatt finnes. Søker du uten å få treff, vet du at navnet i dag har tre bærere eller færre – eller at det er helt borte.
Hva kan du søke på?
Søket dekker tre typer navn, og det er verdt å sjekke alle tre når du undersøker et navn:
- Fornavn: Hvor mange som har navnet som fornavn, fordelt på gutter og jenter.
- Etternavn: Hvor mange som bærer navnet som slektsnavn.
- Mellomnavn: Navn som brukes som mellomnavn – ofte en gammel slektslinje som er «gjemt bort» mellom for- og etternavnet.
For de vanligste fornavnene får du i tillegg en historisk graf som viser hvordan populariteten har utviklet seg over tid. Denne grafen er et av de mest nyttige verktøyene for slektsforskere.
Hvor vanlig er navnet ditt?
Noen tall fra navnesøket viser skalaen: I 2025 var Emma og Noah de mest populære navnene i Norge, begge tok steget til topps fra andreplass året før. Samme år fikk 386 jenter navnet Emma og 477 gutter navnet Noah (eller Noa).
Men navn som er populære hos nyfødte, er ikke nødvendigvis de vanligste i befolkningen. Det finnes 14 281 kvinner som heter Emma, mens 8 584 gutter heter Noah (eller Noa). Noah er altså svært populært blant nyfødte akkurat nå, men langt færre bærer navnet totalt.
Blant etternavnene topper Hansen listen med 52 135 bærere, fulgt av Johansen (49 405), Andersen (36 591) og Pedersen (34 686). Disse patronymene – sen-navnene – ble de vanligste faste slektsnavnene rundt år 1900. Vil du lese mer om hvorfor nettopp disse navnene dominerer, har jeg skrevet mer om norske etternavn og opphavet deres.
Navnetrender: hva navnet sier om alder
Navn går i bølger, og det kan du utnytte. Barn født i 2010 het typisk Emma, Linnea, Sara, Nora, Lucas og Emil. Besteforeldre født i 1947 het derimot typisk Anne, Inger, Kari, Jan, Per og Bjørn.
SSB har en interaktiv visualisering der du kan søke på et fornavn og se når personer med navnet mest sannsynlig er født, basert på statistikk fra 1945 til i dag. Har du et gammelt fotografi med et navn på baksiden, kan visualiseringen gi et første anslag om fødselsåret.
I Statistikkbanken kan du gå dypere med tabell 10467 («Fødte, etter jentenavn og guttenavn 1880–2018»). Der kan du finne navnets «typetall» – året da det var mest typisk for nyfødte å hete akkurat det. Eksempel: 1881 var typetallet for jentenavnet Anna, mens 1958 var typetallet for Anne, da 1 832 nyfødte jenter fikk navnet.
Beskyttede etternavn – en gullgruve for slektsforskere
Etter navneloven kan du ikke fritt skifte etternavn til et navn som 200 eller færre folkeregistrerte nordmenn har. Slike etternavn er beskyttede – de kan i utgangspunktet bare tas dersom alle som bærer navnet samtykker.
SSB publiserer en komplett liste over beskyttede etternavn. I navnesøket er navn merket med punktum (.) hvis de har 200 eller færre bærere i det aktuelle året – men de kan ha hatt flere tidligere. Navn som bare én eller to personer har, er konfidensielle og vises med prikker.
For slektsforskere er dette nyttig i to retninger: Har du et uvanlig etternavn i slekta, kan du sjekke om det er beskyttet – og dermed sjeldent. Og har du funnet et etternavn i gamle kilder, kan du se om navnet fortsatt er i live. Mer om bakgrunnen finner du i artikkelen om patronymer og navneloven av 1923.
Slik bruker du navnestatistikk i slektsforskningen
Navnestatistikk er ikke en kilde i seg selv – den forteller ikke hvem de enkelte navnebærerne er. Men den gir kontekst som gjør søkene i kildene mer treffsikre. Her er fire konkrete bruksområder:
- Anslå alder ut fra navn. Før du setter i gang med kirkebøkene, kan navnetrender gi et grovt anslag om fødselsår: Et barn født i 2010 het typisk Emma eller Lucas, mens en født i 1947 typisk het Anne eller Per. Sjekk gjerne mot kirkebøkene når du har et anslag.
- Vurder hvor uvanlig et navn er. Etternavnet Hansen krever langt mer arbeid enn et etternavn med 50 bærere. Sjeldne navn gjør søk i Digitalarkivet mye enklere, fordi trefflisten blir kort.
- Skille navnevarianter fra ulike navn. SSB regner i hovedsak hver skrivemåte som et eget navn – med unntak av navn med ikke-norske tegn, som slås sammen. I gamle kilder kan samme person være oppført med flere varianter – Kristoffer, Krestofer og Christopher. Les mer om dette i guiden om navnevarianter og søketriks.
- Skille personer med samme navn. Når flere i en familie har samme navn og patronymikon – for eksempel fem som alle heter Ola – må du legge til mer informasjon for å gjøre navnet entydig. Navnestatistikken kan hjelpe deg med å vurdere hvor vanlig navnet var i den aktuelle generasjonen.
Historiske navnelister utover SSB
SSBs statistikk er ikke den eneste kilden til navnetrender. SSBs nettside har også topp 50-lister for navn per tiår fra 1880, og på Universitetet i Bergens nettside ligger topp 100-navn for perioder fra 1850 til 1982. Til sammen gir disse listene et godt bilde av hvilke navn som var vanlige i en gitt periode.
Er du interessert i navnenes opphav og varianter, er Norsk personnamnleksikon av Kristoffer Kruken og Ola Stemshaug (2013) den fyldigste boken om navn brukt i Norge på mange hundre år. Den gir opplysninger om hvor og når navn har vært brukt. Du kan også utforske gamle norske navn på 1800-tallet her på Tidsbildet.
Hvorfor finnes ikke alle navn i søket?
I navnesøket vises ikke navn med færre enn fire bærere, av hensyn til personvernet. I Statistikkbanken undertrykker i tillegg SSB tabellceller basert på færre enn tre observasjoner, for å hindre at enkeltpersoner kan identifiseres, og små tall (1 eller 2) kan avrundes til 0 eller 3. Personopplysningsloven unntar dessuten statistikk fra regelen om rett til innsyn i enkeltopplysninger – du har altså ikke rett til å få vite hvem som bærer et bestemt navn, bare hvor mange de er.
Dette er samme tankegang som gjelder i slektsforskning generelt: Levende personers privatliv skal vernes. Har du ikke tenkt over hvor grensen går for egen deling, kan det være lurt å lese om slektsforskning og personvern.
Ofte stilte spørsmål
Kan jeg finne ut hvem som har et bestemt navn?
Nei. Navnesøket viser bare antall bærere, ikke hvem de er. Personopplysningsloven unntar statistikk fra retten til innsyn i enkeltopplysninger, så du kan ikke be SSB om navnelister over enkeltpersoner.
Hvorfor får jeg ikke treff på navnet mitt?
Det vanligste er at navnet har færre enn fire bærere i Norge. SSB oppgir ikke navn med tre eller færre bærere, av hensyn til personvernet. Det kan også være verdt å prøve alternative skrivemåter.
Dekker navnesøket også personer som er utvandret?
Nei, søket gjelder bare personer som er folkeregistrert i Norge i dag. For utvandrede slektninger må du bruke andre kilder, for eksempel de digitaliserte folketellingene som er søkbare i Digitalarkivet.
Hvor langt tilbake går navnestatistikken?
SSBs statistikk over fødte navn går tilbake til 1880. Absolutte tall for antall fødte med hvert navn finnes imidlertid først fra 1945; for tidligere år må du bruke andeler.
Hvor mange ulike navn finnes i Norge?
Antallet unike fornavn – der hver skrivemåte regnes som et eget navn – for personer bosatt i Norge var nesten 140 000 i 2024. Avhengig av tellingsmåte finnes det over 40 000 navn å velge mellom.
Kan jeg bruke navnestatistikk til å sjekke om et etternavn er beskyttet?
Ja. SSB publiserer en komplett liste over beskyttede etternavn – de med 200 eller færre bærere. I navnesøket er slike navn merket med punktum i det aktuelle året.
Kilder
- Navn – Statistisk sentralbyrå (SSB) – SSB
- Etternavn – SSB – Statistisk sentralbyrå (SSB)
- Heter du Hege? – SSB – Statistisk sentralbyrå (SSB)
- Tabell over etternavn – SSB – Statistisk sentralbyrå (SSB)
- Personopplysninger i statistikken – SSB – Statistisk sentralbyrå (SSB)
- Navneloven (lov 7. juni 2002 nr. 19) – Lovdata
- Historisk utvikling av etternavn og stedsnavn – Slekt og Data
- Navnetradisjoner (PDF) – Slekt og Data
Endringslogg
- Publisert og kontrollert mot kildene som står oppført.
Ser du noe som er feil eller utdatert? Meld feil i denne guiden – rettelser blir ført inn her.