Folketellinger
Tellingene er ryggraden i norsk slektsforskning. Her er hver av dem forklart: dato, innhold, feilkilder og søketips.
En folketelling er et øyeblikksbilde av befolkningen på én bestemt dag. For slektsforskere er de nominative tellingene – de som oppgir navn – uvurderlige: de viser hvem som bodde sammen, hva de het, hvor gamle de var og hva de levde av.
Norge har landsdekkende tellinger med navn fra 1801, 1865, 1875, 1891, 1900, 1910 og 1920. Tellingene er sperret i 100 år, så 1920-tellingen er den nyeste du kan søke i. Hver telling har sine særtrekk og feilkilder, og dem går vi gjennom én for én.
Vet du omtrent når en person levde, viser folketellingsfinneren hvilke tellinger du bør lete i. Usikker på kolonnene og forkortelsene? Les slik leser du en folketelling.
B1Tellingene med navn
| År | Tellingsdato | Kjennetegn | Guide |
|---|---|---|---|
| 1801 | 1. februar 1801 | Første telling med navn på alle | Les guiden → |
| 1865 | 31. desember 1865 | Første med fødested | Les guiden → |
| 1875 | 31. desember 1875 | Alle som var til stede ble talt | Les guiden → |
| 1891 | 1. januar 1891 | Over 2 millioner hjemmehørende | Les guiden → |
| 1900 | 3. desember 1900 | Århundreskiftet: 2,24 millioner | Les guiden → |
| 1910 | 1. desember 1910 | Full fødselsdato for alle | Les guiden → |
| 1920 | 1. desember 1920 | Ekteskapsdato og antall barn | Les guiden → |
B2Før og etter
- Manntallene 1664–1666: blant de eldste oversiktene over norske menn Manntallene 1664–1666 er blant de eldste manntallene i sitt slag i verden. Slik skiller prestenes og fogdenes lister seg – og slik bruker du dem i slektsforskningen.
- Folketellingene 1815–1855: tellingene uten navn – og hva du kan bruke dem til Mellom de navnerike tellingene i 1801 og 1865 ligger fem tellinger der folket bare ble talt. Men for enkelte prestegjeld finnes det likevel navnelister.
- Folketellingene 1930, 1946 og 1950: når blir de offentlige? Tellingene fra 1930, 1946 og 1950 er ikke søkbare på nett ennå. Men frigivelsesdatoene er fastsatt, og det finnes andre kilder som dekker mellomrommet.